Siste IS-tid?

I slutten av juni avslo Finansdepartementet en klage fra fire meglerhus organisert som indre selskaper (IS), - som alle hadde fått pålegg fra Finanstilsynet om å endre organisasjonsform. Begrunnelsen var at konsesjonspliktig verdipapirvirksomhet bare kan drives av et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og ikke overføres til et indre selskap der et slikt selskap deltar som hovedmann.

Hva er et indre selskap? 

Et indre selskap er et selskap som ikke fremtrer overfor omverdenen, nærmere bestemt et «selskap som ikke opptrer som sådant overfor tredjemann», jfr. selskapsloven § 1-2. Et IS har en hovedmann med et ubegrenset ansvar for virksomhetens forpliktelser og en eller flere stille deltakere som har et begrenset ansvar. Hovedmannen er som regel et AS som utad er den som fremstår som utøver av virksomheten. De stille deltakerne kan være både fysiske og juridiske personer. Felles for dem er at de ikke opptrer utad som deltakere.

Indre selskap er en helt legitim selskapsform som reguleres av selskapsloven som et ansvarlig selskap. Selskapsformen gir fleksibilitet og er ofte benyttet for organisering av advokatvirksomhet, konsulentvirksomhet og meglervirksomhet.

For sistnevnte gruppe ser det imidlertid ut til at tiden for å kunne benytte denne selskapsformen nå er over.

Vedtaket fra Finansdepartementet

Finansdepartement er enig med Finanstilsynet i at det ikke er adgang til å organisere et verdipapirforetak slik at den konsesjonspliktige virksomheten drives av et annet subjekt enn aksjeselskapet som har fått tildelt konsesjonen. Når hovedmannen overfører eller stiller sin konsesjonspliktige virksomhet til disposisjon for IS’et, innebærer det et brudd på lovens vilkår om at konsesjonspliktig virksomhet bare kan drives av et aksjeselskap (eller ASA). Sakene dreier seg altså ikke om et generelt forbud mot å etablere indre selskaper som sådan, men om den konkrete organiseringen av foretakene er i samsvar med lovgivningen og forutsetningene for tillatelsene.

Vedtaket fra Finansdepartementet innebærer at foretakene er pålagt å endre organisasjonsform, men sier ikke noe om hvordan. Det er på det rene at slike endringer kan ha skattemessige konsekvenser med mindre skattelovens særskilte regler om skattefri omdanning kan benyttes.

Det er mulig å omdanne IS til AS, men det innebærer overføring av virksomhet til et nytt AS og antas å forutsette ny konsesjon. Avhengig av omstendighetene kan det også være aktuelt å drive virksomheten videre gjennom hovedmannen som har konsesjonen. Her må det foretas en grundig vurdering av skattemessige konsekvenser før beslutning tas.

Andre bransjer vil nok fortsette å benytte selskapsformen. Vi ser likevel at flere velger å gå tilbake til å drive virksomheten i AS-form og vi har bred erfaring med skattefri omdanning av IS til AS. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål rundt dette.