Ingen arveskatt likevel?

Ryktene ville ha det til at regjeringen kom med forslag om innføring av arveskatt fra 21. februar. Slikt forslag kom ikke. Hvorfor har det vært spekulasjoner om innføring av arveavgift den senere tid?

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i sine partiprogram fremholdt at de ikke ønsker å innføre arveskatt. Regjeringen har skjerpet skattenivået etter at valget i 2021, og mange har «skatteflyktet» til land med lavere skattenivå. Det har vært kritikk mot regjeringen fordi den ikke gjør nok for å stanse skatteflukten. Det er jo et ønske å beholde kloke hoder og samfunnsnyttige ressurser i Norge, og heller skape verdier og arbeidsplasser i Norge, fremfor at det skjer i et annet land.

Skatteutvalget går inn for arveskatt

Skatteutvalget la frem sin innstilling 19. desember 2022. Utvalget foreslår enstemmig å innføre arveskatt og samtidig redusere formuesskatten. Dette er i tråd med OECDs anbefalinger, der det legges til grunn at skatt på arv har bedre egenskaper enn skatt på formue. 24 OECD land har arveskatt, mens 12 OECD land ikke har arveskatt.

Innretningen av arveskatten er av skatteutvalget foreslått slik:

Innslagspunkt	Sats nærmeste arvinger	Sats andre arvinger
Ikke arveskatt opp til 2 mill	--	--
Trinn 1: Arve/gave mellom 2 mill og 3,5 mill (lav sats)	6 %	8 %
Trinn 2: Arv /gave over 3,5 mill (høy sats)	15 %	22 %

Utvalget foreslår, til forskjell fra tidligere regler, at grunnlaget for innslagspunktene skal være summen av all arv og arveskattepliktige gaver som mottas i løpet av livet.

I den grad regjeringen vil ta grep for å redusere formuesskatten, så kan en tenke seg at det kunne forsvares overfor deres velgere med at det innføres arveskatt for å redusere effekten av reduksjonen i formuesskatt.

Hvorfor spekulasjoner om innføring «over natten»?

Dersom det skulle legges frem forslag i enten revidert budsjett eller i statsbudsjettet, så vil «alle» eller i alle fall mange gjennomføre overføringer av verdier for å unngå arveskatten. Det vil få provenymessige effekter. Det vil ikke være ønskelig at det er anledning til å tilpasse seg.

Som nevnt har både Senterpartiet og Arbeiderpartiet i sine partiprogram uttalt at de ikke vil innføre arveavgift/arveskatt. Senterpartiet har sitt landsmøte om noen uker, og Arbeiderpartiet sitt landsmøte i mai. I den grad partiene ønsker å endre sitt syn i forbindelse med landsmøtet, så vil dette være et sterkt signal om at arveskatten kommer. Derfor mener vi at det er sannsynlig - hvis det først kommer et forslag - at det vil være tale om innføring med umiddelbar ikrafttredelse.

Tilbakevirkende kraft vil være grunnlovsstridig

Det har vært spekulasjoner om det kan komme et forslag om innføring av arveskatt som skal gjelde fra 1. januar 2023. Det mener vi vil være grunnlovsstridig. Det er etter vår mening ikke sannsynlig at det vil komme et slikt forslag. Derimot kjenner vi godt til at nye lovregler gis virkning fra den dato regjeringen legger frem forslag, og det selv om innholdet i reglene ikke er kjent.

Vi viser her eksempelvis til reglene om omklassifisering av lån til utbytte, innføring av fritaksmetoden eller senest i fjor høst når det gjaldt innføring av grunnrenteskatt på vindkraft og havbruk. Alt dette kom med virkning fra den dato regjeringen presenterte forslaget.

Gjennomfør planlagte verdioverføringer!

Det er ikke lett å si om eller når en arveskatt kommer. Finansministerens utspill burde tilsi at en ikke trenger bekymre seg for arveskatt i inneværende stortingsperiode. Men kan vi stole på Vedum? Kan det tenkes at partiene endre sine partiprogram? Er Vedum og Støre villige til å svelge kameler hvis de settes under press fra sine samarbeidspartier?

Vår anbefaling er at dersom du tenker på å overføre eiendom, aksjer eller andre verdier, så kan du like gjerne gjennomføre dette jo før jo heller. Det er enkelt å utarbeide et gavebrev der det angis hva som skal overføres. Det er viktig at det fremkommer at gaven anses gjennomført ved signering av gavebrevet.

Mange ønsker å overføre aksjer, men å fortsatt beholde kontroll med selskapet. Da kan en før aksjene overdras i gave opprette aksjeklasser og for eksempel la A-aksjen(e) ha stemmerett og utbytterett, mens B-aksjene ikke har stemmerett og ev har begrenset eller ingen utbytterett. Dette krever vedtektsendring og skal registreres i Foretaksregisteret.

Ta gjerne uforpliktenede kontakt med oss om du har spørsmål rundt arv og skatt.