Statsbudsjettet 2024

1. Utsettelse av monsterskatten

Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring. Dette er også omtalt som monsterskatten. Regjeringen legger ikke frem forslag til endringer nå, men varsler å legge frem et forslag i 2024 med ikrafttredelse i 2025. Departementet finner også grunn til å minne om at privat konsum i selskap skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, og at dette fortsatt er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten.

2. Innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024

Regjeringen fremmet i fjorårets statsbudsjett forslag om innføring av grunnrenteskatt på vindkraft. Forslaget var svært omstridt og regjeringen besluttet våren 2023 at skatt på vindkraft skulle utsettes til 2024. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2024 hensyntatt noen av innspillene som har kommet i høringsrunden, og foreslår en noe lavere skattesats og romsligere overgangsordninger for anlegg som allerede er bygd ut. Ut fra tidligere signaler fra bransjen vil trolig forslaget møte motbør også denne gang.

2.1 Avsetning til lokale formål

Regjeringen legger opp til at vindkraftproduksjon bør komme interesser som berøres negativt av vindkraftutbygging, til gode. Regjeringen foreslår at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Det er uttalt at det er behov for å utrede ordningen nærmere, blant annet må det vurderes hvilke konkrete formål som skal tilgodeses og hvordan midlene skal fordeles. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag og detaljerte bestemmelser i forbindelse med revidert nasjonal budsjett 2024.

2.2  Kort om innretningen på grunnrenteskatten på vindkraft:

-   Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader

-   Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, (høringsforslaget var på 40 prosent)

-   For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2024, gis det fradrag gjennom avskrivninger av inngangsverdi, i tillegg til en kompensasjon (venterente) for at avskrivningene kommer over tid. Inngangsverdien beregnes etter ordinære saldoavskrivningsregler for alle eksisterende vindkraftanlegg.

-   Verdien av kraftanleggets årlige produksjon skal som hovedregel ta utgangspunkt i spotmarkedspriser. Det innføres likevel et unntak fra hovedregelen for kraftavtaler inngått før 28. september 2022. Det foreslås også midlertidig unntak for standard fastprisavtaler (tilsvarende unntaket for vannkraft) i tillegg til langsiktige, fysiske kraftavtaler for nye prosjekter som inngås i årene 2024–2030.

-   Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og ved opphør av virksomheten vil skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales.

2.3 Endringer for vannkraftverk – avvikling av høyprisbidraget fra 1. oktober 2023

Høyprisbidraget ble innført 28. september 2022 og utgjorde 23 pst av kraftpris som oversteg 70 øre per kwh. Regjeringen begrunnet innføringen av høyprisbidraget med den spesielle situasjonen i 2022 med stor usikkerhet og svært høye strømpriser. Regjeringen har vært tydelig på at høyprisbidraget skulle være midlertidig.

Forslaget om avvikling forutsetter Stortingets vedtak i desember før det kan iverksettes. Kraftprodusentene må derfor fortsatt rapportere og betale høyprisbidraget til Skatteetaten for oktober og november etter gjeldende regler, men dette kan korrigeres i skattemelding etter Stortingets vedtak. Betalt avgift for oktober og november vil deretter bli tilbakebetalt av Skatteetaten. Innbetaling og deretter tilbakebetaling er en noe krøkkete fremgangsmåte, men avviklingen av høyprisbidraget er likevel gledelig for kraftprodusentene.

2.4 Utvidelse av industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft

Regjeringen foreslår å endre kontraktsunntaket for kraftintensiv industri i grunnrenteskatten for vannkraftverk, slik at det også skal gjelde for kraft i avtaler med varighet på fra og med tre år og inntil syv år som inngås fra og med 1. januar 2024.

Bakgrunnen for dette er at det ønskes å legge til rette for at fastprisavtaler for strøm som kan gi økt forutsigbarhet for norske bedrifter. Det er fra 1. januar 2023 innført et nytt midlertidig kontraktsunntak i grunnrenteskatten som skal legge til rette for fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet på tre, fem og syv år. Bedrifter som kvalifiserer for kontraktsunntaket for kraftintensiv industri, som ble etablert i 1997, kan ikke inngå fastprisavtaler under det nye unntaket for standard fastprisavtaler. Bakgrunnen er blant annet at muligheter til å velge mellom ulike typer unntak, kan gi tilpasningsmuligheter og utfordringer med kontroll. For å gi økt fleksibilitet for kraftintensiv industri foreslås det altså å endre kontraktsunntaket for disse, slik at minimum avtaleperiode reduseres fra syv til tre år.

