Nye lovforslag på arbeidsrettsområdet: klargjøring av arbeidstakerbegrepet og styrking av ansattes rettigheter i konsernforhold

Overordnet kan lovforslagene oppsummeres slik:

• Arbeidstakerbegrepet: Forslag om klargjøring av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven
• Arbeidsgiveransvar i konsern: Forslag om utvidelse av ansvaret for enkelte arbeidsgiverfunksjoner i konsernselskaper
• Midlertidige ansatte: Forslag om at midlertidige ansatte gis rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende ansettelse, uavhengig av grunnlaget for midlertidigheten.
• Kollektive ordninger knyttet til arbeidsmiljøet: Forslag om endringer i de kollektive ordningene for verneombud og arbeidsmiljøutvalg
• Drøftingsplikter: Forslag om endringer i reglene om drøfting i forbindelse med ansettelser og andre tilknytningsformer til arbeidskraft

Klargjøring av arbeidstakerbegrepet

Det har vært en økt bruk av andre tilknytningsformer i arbeidslivet enn faste ansettelser de senere år, f.eks. gjennom bruk av tjenestekjøp fra oppdragstakere og konsulenter. Mange er som følge av dette i en slags juridisk «gråsone» mellom arbeidstaker og oppdragstaker. For å klargjøre når man opptrer som arbeidstaker fremover, foreslår Regjeringen en presisering av arbeidstakerbegrepet i loven. Det foreslås videre at sentrale momenter for klassifiseringen – som er utformet i forarbeider og rettspraksis – tas inn i lovteksten. Målet er å gjøre det tydeligere når arbeidsmiljøloven skal gjelde, og at både arbeidsgivere og arbeidstakere skal få et klarere og mer brukervennlig regelverk.

Det foreslås videre en ny presumsjonsregel knyttet til grensen mellom arbeidstakere og oppdragstakere. Etter forslaget skal avtalen anses å etablere et arbeidsforhold, med mindre oppdragsgiver gjør det «overveiende sannsynlig» at det dreier seg om et oppdragsforhold. Dette vil innebære en endring i både bevisbyrderegler og beviskrav sammenlignet med dagens rettstilstand, og tilsier at arbeidsgivere bør skjerpe rutinene og dokumentasjonen ved etablering av nye oppdragstakerforhold. 

Styrking av rettigheter og vern i konsern

Regjeringen forslår videre at ansvaret for noen arbeidsgiverfunksjoner skal gjelde for alle selskap som inngår i et konsern. Bakgrunnen for dette er at svært mange ansatte i dag jobber i konsernselskaper, og at en rekke beslutninger av betydning for de ansatte ofte tas av andre enn arbeidsgiverselskapet. Forslagene følger opp det såkalte «Fougner-utvalgets» anbefalinger om tiltak for å styrke den norske arbeidslivsmodellen og dets grunnprinsipper.

Lovforslagene er for det første knyttet til arbeidstakerens stillingsvern, i den forstand at de ansatte skal få utvidede rettigheter til annet passende arbeid og fortrinnsrett ved nedbemanning. Selskap som er en del av et konsern skal altså ha plikt til å både tilby annet passende arbeid, og gi fortrinnsrett til ny stilling, på tvers av selskapsgrenser innenfor konsernet ved nedbemanninger. Pliktene er imidlertid sekundære, slik at arbeidsgiver først skal undersøke om det finnes annet passende arbeid eller ledige stillinger i arbeidsgiverselskapet.

I tillegg har Regjeringen foreslått regler om informasjon og drøfting i konsern. Mer konkret foreslås det at det i konsern med minst 50 ansatte skal etableres rammer for samarbeid, informasjon og drøfting mellom konsernselskapene og dets tillitsvalgte/ansatte, og særlig får dette betydning i forbindelse med planer som kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere av selskapene. Samlet sett skal lovforslagene styrke ansattes rettigheter og vern i forbindelse med omstruktureringer i konsern.

Rett til fast ansettelse etter tre år

Etter dagens regler for midlertidige ansettelser, er det ulike tidsgrenser for når en midlertidig ansettelse gir rett til fast jobb i virksomheten arbeidstaker er midlertidig ansatt i. For vikariater hvor vikaren arbeider i stedet for en annen eller andre, har arbeidstaker etter dagens regler rett på fast ansettelse ved sammenhengende midlertidig ansettelse i mer enn tre år. For ansatte som utfører prosjektarbeid, bistår i arbeidstopper eller avhjelper sesongmessige svingninger, kreves det imidlertid at den midlertidige ansatte har vært sammenhengende ansatt i mer enn fire år. Regjeringen foreslår nå å endre på dette, slik at midlertidige ansatte skal ha rett til fast ansettelse i virksomheten ved ansettelse i mer enn tre år, uansett grunnlaget for hvorfor arbeidstaker var ansatt midlertidig.

Forslag om endringer i kollektive ordninger og drøftelsesplikter

Endelig foreslår Regjeringen også enkelte endringer i reglene for verneombud og arbeidsmiljøutvalg, samt for reglene om drøfting i forbindelse med ansettelser. Blant annet er det foreslått å senke terskelen for når det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg (AMU) fra 50 til 30 ansatte, og at det skal opprettes verneombud i alle virksomheter med minst fem ansatte, mot dagens krav som er 10.

Når det gjelder drøftelsesplikter er det foreslått å utvide dagens plikter til å drøfte ved bruk av deltidsansatte, midlertidige ansettelser og innleie, til å omfatte også bruk av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen.

Samlet sett er målet med disse endringsforslagene blant annet å hindre tilknytningsformer der formålet er å omgå arbeidsgiveransvaret, i tillegg til at de bygger opp under partssamarbeidet.

Hva innebærer lovforslagene for virksomheter fremover?

Dersom lovforslagene blir vedtatt, er det flere tiltak vi særlig vil anbefale for å tilpasse rutiner og dokumentasjon til de nye reglene. Det vil bl.a. være viktig å oppdatere rutiner for drøftelser med ansatterepresentanter, både i konsernselskaper og ved bruk av andre tilknytningsformer til arbeidskraft enn faste ansettelser. I konsernselskaper vil det også bli nødvendig å etablere nye rutiner for gjennomføring av nedbemanninger, samt å oppdatere oppsigelsesbrev og annen dokumentasjon slik at de ivaretar de nye kravene om fortrinnsrett og rett til annet passende arbeid på tvers av selskapsgrenser. Endelig bør arbeidsgivere følge opp midlertidige ansatte med hensyn til den nye foreslåtte tre-årsregelen, samt foreta en gjennomgang av rutiner og avtaleverk/maler knyttet til bruk av selvstendige oppdragstakere/konsulenter.

Lovforslaget kan leses i sin helhet her