Erstatning for det uerstattelige: Om viktigheten av kunstforsikring

Kunstforsikring gir økonomisk beskyttelse

Ansvar for et kunstverk eller en samling vil ofte innebærer risiko for skade eller tap av gjenstander som er unike og, i materiell forstand, uerstattelige. Ofte vil det eneste botemiddelet ved skade eller tap av kunstverk, være rett til utbetaling fra en kunstforsikring. Dette gjelder om man som eier ønsker økonomisk trygget for sin investering, eller om man som ansvarlig låntaker vil sikre dekning av krav fra eier eller eiers forsikringsforetak.

Store økonomiske verdier kan gå tapt

Kunstverk som forvaltes av museer, gallerier og private samlere, representerer ofte store økonomiske verdier og utgjør dermed også en risiko for økonomisk tap for den som til enhver tid har ansvar for verket. Kunstverkets økonomiske verdi kan reduseres ved uopprettelig skade. Ved fullstendig tap av at verk, for eksempel ved brann eller tyveri, kan store økonomiske verdier gå tapt.

Et nylig eksempel på hvordan store kunstverdier kan gå opp i røyk, er skogbrannene i California i januar 2025. Lloyd’s har estimert et tap på over 24 milliarder NOK (£1,78bn) for tapt kunst alene, ifølge The Guardian. I kjølvannet av katastrofen forventes økte forsikringspremier, strengere forsikringsvilkår og nye krav til risikoreduserende tiltak.

Hva dekkes normalt av en kunstforsikring

Utgangspunktet er at kunstverkene som er nevnt i forsikringsavtalen er dekket mot fysisk tap eller fysisk skade som skjer i forsikringsperioden. Det er vanlig at forsikringen gjelder i hele verden. Hva som dekkes under transport av forsikringsgjenstanden og hva som dekkes ved utstilling eller opphold kan også variere – ikke minst kan det være egne bestemmelser knyttet til det å oppbevare kunst på lager.

Som i all annen forsikring gjelder det unntak for dekningen, slik at en del skadeårsaker som kan ramme kunstverkene ikke dekkes av forsikringen. Videre må forsikringstaker følge visse sett med regler, såkalte sikkerhetsforskrifter, for å unngå at en eventuell erstatningssum reduseres.

Redningstiltak kan også være dekket

Er det overhengende fare for at et forsikringstilfelle vil inntreffe, eller er det inntruffet, skal forsikringstaker gjøre det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller begrense tapet. Eksempel på dette kan f.eks. være å iverksette en evakueringsplan for kunstverkene i tilfelle brann. Forsikringsforetaket erstatter slike redningsomkostninger etter reglene om dette i forsikringsavtaleloven.

Hva dekkes vanligvis ikke av en kunstforsikring

Det er vanlig at forsikringsavtalen inneholder en rekke unntak fra forsikringsdekningen.

For det første gjøres det unntak for tap eller skade som typisk kan ramme kunstverk fordi det dreier seg om skjøre eller utsatte gjenstander. Tap eller skade grunnet slitasje, gradvis forringelse, iboende svakheter og mangler, infestasjon av skadedyr, mugg og lignende er vanlig å unnta fra forsikringsforetakets ansvar.

Videre gjøres det normalt unntak for mekaniske eller elektriske feil eller sammenbrudd på den forsikrede gjenstanden. En elektrisk feil som leder til kortslutning i en lysinstallasjon, vil typisk være unntatt dekning.

Forsikringene inneholder ofte detaljerte unntak knyttet til tap eller skade som skjer grunnet radioaktivitet, masseødeleggelsesvåpen, cyberangrep, krig, opptøyer, terrorhandlinger mv. Vi erfarer at disse unntakene benyttes relativt likt i Norge og ellers i verden, men likevel slik at det ofte er flere og mer detaljerte unntak utenfor Norge, for eksempel i USA.

Samtidig ser vi at forsikringsavtaler som benyttes i byer som New York, nå også inntar dekning for terrorhandlinger. Årsaken er at forsikringsforetakene har måttet tilpasse dekningen for at kunsteiere skal ta risikoen med å låne bort kunst til museer i byer med et forhøyet risikobilde.

De seneste årene har vandalisering av kunstverk utført av aktører som søker medieoppmerksomhet vist seg som en aktuell risiko ved offentlig utstilling av kunstverk. Til nå har det ikke vært vanlig å spesifikt unnta vandalisme fra forsikringsdekningen, men vi ser nå en dragning mot at dette oftere unntas.

Forholdet mellom forsikringssum og markedsverdi

I kunstforsikringer skilles det gjerne mellom forsikringssum og kunstverkets markedsverdi. Det er vanlig å avtale en forsikringssum for det enkelte kunstverk som skal dekkes av forsikringen ved skade eller tap.

