Formuesskatt som finansieres av utbytte er dyrt

Formuesskattesatsen er for tiden 1 pst for formue som overstiger kr 1,7 mill og opptil kr 20 mill. For formue over 20 mill, er satsen 1,1 pst. Mange eiere av bedrifter må ta ut midler av selskapet for å dekke formuesskatten, effektiv skattesats på utbytte er 37,84 pst. Dersom eier må finansiere formuesskatt på kr 200 000, må eier ta ut kr 321 750 i utbytte for å sitte igjen med kr 200 000 etter at utbytteskatten er betalt.

Bosatt i Norge – skatteplikt til Norge

En person som anses skattemessig bosatt i Norge etter norske skatteregler, er i utgangspunktet skattepliktig til Norge for all formue og inntekt, uavhengig av om denne er opptjent eller befinner seg i Norge eller i utlandet (global skatteplikt). Hvis en person tar opphold i et annet land, må det tas stilling til om det får betydning for skatteplikten til Norge. Skatteplikten til Norge kan helt eller delvis opphøre enten dersom en anses emigrert fra Norge etter norske skatteregler, eller dersom en tar opphold i en stat som Norge har skatteavtale med, og er skattemessig bosatt i denne staten etter skatteavtalens bestemmelser.

Ved vurderingen av om en skal flytte fra Norge er det mange hensyn som må tas i betraktning utover muligheten for å spare skatt. Slike hensyn kan være hvor en ønsker å bosette seg, viktighet av å være nær familie og venner, tilknytning til bolig og fritidsboliger i Norge mv. Hvis en skreller bort andre (og viktige!) hensyn, og står igjen med at ønsket om å spare skatt, så er det ikke bare enkle vurderinger det heller. En må vurdere skattetrykk og skatteregler i det/de land en ønsker å bosette seg i. Dette gjelder skatt på kapitalinntekter, på arbeidsinntekt og formue. Det er heller ikke gitt at skattereglene i andre land er bedre enn i Norge på alle områder. Videre må det vurderes hvor raskt en kan få redusert sine skatteforpliktelser til Norge, og hvorvidt en ønsker å emigrere fra Norge. Det er strenge vilkår for å anses skattemessig emigrert fra Norge, og det tar tid. Dessuten vil det kunne utløse utflyttingsskatt til Norge. Om vilkår for å anses emigrert, les vår tidligere artikkel her:

Flytte fra Norge av skattemessige årsaker?

Skatteavtalenes regulering av formuesskatt

Ved vurderingen av skatteeffekter ved flytting fra Norge må en i tillegg til kunnskap om det aktuelle landets interne skatteregler, vurdere skatteavtalen som Norge har inngått med det aktuelle landet. Merk at ingen av skatteavtalene er like.

Dersom en ønsker å unngå norsk formuesskatt ved utflytting, må en først sjekke om skatteavtalen regulerer beskatningsretten til formue overhodet. Inneholder skatteavtalen med det aktuelle landet ingen regulering av formuesskatt, så vil Norge ha beskatningsrett til formue som befinner seg i Norge eller i utlandet, helt til personen anses skattemessig emigrert fra Norge. Det vil si at formue er skattepliktig til Norge i minst 3 år etter utflytting.

For skatteavtaler som regulerer beskatningsretten til formue, er skatteavtalenes utgangspunkt at formue skal beskattes i den staten der personen som eier formuen, er bosatt. Dette gjelder normalt for kontanter, fordringer, aksjeformue mv., men skatteavtalen kan være innrettet på annen måte. Består formuen av fast eiendom som ligger i den andre staten, gir skatteavtalen normalt beskatningsretten til den staten hvor eiendommen ligger.

I den grad skatteavtalen regulerer formuesskatt, og en person anses bosatt i et annet land enn Norge etter skatteavtalen, så vil det normalt følge av avtalen at formuesskatt skal betales i bostedslandet.  

Det er få land som ilegger formuesskatt. Et land som fortsatt har formuesskatt, er Sveits. Formuesskatten i Sveits er lavere enn den norske formuesskatten, og det er derfor fortsatt mange som flytter til Sveits.  Dermed blir den totale formuesskattebelastningen lavere, ved at en unngår formuesskatt til Norge.

Bostedslandet ilegger ikke formuesskatt

Norge har fortsatt skatteavtaler med land der formuesskatt er regulert i skatteavtalen, men der det andre landet har avskaffet formuesskatt. Dersom det følger av skatteavtalen at formuen, eventuelt med unntak for enkelte formuesobjekter, slik som fast eiendom i den andre staten, bare kan skattlegges i bostedsstaten, har bostedsstaten eksklusiv beskatningsrett til formuen uavhengig av om bostedsstaten faktisk skattlegger formuen. Norge vil altså ikke kunne skattlegge formuen om bostedsstaten ikke bruker den beskatningsretten skatteavtalen gir.

Det er imidlertid viktig å være klar over at enkelte skatteavtaler har regler som sikrer Norge beskatningsretten til formuen dersom bostedsstaten ikke ilegger formuesskatt (sekundær beskatningsrett). Dette gjelder blant annet den nordiske skatteavtalen. Derfor vil Norge ha beskatningsrett til formue for en person som har flyttet fra Norge til Sverige så lenge personen fortsatt er skattemessig bosatt i Norge etter intern rett/ikke emigrert. Formuesskatteplikten til Norge gjelder all formue personen har uavhengig om formuen befinner seg i Sverige, Norge eller i et tredjeland.

Ved reforhandling av skatteavtalene forsøker Norge å sikre seg beskatningsretten til formue dersom den andre staten ikke har formuesskatt. Dette gjør Norge ved at skatteavtalen ikke omhandler formuesskatt. Dette er bl.a. gjort ved reforhandling av skatteavtalene med bl.a. Belgia, Bulgaria, Polen, Portugal, Storbritannia, Tyskland og Tyrkia.