3. Grunnrenteskatt på havbruk – finansielle sikringskontrakter

Grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt våren 2023. Stortinget ga da hjemmel til å regulere i forskrift opprettelse av et prisråd som skal sette bindende skatteavregningspriser for skatteformål, som skal svare til markedsverdien på merdkanten av solgt laks, ørret og regnbueørret. Departementet sendte sommeren 2023 på høring forslag om organisering av et prisråd for havbruk og inntektsfastsetting i grunnrenteskatten. Dette er ikke ferdigbehandlet i departementet.

I høringen ba departementet også om innspill på et lovendringsforslag som innebærer at finansielle sikringskontrakter inngår i grunnrenteinntekten. Dette for å unngå situasjoner der fastsatt grunnrenteinntekt blir høyere enn selskapenes faktiske inntekter. Det legges frem forslag om at finansielle kontrakter ment for prissikring, ikke spekulasjon, inntas i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt for havbruk. Det blir opp til selskapene å foreta denne vurderingen når kontrakten innrapporteres til prisrådet.

Endringen trer i kraft fra inntektsåret 2024.

4. Endringer i rentebegrensningsregler

4.1 Generelt om rentebegrensningsreglene

Rentebegrensningsreglene avskjærer rentefradrag for selskaper som har høye rentekostnader i forhold til skattepliktige inntekter. For selskap som er i konsern, avskjæres rentefradrag som overstiger 25 pst. av skattepliktige inntekter før rentekostnader og avskrivninger, etter den såkalte EBITDA-regelen i konsern. Den såkalte balansebaserte unntaksregelen skal skjerme ordinære låneforhold fra avskjæring. Unntaksregelen innebærer at skattyter unngår rentebegrensning dersom egenkapitalandelen i selskapet, eller i den norske delen av konsernet, er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt.

4.2  Endringer i reglene knyttet til nærstående

Rentebegrensningsregelen endres for å motvirke tilpasninger til EBITDA-regelen mellom nærstående. Forslaget innebærer at netto konserninterne renteinntekter ikke regnes med ved beregning av netto rentekostnader når EBITDA-regelen mellom nærstående kommer til anvendelse for selskaper i konsern.

Bestemmelsen har bare betydning for selskaper i konsern som har rentekostnader til nærstående som ikke er i konsern. For disse vil netto konserninterne renteinntekter, (det vil si summen av renteinntekter fra selskaper i samme konsern fratrukket rentekostnader betalt til selskaper i samme konsern), legges til selskapets netto rentekostnader. Denne korrigerte størrelsen skal vurderes opp mot terskelbeløpet på 5 mill. kroner, og det avskjæres fradrag for den del som overstiger fradragsrammen, oppad begrenset til netto rentekostnader på gjeld til nærstående part utenfor samme konsern.

4.3 Endringer i reglene knyttet til konsernbidrag og beregning av fradragsrammen

Fradragsrammen i rentebegrensningsreglene beregnes som 25 pst. av skattemessig EBITDA, altså alminnelig inntekt tillagt netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger. Det innebærer at mottatte, skattepliktige konsernbidrag øker fradragsrammen, og at avgitte konsernbidrag reduserer rammen. Konsernbidrag fra selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen skal ikke inngå ved beregning av fradragsrammen. Formålet er å unngå at norske del av konsern som samlet ikke oppfyller kravene for å benytte unntaksregelen på nasjonalt nivå, kan få uforholdsmessig høye rentefradrag.

Det foreslås endringer for å motvirke tilpasninger ved bruk av konsernbidrag. Regelendringen tar sikte på at den «endelige mottaker» av konsernbidrag avgitt fra selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå, ikke får medregnet konsernbidraget ved beregning av fradragsrammen.

