Skatteetaten innskjerper kjente incentivordninger for ansattes aksjekjøp

Avvikling av ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer

I forbindelse med budsjettet for 2022 avviklet Støre-regjeringen ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer, med virkning fra 1. januar 2022. Maksimal skattefri fordel av slik underkurs var 7500 kroner for inntektsåret 2021. Ikke det store beløpet, men likevel en gunstig mulighet for ansatte til å ta del i arbeidsgiverselskapets verdiutvikling.

 

Verdsettelse etter «naken inn – naken ut- prinsipp» aksepteres ikke lenger

I en prinsipputtalelse på nyåret gir direktoratet uttrykk for at det ikke lenger er akseptabelt å la ansatte erverve og selge aksjer etter prinsipper som avviker fra markedsverdien på tidspunkt for hhv. erverv og realisasjon. Tidligere har det vært praksis for at den ansatte ikke anses å ha mottatt en fordel på ervervstidspunktet dersom kjøpesum og salgssum for en aksje fastsettes etter de samme «prinsippene». Dette har i praksis vært omtalt som en «naken inn – naken ut – modell».  Et slikt prinsipp har for eksempel vært kjøp av aksje til x % av bokførte verdier i selskapet på ervervstidspunktet og tilbakesalg til selskapet ved avslutning av arbeidsforholdet til samme % av bokførte verdier på tilbakesalgstidspunktet. At prinsipper som avviker fra markedsverdi skal kunne legges til grunn for vurderingen av om det foreligger underpris på aksjene aksepteres ikke lengre av skattemyndighetene. I den grad den ansatte erverver aksjer til en pris som er lavere enn markedspris, så anses det å foreligge en skattemessig fordel som skal lønnsbeskattes hos den ansatte. Dette innebærer også at det skal det skal betales arbeidsgiveravgift av fordelen. Dette begrunnes fra skatteetaten med at en uavhengig part ikke ville oppnådd de samme betingelser ved erverv av aksjene. Når den ansatte ved erverv av aksjene får rett til utbytte uten at det betales fullt vederlag for denne retten, legger skatteetaten til grunn at den ansatte har mottatt en verdi som utgjør en skattepliktig fordel.

Fordelen ved ansattes kjøp av aksjer til underpris skal føres til inntekt det året aksjene mottas.

Ettersom fordelen i form av underpris skal skattlegges på ervervstidspunktet vil det som hovedregel ikke være aktuelt å beskatte senere avkastning på aksjene som lønn. Utbytteutdeling etter at den ansatte er blitt eier av aksjen behandles som aksjeinntekt og skal ikke skattlegges som lønn.

Se skatteetatens uttalelse her:

https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/ansattes-erverv-av-aksjer---sporsmal-om-det-foreligger-en-underpris/

 

Skatteetaten aksepterer ikke lengre Kruse Smith modellen

Høyesterett avsa i 2000 en dom som innebar en aksjeinsentivmodell der den ansatte betalte en andel ved erverv av aksjen og at resterende del av kjøpesummen ble gjort opp ved realisasjon av aksjen. Differansen mellom det som ble betalt ved ervervet og markedsverdien på aksjen ble ansett som et lån /et betinget vederlag. Høyesterett kom til at det ikke var tvilsomt at de ansatte måtte anses som aksjonærer i selskapet fra tegningstidspunktet, selv om kapitalrisikoen ikke knyttet seg til hele markedsprisen på ervervstidspunktet. I den aktuelle saken kom Høyesterett til at gevinsten ved realisasjon måtte anses som kapitalinntekt og ikke arbeidsinntekt.

Praksis har etter høyesterettsdommer tidlig på 2000-tallet gjennom 22 år utviklet seg blant annet gjennom både publiserte og upubliserte bindende forhåndsuttalelser fra skattemyndighetene, og i juridisk teori. Skatteetaten har frem til 1. januar i 2022 i mange saker lagt til grunn at den ansatte ikke skal skattlegges for underpris ved erverv av aksjene dersom incentivordningen baseres på en Kruse Smith modell. Det har vært forutsatt at det skal betales markedsmessig rente på lånet. Det har videre vært akseptert fra skatteetatens side at arbeidsgiver kunne ta en del av nedsiderisikoen i forhold til aksjenes verdiutvikling, ved ettergivelse av den del av lånet som oversteg markedsverdien ved realisasjon av aksjen. Den delen av lånet som ble ettergitt skulle i så fall anses som en fordel og skattlegges som lønn hos den ansatte. Det utløste i så fall også arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver. 

