Viktig påminnelse om tariffavtalens ufravikelighet
I sommer avsa Agder lagmannsrett en dom som gjaldt forholdet mellom en individuell arbeidsavtale og en tariffavtale. Den individuelle arbeidsavtalen fastsatte en særaldersgrense på 60 år, mens den tariffbestemte aldersgrensen var 70 år. Lagmannsretten la til grunn at tariffavtalen fikk forrang og arbeidstakeren kunne dermed ikke gjøre den lavere aldersgrensen gjeldende. Det var heller ikke grunnlag for gjeninntreden i stilling eller erstatning til vedkommende. Saken stadfester prinsippet om tariffavtalens ufravikelighet, og viser at ved motstrid med bestemmelse i arbeidsavtalen vil tariffavtalens bestemmelse gå foran.
En operatør på 110-sentralen hadde tidligere vært brannmann, men aksepterte den nye stillingen siden han ikke lenger oppfylte de helsekravene som ble stilt for å kunne arbeide som røykdykker i brannkorpsets beredskapsavdeling. I den nye arbeidsavtalen hadde arbeidstakeren fortsatt særaldersgrense på 60 år, som han også hadde hatt som brannmann. Flere år senere viste det seg at den tariffbestemte aldersgrensen på 110-sentralen var 70 år.
Arbeidstakeren krevde prinsipalt gjeninntreden i sin tidligere stilling i beredskapsavdelingen. Søksmålet ble imidlertid reist flere år etter at arbeidstakeren hadde erklært at han ikke ønsket seg tilbake til denne stillingen. Søksmålsfristen i arbeidsmiljøloven § 17-4 var oversittet og deler av søksmålet ble derfor avvist.
Lagmannsretten gikk likevel inn og drøftet hovedspørsmålene i saken, og slo fast at det er tariffavtalen som setter rammene for hva som kan avtales i en individuell arbeidsavtale. Ifølge arbeidstvistloven vil en bestemmelse i en arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som begge parter er bundet av, være ugyldig. Dette kalles prinsippet om tariffavtalens ufravikelighet. Vilkår i en arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale vil dermed falle bort så lenge tariffavtalen eksisterer, og erstattes med den eller de aktuelle bestemmelsene i tariffavtalen, så lenge tariffavtalen ikke selv gir hjemmel for at den kan fravikes i arbeidsavtaler.
Subsidiært krevde arbeidstakeren erstatning for tapet han led som følge av at særaldersgrensen på 60 år ikke kunne gjøres gjeldende. Lagmannsretten la imidlertid til grunn at et tap som følge av et tariffstridig, og dermed ulovlig, forhold ikke er erstatningsrettslig vernet. Til tross for at det kan tenkes situasjoner hvor det å nekte erstatning kan fremstå urimelig, vil hensynet til den enkelte arbeidstaker vike til fordel for tariffavtalens funksjon. Et sentralt formål med tariffavtalene er at de skal fastlegge like lønns- og arbeidsvilkår og dermed hindre konkurranse om dette. Å akseptere avtaler i strid med tariffavtaler vil undergrave dette formålet.
Relaterte artikler
- Arbeidstid 4: Diverse spørsmål om arbeidstid
- Innstrammingene i innleiereglene er ikke direkte i strid med EØS-avtalen
- Arbeidsgivers sosiale arrangementer - Julebord!
- Heving av arbeidsforhold
- Virksomhetsoverdragelse
- Forslag om å avvikle adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser
- Arbeidstid del 3
- Forslag om innstramning i adgangen til midlertidig ansettelser for praksisarbeid
- Hvordan beregner vi sykepenger – i arbeidsgiverperioden og etterpå?
- Hva skal til for at arbeidstaker har rett til sykepenger?
Relaterte fagområder
Ønsker du våre oppdateringer?
Ja, takk!
Vi i Ræder Bing brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.