«Staten mot staten vol. II»; Tingretten gav Finansdepartementet medhold, men saken er anket

Rettstilstanden hittil

Siden 2015 har det vært oppfattet som usikkert om man vil bli innrømmet fradrag for merverdiavgift på transaksjonskostnader. Flere av sakene som har kommet i etterkant av den såkalte Telenordommen har bidratt til dette. De fleste av sakene har dreid seg om salg av aksjer (i eiendomsselskaper), ikke salg av eiendom direkte.

I en uttalelse i 2016 tilbakekalte Skattedirektoratet sine uttalelser om fradragsrett for merverdiavgift på kostnader pådratt i forbindelse med salg av eiendomsselskap og salg av eiendom. Skattedirektoratet ga her uttrykk for at det klare utgangspunktet fremover er at det ikke foreligger rett til fradrag for merverdiavgift på disse områdene.

Første gang i historien

Sommeren 2016 fattet Klagenemnda for merverdiavgift vedtak om omgjørelse av en sak som gjaldt salg av eiendomsselskap «ut av» fellesregistrering. Nemdas flertall mente at Skatteetaten hadde trukket for vidtrekkende konsekvenser av Telenordommen. Det var således grunnlag for fradragsrett i de tilfellene eiendomsselskaper som ble solgt eide eiendom som hadde vært brukt som driftsmiddel i avgiftspliktig utleievirksomhet.

Finansdepartementet var uenig i dette. For første gang i historien ble det derfor tatt ut søksmål mot den nye Skatteklagenemnda (som i mellomtiden hadde erstattet den tidligere Klagenemnda for merverdiavgift). Høsten 2017 led Skatteklagenemnda tap i tingretten. Og nemda valgte da ikke å anke saken videre.

Saksøkt igjen

I 2018 valgte Finansdepartementet på ny å saksøke Skatteklagenemnda. Denne gangen gjaldt søksmålet fem ulike saker og spørsmålet om fradragsrett for transaksjonskostnader ved direkte salg av eiendom. I samtlige av de fem sakene har eiendommene være brukt i selskapets avgiftspliktige (utleie)virksomhet.

Tingrettsdommen i saken ble avsagt 28. mai 2019 og vinnerpokalen ble gitt til Finansdepartementet. Det har nå blitt avklart at Skatteklagenemnda har anket dommen.

Vårt syn

Etter vårt syn er Skatteklagenemndas vedtak riktige, dvs. avgiftssubjektene skal ha rett til fradrag for merverdiavgift på pådratte transaksjonskostnader i de aktuelle sakene. Vi er derfor fornøyde med at Skatteklagenemnda har bestemt seg for å anke tingrettsdommen og rette opp i den uriktige tolkningen av gjeldende rettstilstand som har blitt lagt til grunn.

Etter vårt syn er nemndas konklusjoner i de fem sakene i samsvar med langvarig praksis på området. Dette gjelder i alle fall i tiden før Skattedirektoratets tilbakekallelse av sine uttalelser på området i 2016.

Så blir spørsmålet men hva med tiden etter 2016? Etter vårt syn stiller spørsmålet seg ikke noe annerledes for tiden etter 2016, enn for tiden før; Spørsmålet er fortsatt hva sier loven og hva sier de øvrige rettskildene på området. Videre er spørsmålet hva som er faktumet i den konkrete saken. Og til sist, hva blir subsumsjonen.

Ifølge lovens ordlyd skal et avgiftssubjekt ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer​ og tjenester​ som «er til bruk i den registrerte virksomheten». Dersom vi forutsetter at et selskap eier en eiendom, som det leier ut til avgiftspliktige leietakere, så er denne eiendommen nettopp selskapets «registrerte virksomhet». Det er dette selskapet driver med, altså avgiftsbelagt utleie av fast eiendom. Når selskapet har kostnader som gjelder den avgiftsbelagte virksomheten skal den ha fradragsrett for merverdiavgiften på disse. Dette gjelder også dersom selskapet mener at det kommersielt sett riktige er å avvikle den avgiftsbelagte virksomheten gjennom for eksempel et salg av eiendommen. At Skattedirektoratet av ukjente grunner plutselig bestemte seg for å tilbakekalle enkelte uttalelser i 2016 som støttet forannevnte tolkning av lovens ordlyd kan heller ikke endre på at lovens ordlyd fremdeles er det den er. Videre må en huske på at fradragsrett har blitt lagt til grunn som gjeldende rett i en rekke saker uten at spørsmålet har blitt prøvd fordi myndighetene ikke har etterberegnet avgiftssubjektene for denne lovforståelsen. Det riktige her er altså fradragsrett. La oss håpe at Høyesterett vil korrigere tingrettens uriktige konklusjon.

Les tidligere artikkel: Staten saksøker staten i nye avgjørelser om moms og transakjsonskostnader.