Regjeringen svarer ut ESAs åpningsbrev – fastholder at de norske innleiereglene er i tråd med EØS-avtalen

Departementet mener at innstramningene i innleiereglene er nødvendige for å sikre flere faste og direkte ansettelser. Ifølge regjeringen vil en økning i antall faste ansettelser føre til større trygghet og bedre ivaretakelse av arbeidstakere på det norske arbeidsmarkedet.

I sine brev til norske myndigheter har ESA anført at de innførte innstrammingene ikke er egnet eller nødvendige for å sikre flere faste ansettelser. ESA har også stilt spørsmål ved den dokumentasjonen som norske myndigheter har lagt frem for å dokumentere de ønskede effektene av innleiereglene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt et svar til ESA i brev 19. oktober 2023.

Ulikt syn på statens dokumentasjonskrav

Det er ubestridt at innstrammingene i de norske innleiereglene har til formål å begrense innleie fra bemanningsforetak. For at Norge (som medlem av EØS) skal kunne begrense innleie fra bemanningsforetak, må det dokumenteres at reglene forfølger et legitimt formål og at de oppfyller kravet til forholdsmessighet. Sistnevnte innebærer at inngrepet må være egnet og nødvendig for å oppnå det angitte formålet.

ESA har i sine brev til norske myndigheter viet særlig oppmerksomhet til hvorvidt innleiereglene kan sies å forfølge et legitimt og beskyttelsesverdig formål. Dette behandles derfor utførlig av norske myndigheter i svarbrevet til overvåkingsorganet.

Under punkt 4 i svarbrevet knytter departementet bemerkninger til hvilke beviskrav som kan sies å følge av EU-domstolens praksis. Departementet viser her til sak C-42/92 Lindman, hvor EU-domstolen uttaler at det ikke kan stilles krav om at medlemsstatene skal dokumentere effekten av et bestemt tiltak (i form av statistikk eller undersøkelser) før disse implementeres. Den nærmere grensedragningen vedrørende hva slags dokumentasjon medlemslandet faktisk må fremlegge, går imidlertid ikke departementet nærmere inn på. Tvert imot anfører departementet at ESAs merknader om mangelfull dokumentasjon utgjør et inngrep i norske myndigheters rett til å foreta selvstendige politiske avveininger og prioriteringer. Dette punktet viser på mange måter hva som utgjør kjernen i uenighetene mellom tilsynsorganet og norske myndigheter.

Hvilke hensyn rettferdiggjør innstrammingene i innleiereglene?

Norske myndigheter viser til fire hensyn som begrunnelse for å stramme inn adgangen til innleie fra  bemanningsforetak.

Det overordnede formålet er å ivareta den norske arbeidslivsmodellen slik den er politisk vedtatt i regjeringsplattformen. I realiteten inneholder dette også de tre øvrige formålene, som er å verne om arbeidstakerne, ivareta sikkerhet og helse på arbeidsplassen, samt å forhindre misbruk og omgåelse av innleiereglene.

Departementet argumenterer i sitt brev for at myndighetene har vedtatt et politisk mål om at faste ansettelser skal være hovedregelen på det norske arbeidsmarkedet. Midlertidige tilknytningsformer i arbeidslivet skal derfor kun brukes på en måte som ikke fortrenger faste ansettelser. En slik løsning vil ifølge departementet gjøre det mer attraktivt og lettere å ansette arbeidstakere i hele faste stillinger. Det vises også til at atypiske arbeidstaker/arbeidsgiverforhold (slik som ved innleie fra bemanningsforetak) og midlertidig ansettelse gir høyere risiko for skader og ulykker.

Ivaretakelse av sikkerhet og helse på arbeidsplassen er et hensyn som særlig påberopes i relasjon til innstrammingene i byggebransjen. Undersøkelser fra Arbeidstilsynet viser at manglende kompetanse og trening ofte er en bakenforliggende årsak til skader på arbeidsstedet, og at det antas atkorte og tidsbegrensede ansettelser bidrar til å forsterke en slik risiko. Byggebransjen i Oslofjordområdet har en spesielt høy andel av ansatte gjennom bemanningsforetak, noe som ifølge departementet nødvendiggjør innføring av et totalforbud mot innleie fra bemanningsforetak.

