Flytte fra Norge av skattemessige årsaker?

Det er flere skattemessige grunner til at en ønsker å flytte fra Norge. Regjeringen Støre har de to siste årene økt den effektive skattesatsen på aksjeinntekter for personlige aksjonærer med over 6 prosentpoeng, fra 31,68 pst i 2021 via 35,9 pst i 2022 og fra 1. januar 2023 er satsen hele 37,84 pst.  

Formuesskattesatsen har etter regjeringsskiftet høsten 2021 økt fra 0,95 pst til 1 pst for formue som overstiger kr 1,7 mill og opptil kr 20 mill. For formue over 20 mill er satsen 1,1 pst. For eiere av selskaper er det ofte ikke bare et ønske, men nødvendig rent bedriftsøkonomisk, å la midler forbli i selskapet av hensyn til verdiskapning i selskapet eller for eksempel for å gjøre investeringer. Mange eiere ønsker ikke å ta ut utbytte fra selskapet fordi det tapper selskapet for verdier. På grunn av formuesskatten er det likevel mange som må ta ut utbytte fra selskapet, for å dekke formuesskatt.

Svekket tillit til skattesystemet

De siste årenes skatteøkninger har medført at tilliten til det norske skattesystemet svekkes. Manglende forutsigbarhet og tvil om hvor høye skatter en skal måtte betale i fremtiden, medfører at ikke bare den aldrende generasjon flytter fra Norge, men også yngre generasjoner. Det er synd at Norge mister innovative og dyktige ressurser, som heller reiser til utlandet for å skape nyutvikling og arbeidsplasser.

Skattemessig bosatt i Norge

En person som anses skattemessig bosatt i Norge er i utgangspunktet skattepliktig til Norge for all formue og inntekt, uavhengig av om denne er opptjent eller befinner seg i Norge eller i utlandet. Dette kalles for globalskatteplikt. Hvis en person tar oppholdssted i et annet land, må det tas stilling til om det får betydning for skatteplikten til Norge. Skatteplikten til Norge kan helt eller delvis opphøre enten dersom en anses emigrert (se nedenfor) eller dersom en tar opphold i en stat som Norge har skatteavtale med. Skatteavtalene har til formål å forebygge dobbeltbeskatning og skatteunndragelser. Norge har inngått over 90 skatteavtaler med andre land. Skatteavtalene er stort sett bygget over samme lest, men ingen avtaler er helt like.

Dersom en person anses bosatt i både Norge og oppholdsstaten etter landenes internrett, vil bostedsspørsmålet måtte avgjøres etter konfliktløsningsbestemmelsen i skatteavtalen (normalt artikkel 4). Når det er fastsatt i hvilken av de to stater personen skal anses for å være avtalemessig bosatt, kan det tas stilling til hvilken stat som har beskatningsretten til inntekt og formue.

Merk at Norge i mange skatteavtaler har sikret seg beskatningsretten til formue dersom oppholdsstaten ikke har formuesskatt. Dette gjelder bl.a. skatteavtalene med de nordiske land, Belgia, Bulgaria, Polen, Portugal, Storbritannia, Tyskland og Tyrkia.

Det er ikke bare-bare å anses emigrert/utflyttet

For at globalskatteplikten til Norge skal opphøre etter internretten, må en anses å være emigrert eller utflyttet i skattemessig forstand, til et annet land. For en nordmann som har bodd i Norge i mer enn ti år, kan en tidligst anses å være emigrert tre år etter utflyttingsåret. Flytter en fra Norge i 2023, så vil en altså kunne anses emigrert fra 1. januar 2027. Globalskatteplikten til Norge vil i så fall opphøre etter 1.1.2027.

En må huske å melde flytting til Folkeregisteret, men det er ikke tilstrekkelig. En må levere skattemelding til Norge i utflyttingsåret og i de tre påfølgende år og godtgjøre at en i denne perioden ikke har disponert bolig i Norge og ikke har oppholdt seg her mer enn 61 dager i året. Plikten til å levere norsk skattemelding bortfaller først når skattemyndighetene i Norge har godtatt at det skattemessige bostedet i Norge er opphørt.

