Budsjettforliket: innstramming i utflyttingsskatten

Innstramming av utflyttingsskatten

Det regjeringsoppnevnte skatteutvalget skal levere sin innstilling 16.desember og det var ventet at utvalget ville vurdere utflyttingsreglene. Men regjeringen og SV hadde ikke tid til å vente på skatteutvalgets innstilling, og vil i stedet umiddelbart stramme inn reglene om utflyttingsskatt for å sikre at urealiserte aksjegevinster opparbeidet i Norge frem til utflyttingstidspunktet faktisk skattlegges i Norge.

Etter dagens regler bortfaller utflyttingsskatten for fysiske personer hvis skattyteren ikke har realisert aksjen eller andelen innen fem år etter utflytting. Regjeringen opphever dagens tidsbegrensning på fem år med umiddelbar virkning, slik at regelen omfatter alle utflyttinger fra og med 29. november 2022. 

Videre utvides dagens regler slik at overføring av aksjer til alle nære slektninger som er bosatt i utlandet vil utløse utflyttingsskatt. Tidligere gjaldt dette bare dersom man overførte aksjer til ektefelle bosatt i utlandet. Også her gis regelen virkning for overføringer fra og med 29. november.

Regjeringen varsler at de ønsker å utrede utflyttingsskatten ytterligere. Etter dagens regler er det mulig å søke skattebetalingsutsettelse dersom det stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen frem til aksjene realiseres.

Økt skatt på primærboliger

Etter dagens regler formuesverdsettes boliger med verdi over 10 millioner til 50 pst av markedsverdien. I budsjettforliket foreslås at primærboliger med verdi over 10 millioner skal formuesverdsettes til 70 pst av markedsverdien. Primærboliger med verdi under 10 millioner formuesverdsettes til 25 pst av markedsverdien.

Kutt i BSU - ordningen

Som del av budsjettforliket kuttes skattefradraget i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU-ordningen) fra 20 pst til 10 pst.

Det settes av midler til åpenhetsregister

Regjeringen setter av midler til drift og videreutvikling av register for reelle rettighetshavere (åpenhetsregister). Registeret gjelder først og fremst eiere av eiendom. Et slikt register vil ikke gi full innsikt i eierskap, da det tas sikte på at registeret skal ha oversikt over eiere med direkte eller indirekte eierskap på mer enn 25 pst av eierandelene i det registreringspliktige selskapet eller kan stemme for mer enn 25 pst av stemmerettighetene. I så fall skal den bakenforliggende fysiske person identifiseres og fremkomme av registeret.

Verdipapirfond og pensjonsfond faller utenfor (dvs. for disse fondene er det ikke krav om at enkeltpersoner skal identifiseres).

Les også  'Ingen bomber i statsbudsjettet 2023' fra 06.10.22