Revidert nasjonalbudsjett

LinkedIn icon
articleCreated with Sketch.12. mai 2020

Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i dag, den 12. mai 2020. Som forventet er det ingen store endringer fra regjeringen, men dagens situasjon har gjort det nødvendig å følge opp enkelte corona-relaterte tiltak. Ellers er det enkelte endringer på mer allment nivå. Det mest overraskende er at regjeringen i en omtalesak skjerper tolkningen av omgåelsesregelen.

Bilde av stortinget.jpg

Redusert arbeidsgiveravgift mai og juni 2020

Regjeringen foreslår å redusere arbeidsavgiften med fire prosentenheter for tredje termin (mai og juni) 2020. Deler av Troms og Finnmark fylke, som nå har nullsats, vil få et tilskudd på fire prosent som kompensasjon. Bakgrunnen for tiltaket er Stortingets forslag om midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften fra 19. mars i år. Tiltaket skal virke som kompensasjon for virkningene av korona-pandemien.
 
I tillegg til at arbeidsgiveravgiften reduseres i tredje termin, utsettes også forfall for terminen til 15. oktober 2020. De foreslåtte tiltakene vil omfatte kommunale og private arbeidsgivere.

Utvidet opsjonsskatteordning for små oppstartselskaper

Dagens ordning med opsjonsordning for små oppstartselskaper foreslås utvidet. Ordningen utvides til å omfatte selskap med maksimalt 25 ansatte mot tidligere 12 ansatte, og med maksimalt kr 25 mill. i driftsinntekter og balansesum, mot tidligere kr 16 mill. Videre oppheves vilkåret om at den ansatte må ha vært ansatt etter 1. januar 2018, noe som antas å ville doble antallet ansatte som ordningen vil gjelde for. Endringene er betinget av godkjenning fra EFTA. Det er ikke foreslått endringer i de generelle reglene, som gjelder for opsjonsordninger for ansatte. Formålet med endringsforslaget er at det skal bli enklere å rekruttere og holde på ansatte. Vår erfaring hittil er at opsjonsordningen for små oppstartselskaper er lite anvendt og vi regner ikke med at det blir vesentlige endringer i dette. Behovet for endring av de generelle reglene er større. 

Midlertidig startavskrivninger på 10 % for maskiner mv.

Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig ordning med 10 % startavskrivning for saldogruppe d. I saldogruppe d inngår blant annet personbiler, traktorer, maskiner og andre redskaper. Ordningen er en del av tiltakene for å stimulere investeringer og skape vekst i økonomien etter virusutbruddet. Den nye ordningen innebærer at avskrivingssatsen det første året i levetiden for driftsmidlet i denne saldogruppen øker fra 20 % til 30 %. Det er bare lagt opp til at den økte avskrivningssatsen gjelder for driftsmidler som blir ervervet fra ordningen trer i kraft.

Avskrivning på skip

Stortinget ba i forbindelse med virusutbruddet om en midlertidig saldogruppe for nyinnkjøpte skip i nærtrafikk med 20 % avskrivning i stedet for 14 % i 2020. Regjeringen ønsker ikke dette, men foreslår dog en forskriftshjemmel slik at dette kan vurderes nærmere og eventuelt gjennomføres senere.

Egenendring for rederibeskattet selskap

Skatteforvaltningsloven gir den skattepliktige rett til å endre skattefastsettelsen tre år tilbake i tid. Regjeringen vil ha en regel for selskaper innenfor rederibeskatningsordningen som medfører at selskapet ikke kan bruke treårsfristen til å tre ut av rederibeskatningsordningen. Selskapet må bestemme seg innen fristen for skattemeldingen for det aktuelle året, slik rederibeskatningsreglene legger opp til.

Nye regler for utsatt betaling av skatt, avgift mv.

I forbindelse med virusutbruddet er det gitt regler om utsatt betaling av blant annet merverdiavgift, forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift. Regjeringen mener foretak med betalingsproblem som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene, fremdeles bør få adgang til utsatt betaling. Det er derfor foreslått å innføre nye og mer fleksible regler om betalingsutsettelse og å sette utsettelsesrenten ned fra 9,5 % til 6 %. Reduksjonen i rentesatsen vil gjelde i perioden 1. juli til 31. desember 2020. Ordningen vil gjelde uavhengig av om skyldneren har fått utsatt betaling eller ikke, da det ikke har vært mulig å avgrense ordningen til bare å gjelde de som har fått betalingsvansker etter virusutbruddet.

Økt minstegrense for eiendomsskatt

Etter dagens regler skal ikke eiendomsskatt kreves inn med mindre skatten overstiger kr 50 for den enkelte eiendommen. Grensen er satt for å sikre at innkrevingen av eiendomsskatten ikke er høyere for kommunen enn selve skatten. Selv om innkrevingskostnadene er blitt større, er ikke minstegrensen økt siden 1976. Regjeringen foreslår derfor at minstegrensen for utskriving av eiendomsskatt øker fra kr 50 til kr 200 fra og med skatteåret 2021.
 