Dersom skattepliktige mener at norsk beskatning av inntekt og/eller formue skal frafalles eller begrenses fordi en har bostedsskatteplikt i et annet land etter skatteavtalens bostedsartikkel, må det fremsettes krav om dette i skattemeldingen for det enkelte inntektsår. Hvis skattekontoret ber om dokumentasjon, må en legge fram en bekreftelse fra skattemyndighetene i det landet en hevder seg bosatt i, som uttrykkelig angir at skattemyndighetene anser en for å være skattemessig bosatt der etter skatteavtalen (Certificate of (fiscal) Residence). Bekreftelsen må være i original og den må vise til skatteavtalen med Norge og angi hvilket tidsrom den gjelder for. Skattekontoret kan kreve at det legges fram en ny bekreftelse for hvert inntektsår.

En kan ikke oppholde seg i Norge mer enn 61 dager per år i disse årene. Det må en påregne at skatteetaten ber dokumentert. Det anbefales derfor at en utarbeider oversikt over dager en er i Norge. I denne perioden kan en heller ikke disponere bolig i Norge, dvs. hverken låne, leie, eie eller på annen måte disponere bolig. Personens nærstående kan heller ikke anses å ha disponert bolig i Norge. En kan disponere fritidsbolig i Norge, men det må være klart at dette er en fritidsbolig og ikke en bolig.

Skulle en bryte vilkårene for eksempel ved at en i år 3 etter utflyttingsåret er mer enn 61 dager i Norge, så må en starte prosessen på ny.

Skatt på latente gevinster på verdipapirer ved utflytting

Privatpersoner som flytter fra Norge skal i utgangspunktet skattlegges for urealiserte gevinster på verdipapirer, herunder aksjer, opsjoner, finansielle instrumenter, andeler, grunnfondsbevis, andeler i aksjefond mv. Denne skatten kalles gjerne for utflyttingsskatt. For å finne ut om en er i posisjon til å betale skatt på latent gevinst, må det foretas en beregning av de verdier en har. Hvis gevinsten ikke overstiger kr 500 000, utløses ingen skatt. Overstiger gevinsten kr 500 000, så skal det betales skatt fra første krone.

Merk at utflyttingstidspunktet er det tidligste av enten det tidspunkt skattyters skatteplikt til Norge opphører etter skatteavtale Norge har med et annet land, eller på det tidspunkt skatteplikt til Norge opphører etter norske internrettslige regler (tidspunkt for emigrasjon). Gaveoverføring av verdipapirer til nære slektninger bosatt i utlandet er likestilt med utflytting.

I utgangspunktet skal skatt på den latente gevinsten betales i forbindelse med første skattefastsetting etter at en anses utflyttet. Det gis utsettelse med betalingen hvis en flytter til en EØS-stat hvor Norge har avtale om utveksling av opplysninger, og Norge har avtale med det aktuelle landet om bistand med innkreving av skattekravet. Utsettelsen er rentefri og automatisk. Dersom en flytter til et land som ikke har slik avtale, eller til et land utenfor EØS-området, er det oppstilt vilkår om sikkerhetsstillelse og opplysningsplikt som må oppfylles for at en skal få utsettelse med betalingen. Skattyter må hvert år leverer en oppgave som viser hvilke verdipapirer som er i behold, og i hvilket land han er skattemessig bosatt.

Tidligere bortfalt utflyttingsskatten fem år etter at en var utflyttet forutsatt at verdipapirene ikke var realisert. Denne regelen ble opphevet 29. november 2022, slik at det nå ikke gjelder noen tidsbegrensning. Det innebærer for eksempel at ved realisasjon av aksjer med gevinst 10 år etter at en flyttet ut, så skal den latente skatten på utflyttingstidspunktet beskattes i Norge.

Det er altså flere forhold som vurderes dersom en ønsker å flytte fra Norge, herunder tilknytning til personlige relasjoner i Norge, stedlig tilknytning, økonomiske konsekvenser ved utflytting, behov for sikkerhetsstillelse for latent gevinst mv.