Opphevelse av adgangen til å leie inn arbeidskraft ved arbeid av «midlertidig karakter»

Ifølge departementet vil oppheving av adgangen til å leie inn arbeidskraft ved arbeid av «midlertidig karakter» føre til flere faste ansettelser og med dette bevare den norske arbeidslivsmodellen. Dapartementet mener derfor at innstrammingene er et egnet tiltak. 

For å underbygge sitt syn viser departementet til en undersøkelse gjennomført av Fafo i 2023, som tar for seg effektene av innstrammingene for byggebransjen, både i og utenfor Oslofjordområdet. Undersøkelsen viser at bedriftene vil benytte ulike alternativer for å tilpasse seg de nye reglene. 

Når det gjelder nødvendigheten av innstrammingene viser departementet til at staten har vurdert om andre mindre inngripende tiltak vil kunne oppnå samme grad av beskyttelsesnivå, men funnet at dette ikke er tilfellet. Departementet viser særlig til de to utfordringene som tidligere regelverk hadde med (i) omgåelse og misbruk av innleiereglene og (ii) for stor grad  åpnet for et fritt skjønn hos arbeidsgiver til å velge når ansettelser kunne skje gjennom bemanningsforetak. Departementet konkluderer derfor med at verken det tidligere regelverket eller mindre inngripende tiltak ville ført til ivaretakelse av det beskyttelsesnivået myndighetene ønsker.

Forbudet mot ansettelser via bemanningsbyrå for byggebransjen i Oslofjordområdet

Norske myndigheter hevder at totalforbudet mot innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen i Oslofjordområdet både er egnet og nødvendig for å opprettholde den norske arbeidslivsmodellen. I brevet redegjør departementet for en rekke forhold som skal underbygge dette. Blant annet vises det til at økningen i andel innleide fra bemanningsforetak siden finanskrisen er betydelig høyere i byggebransjen, sammenlignet med andre bransjer.

Departementet anerkjenner at det i en overgangsperiode vil være utfordringer knyttet til bemanning og tilgang til arbeidskraft i byggebransjen. Myndighetene vurderer det likevel som nødvendig å innføre et totalforbud mot innleie fra bemanningsforetak i Oslofjordområdet for å realisere de hensyn som er påpekt tidligere i artikkelen. Det vises i den forbindelse til nevnte spørreundersøkelse fra Fafo, hvor 20% av de spurte selskapene svarer at de vil ansette flere permanente ansatte, hvor flere av disse tidligere har vært leid inn fra bemanningsforetak.

Endelig viser departementet til at det innførte totalforbudet retter seg mot den bransjen hvor problemet med innleie har vært mest utbredt. Innstrammingene hevdes derfor å være så lite inngripende som mulig, samtidig som de ivaretar det beskyttelsesnivået som er fastsatt.

Hvor går veien videre?

Brevutvekslingen mellom ESA og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har så langt vært hyppig med raske svar fra begge parter. Dette tyder på at saken er høyt oppe på prioriteringslista hos ESA, som det siste året har måtte henlegge en rekke tilsynssaker på grunn av kapasitets- og ressursutfordringer. Ballen er nå hos ESA som må vurdere om det skal tas ut traktatsbruddsøksmål.

Sett i lys av ESAs nylige uttalelser om å sørge for en raskere behandling av traktatbruddsaker, er det ikke usannsynlig at vi innen de neste månedene vil få en avklaring på hvordan overvåkingsorganet vil ta saken videre.

Brevet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan i sin helhet leses her.

 

Les tidligere artikler:

ESA fastholder at de norske innleiereglene bryter med EØS-retten – åpner tilsynssak.

Kritiske spørsmål fra ESA om innstrammingene i innleieregelverket