I statsbudsjettet for 2020 ble det varslet om at den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsboliger skulle reduseres fra 5 til 4 promille fra og med 2021. Regjeringen varsler nå at endringen vil komme i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021, og at det tas sikte på å redusere satsen fra 2022.

Presisering av virkeområdet for omgåelsesreglen

Den skattemessige omgåelsesnormen ble lovfestet med virkning fra 1. januar i år. Under behandlingen i Stortinget la flertallet i finanskomiteen til grunn at omgåelsesregelen ikke skal benyttes for den type transaksjoner som ble benyttet i ConocoPhillips III-dommen fra 2014. I dommen ble et salg av fast eiendom gjennomført som aksjesalg for å få skattefritak etter fritaksmetoden. Høyesterett kom enstemmig til at transaksjonen ikke var omfattet av den ulovfestede omgåelsesnormen.
 
Etter dommen ble det etablert en praksis der omgåelsesnormen heller ikke ble benyttet når andre eiendeler enn fast eiendom og selve næringsvirksomheten ble overført på tilsvarende måte. I sine merknader presiserte ikke Finanskomiteen om også denne etterfølgende praksisen skulle gå fri fra omgåelsesregelen. Departementet har nå kommet med en klargjøring.

Etter departementets mening er det mye som taler for å fortolke komiteens merknader slik at omgåelsesregelen kan brukes på vanlig måte når annet enn fast eiendom overføres på tilsvarende vis som i ConocoPhillips III-dommen. Departementet viser til flere hensyn som taler for en slik løsning, og kommer på denne bakgrunn til at omgåelsesregelen derfor kan benyttes på vanlig måte for andre eiendeler enn fast eiendom.

Merverdiavgiftsfritak for dybdejournalistikk

Regjeringen foreslår å utvide merverdiavgiftsfritaket for aviser til også å omfatte dybdejournalistikk. Endringen legger til rette for at medier som driver med denne type journalistisk produksjon, kan utnytte mulighetene som ligger i elektronisk publisering, og omfattes av merverdiavgiftsfritak. Departementet legger opp til at det i forskriften blir fastsett at det med aviser menes redaktørstyrte medium som blir publisert en gang i uken eller oftere, og som er rettet mot allmennheten. I tillegg legger departementet opp til at avisen enten må ha bred journalistisk produksjon og publisere i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff fra ulike samfunnsområder, eller dyptgående journalistisk produksjon og publisere i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff fra et avgrenset samfunnsområde.
 
Forutsatt at endringen trer i kraft 1. juli, kan provenytap anslås til om lag kr 25 mill. påløpt og kr 15 mill. bokført i 2020.

Fortsatt redusert elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre

Regjeringen foreslår å oppheve Stortingets vedtak om å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre. Vedtaket er ikke iverksatt, i påvente av nødvendig avklaring med ESA om forholdet til statsstøttereglene. Usikkerheten og mangelen på forutsigbarhet som næringen opplever nå, er uheldig. Å ha andre avgiftssatser for kraft som går til kryptoutvinning enn for kraft som går til andre aktiviteter i samme datasenter, innebærer også vanskelige avgrensninger og fører til problemer med gjennomføring og kontroll.
Det anslås på usikkert grunnlag at endringen vil gi et provenytap på om lag kr 10 mill. i 2020.

Utsatt frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon

Kommuner, fylkeskommuner og private/ideelle virksomheter som har rett på merverdiavgiftskompensasjon har normalt korte frister for innlevering av melding om kompensasjon. For eksempel foreldes kravet for januar/februar allerede den 10. juni. Dersom fristen ikke overholdes, vil normalt kravet på merverdiavgiftskompensasjon være tapt. Ettersom de korte fristene skaper press på de kompensasjonsberettigede virksomhetene som pga. covid-19-situasjonen har blitt belastet med merarbeid, foreslås foreldelsesfristen for krav om merverdiavgiftskompensasjon for januar og februar 2020 utsatt til 31. august 2020.

Reduserte utgifter og kompensasjoner som følge av reduksjon i den lave satsen i merverdiavgiften

Som følge av covid-19-situasjonen ble den lave merverdiavgiftssatsen satt ned fra 12 til 6 % fra og med 1. april 2020 til og med 31. oktober 2020. Denne satsen gjelder for eksempel persontransport, overnatting, allmennkringkasting, tilgang til kino mv. Ved satsreduksjonen ble det ikke gjort justeringer i budsjettposter på utgiftssiden som blir påvirket av denne reduksjonen, slik som for eksempel for NRK-lisensen. Dette er nå foreslått justert ned.

Relaterte artikler

Relaterte fagområder

Ønsker du våre oppdateringer?

Ja, takk!

Vi i Ræder Bing brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.

Laster....