4.4 Kostnader ved finansielle låneavtaler

Departementet sendte våren 2023 på høring forslag om at rentebegrepet i rentebegrensningsreglene utvides til å omfatte kostnader ved finansielle leasingavtaler. Dette er leieavtaler som i realiteten har likhetstrekk med lånefinansiering. På bakgrunn av høringsinnspillene vil departementet jobbe videre med forslag om å beregne rentekostnader ved leasing som skal inngå i rentedefinisjonen i rentebegrensningsreglene. Det fremmes derfor ikke forslag om dette i 2024-budsjettet.

5. Ikke grunnrenteskatt på havbruk til havs

I dag foregår konvensjonelt havbruk i Norge i kystnære farvann, det vil si innenfor grunnlinjene, som trekkes mellom de ytterste skjær og holmer og avgrenser kysten mot havet. Havbruksvirksomhet utenfor disse grensene kalles gjerne offshore havbruk, havbasert oppdrett eller havbruk til havs.  Det har vært reist spørsmål om å ilegge grunnrenteskatt også på havbruk til havs. Departementet mener at næringen fortsatt er på et tidlig stadium og at det foreløpig ikke er noen studier som viser at havbruk til havs vil generere grunnrente. Regjeringen konkluderer med at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs.

6. Personbeskatning

6.1 Skatt på alminnelig inntekt, personfradrag og minstefradrag

Skattesatsen på alminnelig inntekt for personer eller selskap holdes uendret på 22 %.

Det foreslås å øke personfradraget fra NOK 79 600 til NOK 88 250.

Regjeringen foreslår at øvre grense for minstefradragene i lønn/trygd og pensjon videreføres nominelt fra 2023 på henholdsvis 104 450 kroner og 86 250 kroner. Satsene for minstefradraget foreslås også videreført uendret på 46 % for lønn/trygd og 40 % for pensjon.

6.2 Økninger i trinnskatt

Regjeringen foreslår endringer i innslagspunkter og satser i den progressive trinnskatten for arbeidsinntekt, som har fem innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt.

Innslagspunktene i trinn 1 og 2 foreslås justert til NOK 208 050 i trinn 1 og NOK 292 850 i trinn 2, mens innslagspunktene i trinn 3 og 4 foreslås økt med noe mindre enn anslått lønnsvekst til hhv. NOK 670 000 og NOK 937 900. Innslagspunktet i trinn 5 foreslås lønnsjustert til 1 573 500.

Skattesatsen for trinn 1 og 2 foreslås å holdes uendret på 1,7 % i trinn 1 og 4 % i trinn 2. Regjeringen foreslår imidlertid en økning på 0,1 prosentenhet i skattesatsene for trinn 3–5, dvs. 13,6 % i trinn 3, 16,6 % i trinn og 17,6 % i trinn 5.

6.3 Reduksjon i trygdeavgift

Endringene i skattesats på trinnskatten må ses i sammenheng med regjeringens forslag om å senke satsene for trygdeavgift. Trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt er foreslått redusert med 0,1 prosentenhet i 2024, til henholdsvis 7,8 % og 11 %.

7. Differensiert arbeidsgiveravgift

I 2023 ble det innført en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % på lønnsinntekter over kr 750 000. Regjeringen foreslår å starte en utfasing av den ekstra arbeidsgiveravgiften ved at innslagspunktet i 2024 økes til kr 850 000.

8. Økning av grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Grensen for direkte utgiftsføring på kr 15 000 har stått uendret siden 1992. Regjeringen foreslår å øke grensen for direkte utgiftsføring og fradragsføring av restsaldo til kr 30 000.

9. Lovfesting av skattefritakpraksis

Overføring av eiendeler til et annet rettssubjekt, anses som skattemessig realisasjon av eiendelen. Gevinst ved overføringen er skattepliktig etter skattelovens alminnelige regler. Skatteloven kap. 11 oppstiller imidlertid en rekke unntak fra dette utgangspunktet for fusjoner, fisjoner, omdanning og konserninterne transaksjoner, som vil være skattefrie om vilkårene er oppfylt.

For omorganiseringer som ikke omfattes av skatteloven kap. 11, er det mulig å søke Finansdepartementet om skattefritak. Regjeringen forslår at departementets skattefritakspraksis lovfestes for visse transaksjoner. Dette gjelder grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond, sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen, og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår ved såkalte trekantfusjoner/-fisjoner.

Nærmere om konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår ved såkalte trekantfusjoner/-fisjoner.