I Skattedirektoratets prinsipputtalelse anses ikke lenger restvederlaget som et reelt lån dersom det er avtalt klausuler som begrenser den ansattes tapsrisiko ved investeringen, f.eks. bestemmelser om hel eller delvis ettergivelse dersom nærmere angitte begivenheter inntrer. Skattedirektoratet legger til grunn at når det er avtalt at restvederlaget ikke skal betales med mindre den ansattes gevinst på aksjene minst dekker betalingsforpliktelsen, kan det ikke sies å foreligge en ubetinget betalingsforpliktelse. Etter Skattedirektoratets syn vil det da ikke foreligge et lån i skattemessig forstand. Konsekvensen av dette blir at restvederlaget ikke anses som en del av betalingen på ervervstidspunktet og at differansen mellom det som betales og markedsverdien skal skattlegges som lønn.

Etter tidligere praksis skulle arbeidsgivers eventuelle ettergivelse av differansen mellom arbeidstakers lån og markedsverdien på aksjene på realisasjonstidspunktet fordelsbeskattes. Denne skattleggingen skulle skje i realisasjonsåret.

Skattedirektoratet anser at det vil foreligge et lån dersom den ansatte har fått eierskap til aksjene med en forpliktelse til å betale resterende del av kjøpesummen på et senere tidspunkt. Det kan foreligge et lån selv om restvederlaget først skal gjøres opp ved realisasjon av aksjene.

Skattedirektoratets uttalelse innebærer for det første en skjerpet beskatning ved at differansen mellom det som betales og markedsverdien skal skattlegges som lønn.  I tillegg vil beskatningstidspunktet bli fremskyndet til ervervstidspunktet. For arbeidstakere som inngår slike avtaler, skal altså differansen mellom markedsverdi og det det ansatte betaler for aksjen skattlegges som lønn, uavhengig av hvordan aksjene utvikler seg. Det avgjørende er om arbeidsgiver har avtalt å påta seg en risiko for å dekke et eventuelt tap på aksjen frem til realisasjonstidspunktet.

Fordelen ved ansattes kjøp av aksjer til underpris skal føres til inntekt det året aksjene mottas.

Ettersom fordelen i form av underpris skal skattlegges på ervervstidspunktet vil det som hovedregel ikke være aktuelt å beskatte senere avkastning på aksjene som lønn. Utbytteutdeling etter at den ansatte er blitt eier av aksjen behandles som aksjeinntekt og skal ikke skattlegges som lønn.

Se skatteetatens uttalelse datert 1. januar 2022 her:

https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/skattemessig-vurdering-av-aksjeincentivmodell/

 

Hva kan en vente seg fra skattemyndighetene fremover?

For de arbeidsgivere og ansatte som har bedt om og senere påberopt seg bindende forhåndsuttalelser vil det ikke være grunn til bekymring. Skatteetaten er bundet av de bindende forhåndsuttalelser de gir i konkrete saker.

Mange arbeidsgivere og arbeidstakere som har inngått slike incentivordninger og basert seg på en festnet praksis lurer nå på hva de kan vente seg fra skatteetaten. Det foreligger en langvarig praksis og aksept fra skatteetaten av incentivordninger basert på «Kruse Smith- modeller» og «Naken inn- naken ut- modeller». Vi mener gode grunner taler for at skatteetatens uttalelser derfor bare vil gjelde fremover og at skatteetaten ikke vil gå bakover i tid og ta opp endringssaker. Vi forventer at skatteetaten forstår behovet for forutsigbarhet og ro hos de som har inngått avtaler og oppfordrer etaten til å gi tydelig uttrykk for at det ikke er grunn til å miste nattesøvn på grunn av de to prinsipputtalelsene.