Mistenkt – død eller levende: Om å bli krenket i true crime

Lovlige og ulovlige ærekrenkelser

Reglene om ærekrenkelse, som finnes i skadeserstatningsloven, skal beskytte den enkelte mot urettmessige angrep på ens ære, rykte eller omdømme. Vernet begrunnes ofte med hensynet til den person som ytringen rammer, vern av menneskeverdet og ivaretakelse av en sivilisert offentlig samtale. Ærekrenkelser er ikke lenger straffbare, men kan bli møtt med erstatningskrav.

Ikke alle ærekrenkelser er ulovlige. Ytringer, som også inkluderer handlinger og fremstillinger, er ærekrenkende hvis de objektivt sett er egnet til å svekke noens ære eller omdømme. Påstander om at noen har gjort en kriminell handling vil typisk være ærekrenkende, for eksempel dersom en film fremstiller en identifiserbar person som mulig gjerningsmann.

En ærekrenkende ytring kan imidlertid være lovlig etter en konkret avveining mot ytringsfriheten. Enkelt sagt er en sann, ærekrenkende ytring ofte lovlig. Også andre hensyn kan spille inn i vurderingen av ytringens lovlighet, herunder om den krenkede har fått imøtegå ytringene, graden av allmenn interesse, og om det var gode grunner for å fremsette ytringen.

Ærekrenkelser i film og TV

Reglene om ærekrenkelse innebærer at man må trå varsomt når man baserer film og TV-serier på virkelige menneskers liv. Vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å finne eksempel på det. Netflix-serien «Den usannsynlige morderen» ble nylig saksøkt for ærekrenkelser av personen som i serien utpekes som gjerningsmann i drapet på Olaf Palme.

Dersom en person fremstilles som mistenkt i eksempelvis korrupsjonssaker, drapssaker eller andre forbrytelser, kreves det tilstrekkelig sannhetsbevis for fremstillingen. Det betyr ikke at vedkommende må være dømt for handlingen, og true crime baserer seg jo ofte på nettopp de uløste mysterier. Likevel er det slik at jo grovere beskyldninger, jo mer kreves av sannhetsbevis, og det essensielle er «research», «research», «research». Videre må produsent gi personer som utsettes for angrep mulighet til å imøtegå angrepene så langt det lar seg gjøre.

Graden av allmenn interesse spiller også inn. Ytringsfriheten er vid i saker med stor samfunnsinteresse. Også saker innenfor det personlige området kan ha allmenn interesse, for eksempel dersom det dreier seg om å hindre grove overgrep eller lignende. Mannen bak det populære konseptet Bikram-yoga ble i en dokumentarfilm fra 2019 anklaget for seksuelle overgrep til tross for at han, så vidt artikkelforfatteren er kjent med, fortsatt er på frifot og aldri ble dømt for handlingene.

Kan man ærekrenke en død person?

Mange eldre, uløste kriminalsaker dukker opp igjen etter flere år – både i politiets saksmapper og på skjermen. Kanskje er det nye DNA-spor eller andre bevis som gjør at sakene tas opp igjen, og blir gjenstand for ny oppmerksomhet. I noen tilfeller lever ikke lenger den tidligere mistenkte – eller kanskje oppstår mistanken etter personen sin død. Den antatte gjerningsmannen fra den svenske serien om Palme-drapet døde for over 20 år siden. Kan fremstillingen være ærekrenkende i slike tilfeller?

I Norge er avdøde personer til en viss grad beskyttet mot ærekrenkelser. Det følger av loven at hvis den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste. Hvem som anses som avdødes «nærmeste» er opplistet i straffeloven, og inkluderer blant annet ektefelle, slektninger i direkte linje og søsken (samt deres ektefeller) stesøsken, fosterforeldre, forlovede mv.

Er det fritt frem å ærekrenke avdøde etter 15 år?

Etter 15 år legger loven opp til at de nærmeste ikke lenger kan kreve oppreisning på vegne av avdøde. Hensynet til ytringsfriheten, historieskriving og samfunnsinteressen underbygger at man bør kunne omtale for lengst avdøde personer uten risiko for å bli møtt med ærekrenkelsessøksmål fra perifere etterkommere. Hensynet til den person som ytringen rammer, gjør seg i mindre grad gjeldende når vedkommende for lengst har gått bort. Uansett må en viss grad av varsomhet og forankring i fakta kunne kreves. Videre vil andre regler og retningslinjer, herunder presseetikken, kunne sette ytterligere skranker.