Bærekraft og bruktsalg: Et skritt i riktig retning med foreslåtte endringer i brukthandellova

Loven trådte i kraft i 2000 og ble sist endret i 2015. Mye har skjedd siden da, og behovet for en mindre strengt regulert brukthandelsvirksomhet var tema da statsråd ble avholdt fredag 5. april. Et lovforslag til et mer forenklet regelverk ble sendt inn til Stortinget og det er forventet at forslaget vil få flertall. Dersom dette skjer, vil loven tre i kraft 1. juli.

I dagens regelverk er omfanget for brukthandelsvirksomhet bredt og omfatter de fleste typer varer, da loven inneholder en generell referanse til «brukte og kasserte ting». Dette innebærer unødvendige administrative byrder for aktører som ønsker å drive handel med brukte varer som klær og møbler, hvor risikoen for økonomisk kriminalitet er lav. Blant annet oppstiller loven og forskriften krav til at både selgerne og bruktbutikken må godkjennes av politiet, loggføring av varer som går inn og ut av butikk, samt at alle varer som ankommer butikken må ligge urørt i 14 dager før de kan videreselges.

For å legge til rette for en enklere oppstart og drift av handelsvirksomhet med brukte varer er det foreslått å begrense lovens virkeområde til kun å gjelde handel med spesifikke varer slik som gullsmedartikler, kulturgjenstander, kunstverk, samleobjekter, antikviteter og motorvogner. Departementet ønsker å beholde reguleringen for disse varekategoriene for å opprettholde kontroll med omsetning av stjålne varer og for å sikre at politiet beholder nødvendige verktøy for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

En av de som er fornøyd med at lovens virkeområde innskrenkes er Jenny Skavlan og gjengen i sy-bedriften Fæbrik. I et intervju med NRK forteller hun at gjengen i Fæbrik planlegger å starte en bruktbutikk, men at de har gruet seg til å måtte forholde seg til det strenge regelverket. Nå er hun glad for at de mest sannsynlig kan slippe løyve fra politiet, den omfattende loggføringen og varekarantenen.

Signalene vi får fra lovgiver ved gjennomføring av lovforslaget er at det strebes mot et mer bærekraftig samfunn. Likevel ser vi at en «ultra fast fashion»-bølge innen varehandel tar forbrukerne med storm – nemlig store, globale markedsplasser slik som Temu og Shein. Aktører med «dropshipping» som forretningsmodell møter stor kritikk fra flere hold, blant annet på grunn av den negative miljøpåvirkningen storimport av varer med lav kvalitet har. Det blir interessant å følge med på om lovgiver vil regulere denne typen handel i Norge ytterligere, og i så fall på hvilken måte.

Q and A’s:

Hvilke endringer foreslås i loven som regulerer virksomhet med brukte og kasserte ting?

Innskrenking av lovens bruksområde slik at den kun skal gjelde spesifikke varer som gullsmedartikler, kulturgjenstander, kunstverk, samleobjekter, antikviteter og motorvogner.

 

Hva er formålet med de foreslåtte endringene i brukthandellova?

Å legge til rette for en enklere oppstart og drift av handelsvirksomhet med brukte varer.