Forsikringssummen trenger ikke tilsvare markedsverdien. Den faktiske markedsverdien kan variere i løpet av forsikringsperioden. For eksempel kan verdien øke fordi kunstneren går bort, verket stilles ut av en anerkjent institusjon eller fordi kunstverket omsettes for et høyt beløp. Dette kan medføre forsikringssummen som er angitt i forsikringsavtalen er lavere enn markedsverdien. I slike tilfeller er forsikringstaker underforsikret. Vi erfarer at det er vanlig i kunstforsikringer at forsikringsforetaket i slike tilfeller erstatter opp til markedsverdien. I motsatt fall, dersom markedsverdien er lavere enn forsikringssummen, så kan forsikringsforetaket også erstatte inntil markedsverdien fordi forsikringstaker da er overforsikret. Vi anbefaler at dersom man opplever at det er stor svingning i markedsverdi den ene eller andre veien bør forsikringsforetaket kontaktes slik at forsikringssummen og forsikringspremien justeres.

Utlån og forsikring som verdiskapende metode

Utlån av kunstverk er en avgjørende del av kunst- og museumsbransjen, både for utstillere som ønsker et variert tilbud for sitt publikum, og for kunstnere, gallerister, museer og private samlere som ønsker eksponering av sine verk.

Utlån av kunstverk til museer og andre institusjoner kan øke et kunstverks synlighet og anerkjennelse. Når et kunstverk blir utstilt i prestisjetunge museer eller gallerier, fører det gjerne til økt interesse og dermed høyere markedsverdi. Det er derfor gode grunner til å låne ut kunstverk, men et utlån innebærer også risiko for skade og tap hver gang verket transporteres og stilles ut på et nytt sted.

Ved utlån av kunstverk er det viktig å sørge for en forsikring som gir dekning for hele utlånsperioden, fra verket tas ned eller hentes ut av magasin hos utlåner og frem til verket er returnert. En slik kunstforsikring omtales gjerne som «nail-to-nail»- eller «wall-to-wall»-forsikring.

Samspillet mellom forsikring og utlånsavtale

Ved utlån av kunstverk er det viktig å sørge for samspill mellom forsikringsdekningen og vilkårene i utlånsavtalen. Vår erfaring er at det bør stilles krav til forsikringen som anskaffes av låntaker, og at låntaker bør innestå for at gjeldende sikkerhetsforskrifter overholdes og at øvrige forutsetninger for dekning er oppfylt. Videre bør låntaker etter utlånsavtalen være forpliktet til å holde utlåner skadesløs for tap eller skade som ikke dekkes av forsikringen.

I tillegg bør utlåner vurdere behovet for å anskaffe egen forsikring i forbindelse med utlånet. Egen forsikring kan være en god løsning dersom utlåner ikke ønsker å stille for strenge krav til låntaker med tanke på skadesløsholdelse, og dersom det kan være tvilsomt om låntaker har midler til å dekke et eventuelt erstatningskrav, noe som ikke er uvanlig for mange museer og gallerier som stiller ut verdifull kunst.

Forsikring kan medføre risiko for tyveri og svindel

Forsikring gir økonomisk sikkerhet, men kan også gjøre kunstverk til mer attraktive mål for tyveri eller svindel. Forsikrede kunstverk er ofte av høy verdi, og dette kan tiltrekke seg kriminelle som ønsker å utnytte forsikringssystemet. Museer, gallerier og private eiere bør derfor iverksette sikkerhetstiltak og prosedyrer for å beskytte sine samlinger. Eksempel på et slikt sikkerhetstiltak er å holde forsikringssummen og forsikringsverdien strengt hemmelig.

Erstatningens omfang

Ved totaltap er det vanlig av forsikringssummen til kunstverket erstattes i sin helhet, dog ikke ut over forsikringsverdien. Skyldes totaltapet tyveri, er det vanlig at forsikringstaker har rett til å kjøpe kunstverket tilbake dersom det kommer til rette.

Blir kunstverket skadet, kan forsikringsforetaket kreve utbedring mot at omkostningene erstattes. En eventuell verdiforringelse som følge av skaden, kan da også erstattes.

Når et kunstverk inngår i et par eller sett, er det vanlig at dette har betydning for erstatningens omfang. Kunstverket «Adam og Eva» av Albrecht Dürer, kan være eksempel på et slikt par. Dersom kunstverket har økt verdi fordi det er en del av et par eller et sett, vil avtalen typisk angi at utbetalingen skal ta hensyn til den økte verdien. Vi ser også eksempler på at forsikringstaker kan velge å få utbetalt forsikringsverdien for paret eller settet, typisk mot at forsikringsselskapet overtar eierskap.

Meldefrist

Når det oppstår en skade på kunstverket, må forsikringstakeren uten ugrunnet opphold gi melding om dette til forsikringsforetaket. Dette innebærer at man så fort man oppdager at kunstverket er skadet eller forsvunnet bør kontakte forsikringsforetaket. Fristen for å melde fra til foretaket for å ikke miste retten til erstatning er 1 år etter at forsikringstaker fikk rede på de forhold som begrunner kravet.

Hvordan få full uttelling fra kunstforsikringen

Sjekk vilkårene nøye, forhold deg til de sikkerhetsforskriftene forsikringsforetaket har og ta kontakt dersom du blir usikker på om du har forstått rekkevidden av disse. Vi erfarer at det er mange som tar lett på dette, og det kan ende med at erstatningen reduseres. Husk også å melde fra til foretaket raskt dersom det oppstår et forsikringstilfelle, eller dersom det er behov for å oppjustere forsikringssummen.

 

Artikkelen er publisert i Finansavisen.