Endringer i kringkastingsloven fra 1. mai 2025
1. mai trådte nye regler i kringkastingsloven i kraft, basert på endringer i AMT-direktivet fra EU. Vi sammenfatter de viktigste endringene her:
Oppmykning av regelverket om produktplassering og sponsing
Det tidligere utgangspunktet har vært at produktplassering er forbudt, men tillatt i visse typer program. Den nye hovedregelen tillater produktplassering, men forbyr det i spesifikke programkategorier, nærmere bestemt nyhets- og aktualitetsprogrammer, forbrukerprogrammer, religiøse programmer, barneprogrammer og programmer produsert av NRK.
Reglene om sponsing mykes opp ved at sponsoridentifikasjon i programmer blant annet kan ha noe lengre varighet enn før.
Nye plikter for tilbydere av videodelingsplattformer
De nye reglene innfører strengere krav til tilbydere av videodelingsplattformer, sett i lys av den økende bruken av slike plattformer, spesielt blant unge. I motsetning til tradisjonelle medier har disse videodelingsplattformene ikke redaksjonell kontroll over utvelgelsen av innholdet som formidles av de som gjør innholdet tilgjengelig. Eksempler på slike videodelingsplattformer er YouTube, Instagram og Facebook. Da disse ikke er etablert i Norge, vil de norske endringsreglene i utgangspunktet ikke gjelde disse videodelingsplattformene.
De nye reglene innebærer blant annet at videodelingsplattformene gjennom hensiktsmessige tiltak plikter å beskytte mot skadelig og ulovlig innhold, samt overholde regelverket om sponsing og produktplassering.
Registreringsplikt for tilbydere av videodelingsplattformer og strømmetjenester
Videodelingsplattformene og audiovisuelle bestillingstjenester (strømmetjenester) som hører inn under norske regler er gjennom de nye reglene pålagt registreringsplikt hos Medietilsynet. Tidligere har dette kun vært et krav for ikke-konsesjonspliktige kringkastere og lokalkringkastere.
Skjerpede krav til universell utforming
Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal gjennom forholdsmessige tiltak sørge for universell utforming gjennom teksting, tegnspråktolkning, synstolkning, lydtekst eller andre teknikker.
De nærmere krav som stilles varierer ut fra seerandel og det gjelder egne regler for NRK.
Tidligere har NRK og riksdekkende kommersielle fjernsynskanaler med en viss seerandel hatt en plikt til å «tilrettelegge» for personer med funksjonsnedsettelser. Begrepet «universell utforming» er ikke ment å innebære en realitetsendring. Endringsreglene rommer imidlertid mer enn tidligere, ved at tilretteleggingsplikten nå også gjelder for andre audiovisuelle bestillingstjenester enn NRK (gjennom NRKs nett-TV) og også fjernsynskanaler med lavere seeroppslutning. De nye reglene stiller dessuten krav om utarbeidelse av handlingsplaner og rapportering til Medietilsynet.
Endringsloven kan leses her.
§ 2-22 og § 2-23 om strømmetjenestenes investeringsplikt trer ikke i kraft 1. mai.
Relaterte artikler
- Erstatning for det uerstattelige: Om viktigheten av kunstforsikring
- Tenk å bli anbefalt undertøy av Ryan Gosling
- NFI gjennomgår egne vedtak på nytt etter medhold til Qvisten Animation
- Hvilke MVA-regler gjelder for museer og gallerier?
- Nakne babyer, barneskuespillere og samtykkekompetanse
- Bærekraft og bruktsalg: Et skritt i riktig retning med foreslåtte endringer i brukthandellova
- Utesteder kan fastsette aldersgrenser som forskjellsbehandler
- Dos and don´ts: Dronefotografering i film- og TV-produksjon
- Rettslig beskyttelse av TV-formater
- Mistenkt – død eller levende: Om å bli krenket i true crime
Relaterte fagområder
Ønsker du våre oppdateringer?
Ja, takk!
Vi i Ræder Bing brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.