Ved trekantfusjoner og – fisjoner overføres det overdragende selskaps eiendeler og gjeld til overtakende selskap. I stedet for at aksjonæren i det overdragende selskapet får aksjer i det overtakende selskap som vederlag i fusjonen/fisjonen, utstedes vederlaget i overtakende selskaps morselskap. Morselskapet får en fordring mot overtakende selskap, som så benyttes som aksjeinnskudd ved kapitalforhøyelse i morselskapet, og hvor kapitalforhøyelsen tilfaller aksjonærene i overdragende selskap.

Fusjons/fisjonsfordringens pålydende tilsvarer den regnskapsmessige nettoverdien av egenkapitalen som overtakende selskap får overført fra overdragende selskap. Den skattemessige verdien på fordringen vil imidlertid tilsvare skattemessig verdi på egenkapitalen overtakende selskap får overført fra overdragende selskap, jf skatteloven § 11-7 andre ledd. Dersom regnskapsmessig verdi og skattemessig verdi på fordringen ikke er lik, utløser en realisasjon av fordringen, herunder konvertering av fordringen, skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap for henholdsvis overtakende selskap og morselskapet. Så lenge morselskapet og overtakende selskap er samme konsern, vil gevinst og tap kunne utlignes ved konsernbidragsreglene dersom vilkårene for konsernbidrag er oppfylt. Det er imidlertid ikke alltid slik utligning vil være mulig.

Regjeringen forslår at skattemessig verdi på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i trekantfusjoner/-fisjoner skal settes til fordringens pålydende slik at realisasjon av disse fordringene ikke lenger har skattemessig konsekvenser for overtakende selskap og morselskapet. Det er grunn til å tro at dette er et forslag som vil bli vedtatt, og spare partene i slike omorganiseringer for vesentlig merarbeid.

Det er foreslått at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2023. For å unngå uheldige konsekvenser for transaksjoner som er gjennomført i 2023 med latent skatteposisjon knyttet til fusjons-/fisjonsfordringen, foreslår departementet at det innføres en valgfri overgangsregel.  

10. Formuesskatt

10.1 Lavere formuesverdi for næringseiendom utenfor storbyene

Regjeringen foreslår å øke kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål med 1 prosentenhet for både utleide og ikke-utleide eiendommer utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette vil gi en lavere beregnet markedsverdi (og dermed formuesverdi) for disse eiendommene. Med dagens rentenivå, tilsvarer dette en reduksjon i beregnet utleieverdi på ca. 10 prosent.

Formuesverdien for næringseiendom settes til 80 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi eller dokumenterte omsetningsverdi. Brutto leieinntekter (faktiske eller beregnede) reduseres med et fradrag på 10 prosent for eierkostnader og divideres med en kalkulasjonsrente. Det er denne rentesatsen som nå foreslås økt for eiendommer utenfor de største byene.

11. Utvidet hjemmel for beskatning av utlendingers virksomhet utenfor det norske sjøterritoriet

Norsk skattelov gir ikke hjemmel for å skattlegge inntekter opptjent av utenlandske personer og selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen. Det er fordi disse aktivitetene skjer utenfor vår territorialgrense og dermed utenfor riket.

Fremover vil antakelig slik aktivitet i disse områdene øke. For å sikre skatteplikt til Norge og oppnå likebehandling av norske og utenlandske aktører, er det fremmet forslag om å innføre en begrenset skatteplikt for utlendinger som deltar i visse former for virksomhet utenfor sjøterritoriet.

Aktivitetene som omfattes er mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøvelse av karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Kjernevirksomhet vil typisk være aktivitet i tilknytning til undersøkelse, utnyttelse og utvinning av de aktuelle ressursene.  Når det gjelder «fornybare energiressurser» tas det sikte på å regulere nåværende og fremtidige fornybare energikilder til havs. Karbonhåndtering vil omfatte nåværende og fremtidige metoder for fangst, transport og lagring av CO2 på egnet sted på kontinentalsokkelen.

For alle aktiviteter gjelder skatteplikten også tilknyttet virksomhet. Dermed vil det være hjemmel for å skattlegge aktører som utfører arbeid i tilknytning til kjerneaktivitetene som kontraktør eller underentreprenør eller som leverandør av tjenester som har tilknytning til kjernevirksomheten, f eks skipstransport, forsyningstjenester og annen servicevirksomhet.

