Høringsnotat: Forslag til endringer i særregelen for beskatning av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet

Etter skatteloven 2-1 (10) kan en skattyter som er skattemessig bosatt i Norge, og som har et arbeidsforhold i utlandet på over 12 måneder, slippe å betale skatt til Norge for lønnsinntekt opptjent under arbeidsforholdet.

Fritaket gis i form av en skattenedsettelse og går ut på at skattyter kan kreve den samlede skatten satt ned med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekten i Norge.

Vilkårene for nedsettelse er at:

• Det dreier seg om et arbeidsopphold utenfor Norge
• Oppholdet må ha minst tolv måneders sammenhengende varighet
• Norge må ikke, i skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst, ha eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten
• Den ansatte må ikke oppholde seg i Norge i mer enn det tillatte antall dager i løpet av utestasjoneringsperioden, p.t. 6 dager pr. måned

Etter gjeldende rett skal tillatt antall oppholdsdager vurderes med utgangspunkt i den totale perioden som utenlandsoppholdet varer. Denne kan strekke seg over mange år. Selv om skatteetaten i praksis har akseptert nedsettelse basert på dokumentasjon fra arbeidsgiver om forventet lengde og kopi av arbeidskontrakt, kan det i en del tilfeller ta lang tid å få avklart om regelen faktisk kommer til anvendelse.

Departementet foreslår derfor å endre regelen slik at tillatte oppholdsdager i Norge beregnes innenfor hvert inntektsår. Dette gjør vurderingen enklere og mer forutsigbar, men samtidig mindre fleksibel enn tidligere.

Av samme grunn forslås endringer i reglene om når arbeidsopphold hovedsakelig skal anses å finne sted utenfor andre staters territorium (slik inntekt er ikke omfattet av fritaksbestemmelsen). Også her foreslås det at vurderingen skal foretas innenfor hvert inntektsår og ikke ut fra hele oppholdet lengde.

Finansdepartementet foreslår også at fordeler fra opsjoner i arbeidsforhold ikke lenger skal omfattes av ettårsregelen. Dette innebærer at slike inntekter ikke lenger vil omfattes av skattefritaket i skatteloven § 2-1 tiende ledd, og istedenfor skal beskattes etter skattelovens alminnelige regler.

Bakgrunnen for denne innstrammingen er å unngå utilsiktede incentiver med tildeling av opsjoner mens ansatte oppholder seg utenlands. Det er også vist til at regelen kan by på EØS-rettslige utfordringer ved at skattytere som er skattemessig bosatt i Norge, kan oppnå fullstendig eller delvis skattefrihet i Norge for opsjonsinntekter knyttet til et arbeidsforhold i utlandet (også etter arbeidsforholdet i utlandet har opphørt), mens tilsvarende fordelaktige beskatning er ikke er mulig for skattytere som i utgangspunktet ikke er skattemessig bosatt i Norge, men som flytter hit med allerede tildelte ansattopsjoner og deretter blir globalskattepliktige.

Høringsfristen er satt til 10. august 2022