ESA fastholder at de norske innleiereglene bryter med EØS-retten – åpner tilsynssak.

Den 1. april i år innførte regjeringen nye regler for innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Blant endringene som ble innført ble det bestemt å oppheve adgangen til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak ved arbeid av såkalt «midlertidig karakter». Det ble også nedlagt et totalforbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Det uttalte formålet med lovendringene var å stimulere til flere faste ansettelser, og med dette sørge for et tryggere arbeidsliv hvor arbeidstakere har mer innflytelse over egen arbeidshverdag. 

Reglene fanget fort oppmerksomheten til Eftas overvåkingsorgan (ESA), som i brev til norske myndigheter den 10. februar stilte en rekke kritiske spørsmål til den EØS-rettslige vurderingen av lovendringene. Spørsmålene knyttet seg i all hovedsak til hvordan norske myndigheter hadde begrunnet de vedtatte regelendringene, og om det i den forbindelse hadde blitt innhentet informasjon om de antatte virkningene av innstrammingene man ønsket å innføre.

Spørsmålene fra ESA ble besvart av norske myndigheter, som i brev av 5. mai 2023 fastholdt at de vedtatte innstrammingene er forenlige med reglene i EØS-avtalens hoveddel og EUs vikarbyrådirektiv.

Etter å ha lest gjennom svaret fra norske myndigheter har ESA nå bestemt seg for å åpne sak mot Norge. Arbeids- og inkluderingsdepartementet mottok den 19. juli et såkalt «letter of formal notice» fra overvåkingsorganet. Her konkluderer ESA med at de nye innleiereglene er i strid med både EØS-avtalens restriksjonsforbud og reglene i vikarbyrådirektivet. Mange virksomheter lurer nå på hva som skjer videre i prosessen, og hvilken betydning ESAs åpningsbrev har for de norske reglene.

Hva skjer med de norske reglene?

Oversendelsen av et «letter of formal notice» er i første omgang bare et nytt steg i dialogutvekslingen mellom norske myndigheter og ESA. Norske myndigheter har i første omgang fått to måneder til å komme med et tilsvar til ESAs åpningsbrev. ESA vil deretter vurdere om de skal gi en såkalt grunngitt uttalelse, hvor det vil redegjøres nærmere for deres endelige syn på saken. Dette vil i så fall være et varsel om at ESA mener at EØS-retten er brutt, og at det kan bli tatt ut traktatbruddssøksmål for EFTA-domstolen dersom reglene ikke endres.

Så lenge norske myndigheter ikke retter seg etter ESAs merknader, vil innstrammingene i innleiereglene gjelde slik de er vedtatt av Stortinget. Først dersom EFTA-domstolen skulle konkludere med at reglene er i strid med EØS-avtalen, vil reglene kunne bli satt til side. I mellomtiden vil virksomheter på det norske markedet måtte forholde seg til de vedtatte innstrammingene i innleieregelverket.

Hvorfor mener ESA at de norske reglene bryter med EØS-retten?

Innstrammingene som ESA er særlig kritisk til er totalforbudet mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold, samt fjerningen av den generelle adgangen til innleie ved arbeid av «midlertidig karakter». I åpningsbrevet peker ESA på at disse innstrammingene vil få store praktiske konsekvenser for virksomheter som er vant med å leie inn arbeidskraft ved midlertidige behov, eksempelvis i møte med arbeidstopper og sesongvariasjoner.

Norske myndigheter har i sine brev til ESA vist til at formålet med regelendringene er å redusere antall arbeidstakere som leies inn fra bemanningsforetak. Dette for å stimulere til flere faste og direkte ansettelser. I åpningsbrevet fra ESA stilles det spørsmål ved om et slikt formål kan sies å være legitimt i relasjon til EØS-avtalens restriksjonsforbud. ESA viser her til reglene i vikarbyrådirektivet, som nettopp har til formål å verne om og sikre rettighetene til de som jobber i bemanningsforetak. Selv om et formål om å sørge for flere faste ansettelser vil kunne være beskyttelsesverdig, mener ESA at det å redusere antall ansatte i bemanningsforetak ikke nødvendigvis vil være det.

Uavhengig av om innstrammingene kan sies å forfølge et legitimt formål, mener ESA at norske myndigheter ikke har evnet å vise at reglene vil være egnede eller nødvendige for å sørge for flere faste ansettelser. Tvert imot mener ESA at det er mer sannsynlig at innstrammingene kan føre til flere midlertidige ansettelser, reduserte stillingsprosenter, overtidsarbeid og oppsigelser. Så lenge norske myndigheter ikke har lagt frem dokumentasjon som viser at begrensninger i innleiereglene vil føre til flere faste ansettelser, mener ESA at det ikke er sannsynliggjort at innstrammingene vil være egnede til å oppnå formålet.

ESA synes heller ikke å være enig i at det er et ustrakt problem med innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak på det norske arbeidsmarkedet. Overvåkingsorganet viser i den forbindelse til fremlagt statistikk som indikerer at antall arbeidstakere fra bemanningsforetak har holdt seg forholdvis stabilt de siste ti årene. Etter ESAs syn vil det da ikke være nødvendig å gjøre såpass omfattende innstramminger i innleiereglene.

Endelig viser ESA til at norske myndigheter ikke har fremlagt dokumentasjon på at de har vurdert om andre mindre inngripende tiltak kunne sørget for samme grad av formålsoppnåelse. Dette til tross for at en rekke alternative tiltak ble foreslått i forbindelse med høringsrunden. Når det ikke er foretatt en slik vurdering, mener ESA at de vedtatte innstrammingene ikke vil oppfylle kravet til nødvendighet.

Veien videre

Norske myndigheter har nå frist til midten av september på å besvare ESAs formelle åpningsbrev. Ut ifra uttalelsene som hittil har kommet fra regjeringen, er det å forvente at norske myndigheter vil stå fast på sitt synspunkt om at innstrammingene er forenlige med EØS-avtalen. I så fall kan det være at saken først vil få en endelig avklaring i EFTA-domstolen.