Oversikt over sentrale regelendringer fra 1. januar 2024 innenfor skatt og avgift 

Endringer i arbeidsgiveravgift 

Innslagspunktet for den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften heves fra 750 000 til 850 000.  

Formuesskatt 

Kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregning av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatt økes med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. 

Innslagspunkt og satser 

Det er minimale endringer i innslagspunkt for trinnskatt, personfradrag og minstefradrag mv. Grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler økes fra 15 000 til 30 000. Det samme gjelder grensen for avskrivning av rest på saldo. 

Du kan finne mer informasjon om satsendringer i punkt 6 i vårt nyhetsbrev vedørende statsbudsjettet som du finner her: 

Statsbudsjettet 2024.

Utflyttingsskatt 

Reglene om utflyttingsskatt ved overføring av aksjer mv til utlandet er utvidet til å gjelde ved overføring til enhver person og innretning som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i utenfor Norge. Du kan lese mer om endringene her: 

Ny innstramming av utflyttingsskatten.

Lovfesting av skattefritakspraksis 

Reglene for skattefri omorganisering er endret ved at tre typetilfeller fra skattefritakspraksis er lovfestet. Dette gjelder blant annet konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer. Etter tidligere regler skulle skattemessig verdi på konsernfordringen settes lik skattemessig egenkapital som overføres. Dette kunne gi en gevinst/tap for morselskapet og datterselskapet. Etter lovendringen skal skattemessig verdi på fordringen settes lik fordringens pålydende. En senere realisasjon av fordringen vil da ikke lenger ha skattemessige konsekvenser for morselskapet og overtakende selskap. Dette vil gjøre omorganiseringer enklere.  

Oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter 

Oppjusteringsfaktoren for utbytte og aksjegevinster forblir uendret på 1,72, men den utvides til å omfatte dødsbo mv. 

Rentebegrensningsregelen 

Det er vedtatt endringer i rentebegrensningsregelen som er omtalt i tidligere nyhetsbrev, se punkt 4 her: 

Statsbudsjettet 2024.

Suppleringsskatt 

Stortinget vedtok rett før jul lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Suppleringsskatt skal beregnes for nærmere definerte konsern når virksomheten blir skattlagt med en lavere effektiv skattesats enn 15 %. Suppleringsskatten fastsettes for å øke den effektive skattesatsen til 15 %.  

Suppleringsskatten innebærer en implementering av OECDs Pilar 2 regelverket. Reglene er kompliserte og er omtalt i nyhetsbrev som du finner her: Regjeringen foreslår ny lov om suppleringsskatt.

Endringer i skatteforvaltningsloven 

Saksbehandlingstiden i klagesaker er lang og det er innført en kompensasjonsordning som er regulert i skatteforvaltningsloven § 14-12 og forskrift § 14-12-1. Dersom tilleggsskatt ikke er fastsatt, frafalt eller henlagt innen rimelig tid, har skattyter krav på en kompensasjon. Kompensasjonen gis med halvannet rettsgebyr per påbegynte måned fra varsel om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr er sendt til saken er avgjort. Rettsgebyret heves til 1 277 kroner fra 1. januar slik at årlig kompensasjon vil utgjøre om lag NOK 23 000. Kompensasjonen gis gjennom reduksjon i ilagt tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr. Dersom sak om tilleggsskatt frafalles eller henlegges, skal kompensasjonen utbetales. I slike tilfeller er kompensasjonen begrenset oppad til 120 rettsgebyr som følgelig utgjør 153 240.  

Endringer i merverdiavgiftsregelverket 

Utvidet mva-fritak for elektroniske aviser 

Elektroniske aviser kan fra 1. januar 2024 ha et større innhold av levende bilder og lyd og likevel være omfattet av merverdiavgiftsfritaket for aviser. Tidligere måtte aviser «i hovedsak» inneholde tekst eller stillbilder for å omfattes av merverdiavgiftsfritaket, i praksis et krav om at 80 % av innholdet bestod av tekst og stillbilder. F.o.m. 1. januar 2024 er det tilstrekkelig at aviser inneholder «en overveiende andel tekst og stillbilder», som i praksis innebærer at kravet til innholdet av tekst eller stillbilder reduseres til mer enn 50 %.   

Avvikling av mva-fritak for hydrogenbaserte elbiler 

Fritaket for hydrogenbaserte elbiler (elbiler med brenselceller) er avviklet fra og med 1. januar 2024.  

Derimot videreføres fritaket for personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde. Fritaket gjelder for vederlag til og med 500 000. 

En videreføring av fritaket for hydrogenbiler ville krevd ny ESA-godkjenning. Hydrogenbaserte elbiler har i praksis ikke vært et aktuelt alternativ for privatpersoner, da det har manglet infrastruktur for fyllestasjoner. Departementet har derfor ansett at en avvikling av fritaket for hydrogenbaserte elbiler ikke påvirker målsetningen om at alle nye biler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler. 

Avvikling av det midlertidige deklarasjonsunntaket for varer under 350 kroner  

Fra 1. januar 2020 ble avgiftsfritaket ved import av varer med verdi under 350 kroner, den såkalte 350-kronersgrensen, fjernet. Konsekvensen var at alle utenlandske leverandører av varer til norske forbrukere ble avgiftspliktige fra første krone. Utenlandske tilbydere (selgere) av varer med lav verdi (under kroner 3000 pr vare) kunne velge å registrere seg i den forenklede VOEC-ordningen, fremfor alminnelig mva-registrering. 

I perioden fra 1. januar 2020 til 31. desember 2023 har det vært et midlertidig deklareringsunntak for varer med verdi under 350 kroner (likevel ikke for næringsmidler, restriksjonsbelagte varer og særavgiftspliktige varer). Overgangsordningen hadde som formål å hindre opphopning av pakker på grensen og å gi nettbutikkene tid til å etablere nye rutiner. Overgangsordningen var ment å opphøre 1. juli 2021, men i praksis tok det lenger tid. Det midlertidige deklarasjonsunntaket har medført konkurranseulempe for norske tilbydere av varer som kunne kjøpes avgiftsfritt fra utlandet. 

Fra 1. januar 2024 avvikles det midlertidige deklareringsunntaket for alle varer. 

Lovendringen innebærer at alle varer som innføres til Norge er deklarasjonspliktige fra første krone. Unntaket er varer opp til kroner 3000 der mva er betalt i utenlandsk nettbutikk som er VOEC-registrert. Forbrukere som handler fra VOEC-registrerte nettbutikker får se totalprisen og betaler alle importavgifter i forbindelse med kjøpet. Kjøperen slipper da risikoen for uforutsette avgifter når varen kommer til Norge. Dersom man derimot handler fra en utenlandsk nettbutikk som ikke er VOEC-registrert, må varen fortolles på vanlig måte. Kjøperen må i slike tilfeller forvente å få en faktura for mva-beløpet, deklarasjonsavgift og eventuelt toll fra Posten eller annen transportør. 

 

Skrevet av advokatene i skatteteamet.