Vurdering av hvilket land en skal flytte til

Det kan være mange grunner til at en ønsker å flytte fra Norge og til et annet land. Når en snakker om skattemotivert flytting er Sveits ofte et land som nevnes. En må ved vurderingen se på skattenivå og skattearter i hhv. Norge og Sveits. I flere kantoner/delstater i Sveits diskuterer en seg frem til et årlig skattebeløp med myndighetene. Sveits er et land utenfor EØS og det medfører at det skal stilles sikkerhet for latent skatt på verdipapirer ved utflytting. Sveits er et av de få andre landene i verden som har formuesskatt. Forutsatt at en etter skatteavtalen mellom Norge og Sveits anses skattemessig bosatt i Sveits, skal det betales formuesskatt til Sveits og ikke til Norge. Vi kjenner ikke til formuesbeskatningen i Sveits i detalj, men den skal være på om lag 0,3 pst. Merk at det kan være ulikheter i skattesatser mellom kantonene. Satsen er altså langt lavere enn norsk formuesskatt. Har en stor formue, kan det i seg selv være grunn til å flytte til Sveits.

I den senere tid har det vært oppslag i media om at mange velger å flytte til Sverige. Sverige har ikke formuesskatt, og skatteavtalen med Sverige (den nordiske skatteavtalen) omhandler ikke formuesskatt. Frem til en anses skattemessig utflyttet/emigrert fra Norge, så vil en måtte betale formuesskatt til Norge, selv om en flytter/tar opphold i Sverige. Ettersom Sverige er del av EØS og Norge har avtale med Sverige om bistand med innkreving av skattekravet, kan en få utsatt fristen for betaling av latent skatt på aksjegevinst når en flytter til Sverige.

Sammenlignet med Norge har Sverige lavere utbytteskatt – for passive investeringer i unoterte aksjer er satsen 25 % og i noterte aksjer 30 %. Har en utbytte fra norsk selskap og bor i Sverige, skal det som hovedregel trekkes 15 pst kildeskatt på utbyttet til Norge. En kan kreve fradrag for det som er betalt i norsk kildeskatt, i svenske inntektsskatt. Ved såkalte aktive investeringer og i fåmannsaksjeselskaper kan effektiv skattesats på utbytte i Sverige være både lavere og høyere enn 25 %. Skatt på lønnsinntekter er imidlertid høyere enn i Norge, arbeidsgiveravgiften er eksempelvis på hele 31,4 pst.

Som en ser er det mange forhold som må vurderes når en skal velge hvilket land som er aktuelle å flytte til ut fra skattehensyn, bl.a. den enkeltes posisjon når det gjelder inntekt og formue og avveininger av skattemessige fordeler og ulemper i Norge og andre land.

Opprettelse av stiftelse som alternativ til utflytting?

Ettersom mange hevder de ikke har annet valg enn å flytte fra Norge for å sikre midler til verdiskapning i selskapet heller enn å ta ut midler for å dekke formuesskatten, kan en stille seg spørsmål om det kan være et alternativ å opprette en stiftelse som eier selskapet.

Drives virksomhet i en stiftelse skal det betales ordinær 22 pst skatt på inntekter. Fritaksmetoden gjelder for stiftelser, på samme måte som for aksjeselskaper. Aksjeselskaper har ikke formuesskatt, mens stiftelser betaler formuesskatt med 0,3 pst. Det er ingen eier av stiftelser, slik at formuesskatten må dekkes av stiftelsen selv.

Det er en hake ved å overføre verdier til en stiftelse: I henhold til stiftelsesloven har oppretteren ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen. Eier av virksomheten vil etter at stiftelsen er opprettet ikke lenger kunne nyte godt av avkastningen i selskapet, hverken i egen eller i fremtidige generasjoner. Det er altså ingen angrerett.

Det finnes eksempler på at store verdier blir lagt til stiftelser, for eksempel overførte nylig TESS- grunder Erik Jølberg i gavebrev aksjene i Jølberg Holding til Stiftelsen Erik Jølberg. Formålet er å sikre et stabilt, forutsigbart og langsiktig eierskap av TESS.  Olav Thon overførte i 2013 mesteparten av sin eiendom – aksjer i Olav Thons Gruppen, verd 25 milliarder kroner til Olav Thon stiftelsen. Stiftelsen har til formål å utøve et stabilt og langsiktig eierskap i Olav Thon gruppen AS samt å utdele midler til allmennyttige formål.

Opprettes en stiftelse vil en sikre behovet for at midlene benyttes til verdiskapning i selskapet. Det vil heller ikke være utdelinger til eiere som reduserer midler til verdiskapning.