Omkamp om «monster-mastene» i Oslo og Bærum

I 2021 vedtok Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at nye høyspentkabler, mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo, skal føres på 38 meter høye «monstermaster». 

Vedtaket ble påklaget, og en ny rapport konkluderer med at det vil spare samfunnet for 1,4 milliarder å heller legge kraftledningen i bakken. Nå blir det omkamp.

Bakgrunn

På bakgrunn av økt kapasitetsbehov søkte Statnett i 2019 om konsesjon for å erstatte dagens 300 kV-kraftlinjer mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo med 420 kV-høyspentlinje. Statnett søkte om to teknisk likeverdige alternativer som begge ville oppfylle hovedformålet om økt forsyningssikkerhet; enten bygge nye høyspentmaster i dagens trasé, eller å grave strømkablene i bakken.

Mastene som var tiltenkt formålet er nesten dobbelt så høye som dagens master på 23 meter. De foreslåtte mastene ble fort døpt «monstermaster», og den lokale motstanden mot forslaget har ikke overraskende vært stor.

Lang klagesak

Til tross for motstanden vedtok NVE i 2021 at dagens kraftlinjer skulle erstattes av nye luftledninger med tilhørende «monstermaster». Mange klaget på vedtaket, blant annet både Bærum og Oslo kommune med bred politisk tilslutning.

Klageinstans for vedtaket, Olje- og energidepartementet, har hatt klagen til behandling i snart to år og i forbindelse med saksbehandlingen har de engasjert Oslo Economics til å vurdere areal- og miljøvirkninger ved de to alternative løsningene.

Oslo Economics publiserte sin rapport 27. oktober, og selv om den isolert klart taler for kabelløsningen, er det flere hensyn som rapporten ikke behandler som departementet må vurdere før endelig vedtak fattes.

Krav til alternativanalyse

Parallelt med behandlingen av kraftlinje-saken, har Stortinget vedtatt strengere krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter. Formålet med reguleringen er å sikre at prosjektene blir tilstrekkelig utredet og at beslutningstakerne får all nødvendig informasjon når det skal fattes beslutninger om store statlige investeringer.

Et sentralt krav er kravet til alternativanalyse, som innebærer at det skal utarbeides en samfunnsøkonomisk analyse som utreder de mest interessante og realistiske konseptuelle løsningene for det aktuelle prosjektet. Analysen er utført av Oslo Economics på oppdrag fra Olje- og Energidepartementet. Analysen konkluderer med at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gå for kabelalternativet.

1,4 milliarder i samfunnsøkonomisk nytteverdi

Rapporten fra Oslo Economics konkluderer med at kabelalternativet gir positive areal- og miljøvirkninger på ca. 1,4 milliarder kroner, sammenlignet med ny luftledning. Av de 1,4 milliardene utgjør nesten en milliard verdien av frigjorte arealer, mens ca. 400 millioner er verdien av «reduserte nærføringseffekter».

Nærføringseffektene er beregnet ved å sammenligne markedsprisene på de berørte eiendommene ved dagens situasjon, opp mot hvordan situasjonen ville vært uten luftledningene. Rapporten sier altså ingenting om hvordan situasjonen vil bli med de planlagte «monstermastene», og hvordan disse vil påvirke markedsprisene til de berørte eiendommene.

Frigjøring av arealer

Kraftledningen er ca. 12 kilometer lang og legger i dag beslag på ca. 454 mål eiendom. Av dette, vil kabelalternativet frigjøre ca. 365 mål langs strekningen Hamang - Smestad.

Innenfor dagens byggeforbud utgjør blant annet 30 prosent av arealet private eiendommer, 26 prosent utmark, 12 prosent landbruk og 10 prosent skog.

Dette er arealer som kan frigjøres til andre bruksområder dersom kabelalternativet vedtas, og det er disse arealene Oslo Economics har verdsatt til nesten en milliard kroner.