Det er verdt å merke seg at inntekt fra de aktuelle aktivitetene skal skattlegges som alminnelig inntekt. Det foreslås altså ikke å innføre grunnrenteskatt for noen av de aktuelle næringene. Det er for øvrig uttalt at hjemlene for skatteplikt som foreslås nå, ikke medfører noen begrensning i virkeområdet til petroleumsskatteloven.

Vi nevner for ordens skyld at Norges beskatningsrett kan være begrenset gjennom skatteavtaler som er inngått med stater der de aktuelle aktørene hører hjemme.

12. Global minimumsbeskatning (pilar 2)

OECD og G20 forumets arbeid med å avhjelpe internasjonal skattetilpasning og skadelig skattekonkurranse har resultert i en rekke tiltak gjennom det såkalte BEPS-prosjektet. I ettertid av BEPS har det blitt klart at tiltakene ikke var tilstrekkelige og i 2021 oppnådde man politisk enighet om en såkalt topilarløsning som består av to hoveddeler. Pilar 2 handler om å sikre en minimumsbeskatning av store, flernasjonalt konsern. Det skal etableres en effektiv minimumsskatt på 15 prosent. I Norge har forslag om å innføre pilar 2 reglene vært på høring. Departementet tar sikte på å legge frem en proposisjon med forslag til endringer senere i høst med virkning fra og med 2024.

13. Merverdiavgift 

13.1 Forslag om avvikling av fritaket for hydrogenbaserte elbiler

Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for omsetning og leasing av elbiler med brenselsceller (hydrogenbaserte elbiler) med virkning fra 1. januar 2024.

Frem til 2023 var omsetning og leasing av kjøretøy som bare kan benytte elektrisitet til fremdrift (elbiler) fritatt fra merverdiavgift. Fritaket omfattet både batteribaserte elbiler og elbiler hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller (hydrogenbaserte elbiler). I forbindelse med budsjettet for 2023 ble fritaket for batteribaserte elbiler begrenset til personkjøretøy og kun for kjøpesum til og med 500 000 kroner.

Fritaket for hydrogenbaserte elbiler fortsatte derimot å gjelde for alle kjøretøy og uten beløpsgrense. Det gjeldende ESA-fritaket for hydrogenbaserte elbiler er godkjent ut 2023. Videreføring av fritaket for hydrogenbiler krever ny godkjenning. Hydrogenbaserte elbiler har i praksis ikke vært et aktuelt alternativ for privatpersoner, da det mangler infrastruktur for fyllestasjoner. Departementet anser derfor at en avvikling av fritaket for hydrogenbaserte elbiler ikke påvirker målsetningen om at alle nye biler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler.

For personkjøretøy videreføres fritaket for batteribaserte elbiler med kjøpesum til og med 500 000 kroner.

13.2 Merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser foreslås utvidet

Regjeringen foreslår å utvide fritaket for redaktørstyrte elektroniske aviser med virkning fra 1. januar 2024.

Fra 1. januar 2023 ble fritaket for elektroniske nyhetstjenester avviklet. Grunnen var at fritaket viste seg lite målrettet og uønskede tilpasninger hos avgiftspliktige medførte at fritaket ble anvendt i strid med formålet bak fritaket.

Etter avviklingen av fritaket har det vært ønske om å sikre at ikke lokalaviser mv. får for store begrensninger i sine muligheter til å produsere video og lyd.

Forslaget innebærer konkret at andelen av annet innhold enn tekst og stillbilde kan økes, så lenge innhold i form av tekst og stillbilder utgjør mer enn 50%. Etter någjeldende regelverk må andel av annet innhold en tekst og stillbilde være maksimalt om lag 20 %.

Ræder Bing advokatfirma AS

Med virkning fra 1. oktober fusjonerte Bing Hodneland advokatselskap og advokatfirma Ræder AS. Det nye firmaet heter Ræder Bing advokatfirma AS.  Etter fusjonen vil skatte- og avgiftsgruppen bli betydelig styrket og vil bestå av 14 medarbeidere som kan bistå innen alle typer skatte- og avgiftsrettslige spørsmål.

Møt teamet!