Leasing av bil – forslag til skjerpede momsregler

I dag er det slik at man – på visse vilkår - kan «vaske bort» merverdiavgiften ved å lease et personkjøretøy. Først får leasingselskapet fradrag for inngående avgift på anskaffelsen - og deretter kan leasingkunden kjøpe bilen avgiftsfritt. Det man må passe på er den såkalte tilbakeføringsplikten ved omdisponering.

Etter dagens regler skal fradragsført merverdiavgift nemlig tilbakeføres forholdsmessig etter sjablongregler dersom et personkjøretøy selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett.

Tilbakeføringsplikten gjelder i løpet av de fire første årene etter registrering av kjøretøyet. Denne perioden omtales gjerne som innlåsningsperioden. Det skal gjøres reduksjon i tilbakeføringsbeløpet med 1/30 for hver måned det første året og 1/60 for hver måned de tre siste årene.

Etter dagens regler «renses» således all momsen bort dersom et personkjøretøy leies ut i minst 4 år. En vanlig leasingperiode er 36 måneder (3 år). I praksis renses 67 prosent av merverdiavgiften bort dersom leietakeren kjøper bilen fra leasingselskapet etter 3 år. 

Som vi straks skal se vil det nye forslaget innebære at bare 20 prosent av momsen renses bort.

Bakgrunnen for forslaget

Departementet peker på at dagens regler med full fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen, kombinert med at personkjøretøyet kan selges videre merverdiavgiftsfritt etter fire år, gir en økonomisk fordel for virksomheten. Fordelen består i at restverdien av kjøretøyet ikke blir gjenstand for momsberegning.

Departementet peker videre på at dagens system gir insentiv til å lease fremfor å kjøpe avgiftsbelagte personkjøretøy. Årsaken er at merverdiavgiften som beregnes på leievederlagene i leasingperioden ofte vil være lavere enn inngående merverdiavgift for kjøretøyet som er fradragsført ved anskaffelsen. Det har gitt en høy leasingandel i markedet.

Forslaget inneholder to sentrale endringer. For det første innføres det en ordning der tilbakeføringsplikten ikke baseres på sjablongregler, men kobles til restverdien av kjøretøyet. For det andre utvides innlåsningsperioden fra 4 til 8 år.

De foreslåtte endringene er imidlertid i tråd med hensynene bak merverdiavgiftsreglene, nemlig å beskatte forbruk. Dagens sjablongregler tar ikke hensyn til det faktiske verdifallet for personkjøretøy og treffer derfor ulikt for ulike bransjer og biler. For biler som faller sakte i verdi er dagens regler svært gunstige, og i mange tilfeller vil virksomhetene kunne fradragsføre mer inngående merverdiavgift enn de beregner ut. Merverdiavgiftens prinsipper tilsier derfor at dagens regler endres slik at forbruk av kjøretøyet etter omdisponering i større grad blir avgiftsbelagt.

Det foreslås at reglen skal gjelde fra 1. juli 2024, likevel slik at kjøretøy som er anskaffet før 1. juli 2024, men blir registrert i Kjøretøyregisteret etter 1. juli 2024, vil følge de gamle reglene.

Restverdi i stedet for sjablong

For å skattlegge restverdien av bilene foreslår altså departementet at tilbakeføringsbeløpet beregnes etter faktisk restverdi. Andelen av fradragsført merverdiavgift som skal tilbakeføres vil da måtte beregnes individuelt, basert på forholdet mellom verdien av kjøretøyet ved omdisponering og anskaffelsesverdien. Tilbakeføringsbeløpet fastsettes ved å multiplisere fradragsført inngående merverdiavgift med kjøretøyets verdi ved omdisponeringen og dividere med verdien ved fradragsføringen.

At avgiftsbelastningen vil bli større dersom reglene endres i tråd med forslaget, er illustrert med et eksempel i høringsnotatet:

En leasingavtale varer ofte i 3 år. Etter dagens regler skal leasingselskapet tilbakeføre 20 prosent av fradragsført merverdiavgift dersom bilen omdisponeres etter 36 måneder. Hvis tilbakeføringsbeløpet i stedet skal beregnes basert på verdifallet, som i eksemplet er anslått til 33 prosent, vil tilbakeføringsbeløpet bli om lag 67 prosent av fradragsført merverdiavgift, altså vel tre ganger så stort som gjeldende tilbakeføringsbeløp. Denne kraftige skjerpelsen vil trolig medføre at flere velger å kjøpe fremfor å lease biler.

De foreslåtte endringene vil skape ikke-ubetydelig merarbeid og økte administrative kostnader for leasingselskapene og deres kunder sammenlignet med dagens regler. Beløpene skal beregnes individuelt og må kunne dokumenteres. For å kunne beregne tilbakeføringsbeløpet må bedriftene derfor ha tilgang til opplysninger om den inngående merverdiavgiften som ble fradragsført ved anskaffelse av personkjøretøyet og verdiutviklingen for personkjøretøyet, dvs. verdi ved fradragsføringen og ved omdisponeringen. Dersom kjøretøyet blir omdisponert på annen måte enn ved salg må virksomheten fastsette omsetningsverdien.

Det er ikke utenkelig at de nye reglene kan skape grunnlag for flere tvister mellom leasingselskapet og deres kunder.

Forlenget innlåsningsperiode

I høringsnotatet foreslår Finansdepartementet at tidsperioden forlenges fra 4 til 8 år. En leasingbil må således nå leies ut i minst 8 år for å rense bort all momsen.

Konsekvensene av endringsforslaget kan illustreres med et eksempel:
En leasingvirksomhet har anskaffet en leasingbil til totalt 1 million kroner inkludert avgifter, og fradragsført 125.000 kroner i merverdiavgift ved anskaffelsen. Etter fire år selges bilen for 500.000 kroner. Etter gjeldende regler ville selskapet ikke hatt noen tilbakeføringsplikt i og med at innlåsningsperioden på 4 år er utløpt. Med de foreslåtte reglene må 50 prosent av fradragsført merverdiavgift, det vil si 62.500 kroner tilbakeføres.

Drosjer og el-biler

Drosjer faller trolig en del raskere i verdi enn leasingbiler. Det har sammenheng med at drosjene har vesentlig lengre gjennomsnittlig kjørelengde enn leasingbilene. Regjeringen er innstilt på å ikke la drosjenæringen være omfattet av endringen i regelverk, men kun la det gjøres gjeldende for annen persontransport. Det er i restmarkedet for persontransport at denne vridende effekten blir størst.

For el-biler gjelder et særskilt momsfritak dersom kjøretøyet har en salgspris lavere enn 500.000 kroner. De nye reglene vil således kun gjelde for elbiler over denne prisen og da kun for den overskytende del.

Artikkelen er publisert i Finansavisen