Russland suspenderer deler av skatteavtalen

«Uvennlige land»

Den 8. august besluttet Russland å suspendere sentrale bestemmelser i 38 skatteavtaler, inkludert skatteavtalen mellom Russland og Norge. Enkelte av landene har protestert mot suspensjonen. Danmark har gått til det skritt å si opp skatteavtalen med Russland.

Selv om det er omfattende sanksjonsregler som i praksis har innskrenket og fortsatt innskrenker den internasjonale aktiviteten i Russland, er det uansett interessant å se hvordan russernes beslutning påvirker skattyters stilling. Vi kan nok påregne at flere stater vil følge Danmarks eksempel.

De aktuelle landene er fra russisk side erklært som såkalte «uvennlige land». I tillegg til Norge, er for eksempel Østerrike, Australia, Tyskland, Japan, Belgia, Canada, USA, Danmark og Sverige på listen. Bakgrunnen for klassifiseringen er  motstanden mot russernes ulovlige krigføring i Ukraina, uten at Russland selv synes å ha bekreftet dette.

De ulike artiklene

Russland har besluttet å suspendere en rekke sentrale bestemmelser. Artiklene 5-22, 24 og 27 er omfattet av suspensjonen. Dette innebærer blant annet at definisjonen av fast driftssted («permanent establishment») i artikkel 5 er suspendert. Skattleggingen av forretningsvirksomhet i Russland vil derfor avhenge av intern russisk rett, hvilket vil medføre økt skattlegging. Siden Russland også suspenderer diskrimineringsforbudet i artikkel 24, må man påregne ulik skattemessig behandling av nordmenn og russere.

En annen viktig bestemmelse er kildeskatt på utbytte i artikkel 10. Hvis det deles ut et utbytte fra et russisk selskap til en personlig aksjonær i Norge, skal den russiske kildeskatten i utgangspunktet ikke oversige 10 prosent. Når denne er suspendert vil russisk intern rett avgjøre. Her vil man få økt russisk beskatning ved utdelinger.

Det samme gjelder utbetaling av royalty. Dersom det for eksempel utbetales royalty fra Russland til Norge, er utgangspunktet at dette kun skal skattlegges i Norge. Dette følger av artikkel 12. Når denne suspenderes, kan konsekvensen bli at det må beregnes kildeskatt til Russland.

Noe er ikke suspendert

Bostedsbestemmelsen i artikkel 4 er ikke suspendert. Det samme gjelder artikkel 23 om unngåelse av dobbeltbeskatning. Her er utgangspunktet at en norsk skattyter som må betale skatt til Russland, har krav på kredit i norsk skatt for den russiske skatten.

Slik russerne har lagt opp suspensjonen vil bostedsstaten (Norge) måtte innrømme fradrag for (økt) kildeskatt betalt til Russland. Samtidig kan russerne diskriminere mellom skattyterne.

Samlet kan dette innebære at skattyter må betale mer skatt til Russland enn Norge vil innrømme kreditfradrag for. I en slik situasjon kan skattyter bli dobbeltbeskattet.

Lovlig?

Spørsmålet er imidlertid om russerne ensidig kan suspendere en skatteavtale. Det er også et spørsmål om skattyters stilling når en av de kontraherende statene ensidig beslutter å suspendere bestemmelser i avtalen.

Både Tyskland og Japan – som er på listen over uvennlige land – har protestert mot russernes beslutning. Begge statene mener at russerne ikke har hjemmel til å ensidig suspendere en skatteavtale. Begge stater avventer russernes reaksjon på protesten.

Skatteavtalene har ikke regler om ensidig endringer. Dette gjelder også avtalen mellom Norge og Russland. En ensidig endring slik russerne har besluttet, vil ikke bli akseptert av den andre staten. Den tyske skatteavtalen har samme reguleringer som den avtalen Norge har med Russland, og Tysklands innsigelse har utvilsomt mye for seg. Det kan ikke være særlig tvilsomt at russernes ensidige suspensjon mangler rettslig grunnlag.

Skattytere som eventuelt vil bli rammet av suspensjonen, havner i en vanskelig situasjon. I verste fall kan skattytere risikere at utbytte eller royaltyen blir sterkt redusert fordi det må holdes tilbake russisk kildeskatt. Norge kan på sin side nekte full kredit fordi russernes opptreden anses traktatstridig. Hva utfallet blir her er uklart.

Følge Danmark?

Slik skatteavtalen er lagt opp, er det antakelig flere stater som vil følge Danmarks eksempel; å terminere hele avtalen. I så fall vil selvsagt risikoen for dobbeltbeskatning øke. Hvorvidt man som en tilpasning kan endre investeringene slik at et mellomliggende selskap i et «vennlig» land eier den russiske investeringen, gjenstår å se. Fra et norsk skatterettslig ståsted vil dette neppe være holdbart. I tillegg vil selvsagt risikoen for negative publisitet øke. Det er nok tryggest å ligge unna alt som heter russisk business.

 

Artikkelen er publisert i Finansavisen