Nedjustering av lakseskatten

I forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet 2023 som fant sted høsten 2022 kom regjeringen med forslag om innføring av grunnrenteskatt på havbruk, med samlet skatt på 62 pst. for de som var omfattet av forslaget. Etter at forslaget ble lagt frem, ble det sendt på høring med høringsfrist januar 2023. Det har vært forutsatt at skatten skulle tre i kraft med virkning fra 1. januar 2023. Innføringen av lakseskatten har ikke vært godt mottatt i fiskerinæringen og det har kommet mange innspill i høringsrunden. Omtale av det opprinnelige forslaget, se her .

Det forslag som regjerningen nå har fremlagt, har blitt møtt med kritikk. Næringen er misfornøyd med det nye forslaget og gir uttrykk for at politikeren ikke har lyttet på de signaler og innspill som har kommet.

Om grunnrenteskatten

Begrunnelsen for innføring av grunnrenteskatten er at oppdrettsnæringen har tilgang til felles naturressurser og ekstraordinær lønnsomhet. Regjeringen fremholdt i sin presentasjon av forslaget, at næringen de ti siste årene har hatt en avkastning som er 3-4 ganger høyere enn industrien.

Grunnrenteskatt på havbruk gjelder ved produksjon av laks, ørret og regnbueørret i oppdrettsnæringen. Det foreslås ikke innført grunnrenteskatt på havbasert eller landbasert oppdrett.  Skatten skal ilegges for de store produsentene, som har overskudd på mer enn 70 millioner kroner. Selskaper som har lavere overskudd, slipper unna med 22 pst selskapsskatt og en produksjonsavgift på 90 øre per kilo. I det opprinnelige forslaget var det foreslått et bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner.  

Konserndefinisjon for å motvirke tilpasninger

For å motvirke tilpasninger gjennom oppsplitting i flere selskaper for å oppnå flere bunnfradrag, opprettholdes konserndefinisjonen som ble foreslått i høringsforslaget høsten 2022 med noen justeringer. Det gis ett bunnfradrag på konsernnivå. For å hindre tilpasninger til bunnfradraget gjennom strategiske eierskap eller partnerskap, aksjonæravtaler eller lignende, foreslås et tillegg i konserndefinisjonen, slik at et foretak kan anses som morselskap dersom det «på grunn av avtale» har «bestemmende innflytelse» over et annet foretak.

På eiernivå foreslås regler som sikrer at der en personlig eier alene eller sammen med en eller flere nærstående har bestemmende innflytelse over to eller flere foretak eller morselskap, skal også disse foretakene og deres datterselskap anses som et konsern. I forhold til høringsnotatet er nærståendedefinisjonen noe utvidet.  

Kontantstrømbasert overskuddsskatt

Grunnrenteskatten er innrettet som en overskuddsbasert skatt med skattesats på 35 pst. Dette kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt på 22 pst. Det innebærer en samlet skatte på 57 pst. Det opprinnelige forslaget var til sammenligning på 40 pst., dvs. samlet skatt på 62 pst.

Skatten utformes som en kontantstrømskatt, hvilket innebærer at inntekter skattlegges det år de innvinnes og investeringer fradras umiddelbart i det år de pådras. Det er altså ikke avskrivninger på investeringer i grunnrenteskatten.

Skatteinntektene på grunnrenten vil variere fra år til år ettersom det i år med store overskudd og høy grunnrente vil bli høye skatteinntekter, mens det i år med lave overskudd vil bli lave skatteinntekter.

Dersom selskapet skulle gå med underskudd, foreslås at negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og at skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales.

Verdifastsetting

For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting.

Fra 2024 tar regjeringen sikte på å opprette et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.

Fradrag for historiske investeringer

For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023, gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.

Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år, og er en endring fra høringsforslaget.

Formuesskatt

Det foreslås å innføre en ny verdsettelsesrabatt i formuesskatten for havbrukstillatelser, for å lette overgangen til økt samlet skattlegging.

Produksjonsavgift

Produksjonsavgiften settes til 90 øre per kilo. Produksjonsavgiften trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone. Dagens produksjonsavgift er på 40 øre per kilo.

Det foreslås at eventuell ubenyttet produksjonsavgift til fratrekk i fastsatt grunnrenteinntekt i et selskap i et konsern kan komme til fratrekk i fastsatt grunnrenteskatt i et annet selskap i konsernet. Det foreslås videre at fradrag for produksjonsavgift bare kan fradragsføres i årets fastsatte grunnrenteskatt, det vil si uten fremføringsadgang.

Ingen naturressursskatt på havbruk

Forslaget fra høringsnotatet om en naturressursskatt videreføres ikke. Produksjonsavgiften på 90 øre per kilo er lavere enn summen av produksjonsavgift og naturressursskatt i høringsforslaget (112 øre per kilo). Selskaper som ikke er i posisjon til å betale grunnrenteskatt, vil dermed betale noe mindre skatt med dette forslaget enn i høringsforslaget.

Kommunene vil sitte igjen med mer

Det legges opp til at provenyet skal deles likt mellom staten og kommunesektoren. Halvparten av inntektene vil gå til kommunesektoren. Vertskommunene vil komme bedre ut enn det som først var foreslått. Produksjonsavgiften går til kommuner og vertskommuner.

Kommunal og fylkeskommunal andel av auksjonsinntektene mv. økes fra 40 til 55 prosent. Sammen med produksjonsavgiften og ekstrabevilgningen bidrar dette til at halvparten av bruttoinntektene fra grunnrenteskatten vil tilfalle kommunesektoren. Fylkesandelen i Havbruksfondet øker fra 12,5 til 20 pst.

Videre prosess

Regjeringens forslag skal fremmes for Kongen i statsråd og deretter skal proposisjonen fremlegges for stortinget. Før lovforslaget vedtas skal det til behandling i finanskomiteen. Det vil derfor fortsatt ta noe tid før saken kommer til stortinget. Ikrafttreden av de nye reglene foreslås fra 1. januar 2023. Dette innebærer at loven gis tilbakevirkende kraft, men regjeringen har lagt til grunn at dette ikke er grunnlovsstridig. Det er det mange som ikke er enig i, så det vil ikke være overraskende om dette spørsmålet vil bli prøvet for retten.

Høyre har varslet at de vil skrote grunnrenteskatt på havbruk hvis de vinner valget i 2025. SV på sin side mener at grunnrenteskattesatsen bør økes til 48 pst, slik at samlet skatt blir 70 pst. Videre mener de at bunnfradraget bør reduseres slik at halvparten av oppdrettsselskapene kommer i grunnrenteskatteposisjon. SV mener videre at produksjon av torsk også bør omfattes av forslaget.  Hvordan utformingen av endelig regelverk vil bli, gjenstår å se.