Også ikke-prissatte effekter taler for kabelalternativet

Oslo Economics har også – i tråd med de nevnte rundskrivene –vurdert virkninger som ikke lar seg verdsette i penger. Også de ikke-prissatte effektene taler for kabelalternativet.

Virkningene som Oslo Economics har vurdert er blant annet hensyn til naturarv, visuelle kvaliteter, bekymring for helseeffekter og verdien av å ha disponible arealer som gir et handlingsrom i fremtiden – og alle disse er vurdert å gi positiv effekt til fordel for kabelalternativet.

Med tanke på at strekningen ligger i et tettbebygd strøk med begrenset arealtilgang, er det vurdert å ha en betydelig ikke-prissatt verdi å kunne disponere disse arealene til andre formål enn strømnett i fremtiden.

Usikkert utfall

Selv om rapporten isolert sett taler for kabelløsning, og det lokalt er bred politisk støtte, er det for tidlig å forskuttere et utfall.

Det er flere relevante forhold som Olje- og energidepartementet må vektlegge ved sin beslutning som ikke er behandlet i rapporten fra Oslo Economics.

Rapporten sier blant annet ikke noe om investeringskostnadene med å oppføre de ulike alternativene. Ved totalvurderingen departementet skal gjøre vil også omfanget av investeringskostnadene være et tungtveiende argument.

Hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap ble heller ikke vurdert i rapporten.

I tillegg til disse momentene, vil utfallet også få prinsipiell betydning for behandling av andre lignende saker. For eksempel har både Oslo øst, Bergen og Stavanger lignende prosjekter på gang, og det forventes at utfallet i denne saken også vil legge føringer for disse prosjektene.

Erstatningsrettslig vern mot monstermaster?

Hvis konsesjonen opprettholdes og det bygges en ny luftlinje, kan det bli et spørsmål om dette utløser et erstatningsansvar overfor de berørte grunneierne.

Høyesterett slo i fjor fast, gjennom den såkalte «Gondolbanedommen», at grunneiere under gondolbanen på Voss var berettiget erstatning som følge av ulempene ved gondolbanen og verdiforringelsen dette medførte for underliggende eiendommer. Ulempene ved gondolbanen utgjorde en krenkelse av deres eiendomsrett opp i luften som utløste rett til erstatning for redusert salgsverdi og/eller ulempeerstatning.

Tilsvarende problemstilling kan bli aktuell hvis departementet vedtar å bygge luftledningene.

Det rettslige spørsmålet er om ulempene av utbyggingen – altså differansen mellom dagens situasjon og fremtidig situasjon – anses så store at grunneier får en «berettiget og saklig interesse» i å nekte tiltaket over sin egen grunn.

Fordi de nye mastene og luftledningene er planlagt å gå i dagens trasé, må det forventes at terskelen for at utbyggingen utgjør en krenkelse av grunneiernes eiendomsrett i luften vil være relativt høy. Det må gjøres en bred vurdering av ulike hensyn, hvor mastenes høyde/omfang, støy, stråling og eventuelt andre ulemper vil være sentrale momenter for vurderingen sammenlignet med dagens situasjon.

Veien videre

Statsråd Aasland antydet under Stortingets spørretime 24. mai i år at endelig konklusjon ville foreligge innen utløpet av 2023. Siden rapporten fra Oslo Economics nettopp ble publisert, er det usikkert om det fattes en endelig beslutning i år, men Aasland har bekreftet at dette er en prioritert sak i departementet.

Bærum kommune har allerede behandlet saken, og i forlengelsen av dette er det tatt initiativ til et møte med statsråd Aasland sammen med Oslo kommune. Det kan forventes at både Bærum og Oslo kommune vil fortsette å argumentere hardt for kabelalternativet.

All den tid investeringskostnadene er ukjent, er det vanskelig å spå utfallet, men det er vanskelig å komme unna at rapporten fra Oslo Economics utgjør et tungtveiende argument for kabelalternativet.

Artikkel er publisert i Finansavisen