Folkefinansiering for folket!

Folkefinansiering eller «crowdfunding» innebærer at selskaper eller privatpersoner kan få finansiering fra mange investorer (typisk privatpersoner eller private investeringsselskap) gjennom en nettbasert plattform. Plattformen kobler prosjekteiere som søker finansiering med investorer som ønsker å tilby kapital. Folkefinansiering kan være et alternativ til tradisjonelle banklån og finansiering i verdipapirmarkedet.

Avhengig av tjenestetype, har blant annet reglene om finansieringsvirksomhet eller reglene om investeringstjenester kommet til anvendelse. For lånebaserte plattformer har det siden 2019 vært krav om konsesjon som finansmeglerforetak eller finansforetak, samt at långivere ikke kan låne ut mer enn samlet kr 1 million. Finansdepartementet foreslår nå i Prop. 167 LS (2024-2025) en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. Lovforslaget gjennomfører EUs folkefinansieringsforordning (EU) 2020/1503, som fastsetter et fullharmonisert regelverk for lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering. Formålet er å tilrettelegge for et velfungerende indre marked for folkefinansiering, samtidig som investorbeskyttelsen styrkes. Forordningen regulerer blant annet konsesjon, organisering, drift og markedsføring av folkefinansieringstjenester.

Loven gjelder både lånebasert og investeringsbasert folkefinansiering av næringsvirksomhet. Folkefinansiering til forbrukere omfattes ikke.

Lånebasert folkefinansiering innebærer lån fra investorer til prosjekteier gjennom en folkefinansieringsplattform. Investeringsbasert folkefinansiering innebærer at investorer kjøper omsettelige verdipapirer som prosjekteieren utsteder, typisk aksjer eller obligasjoner.

Loven regulerer primært foretakene som yter folkefinansieringstjenester, men inneholder enkelte regler for (kapitaltrengende) prosjekteiere og investorer.

Folkefinansieringsloven vil kun gjelde for prosjekteiere som tilbyr lån eller verdipapirer på inntil fem millioner euro i en tolvmånedersperiode. Over denne grensen vil de eksisterende reglene for folkefinansieringsvirksomhet fortsette å gjelde, herunder begrensningen med maksimalt 1 million i samlet utlån fra hver enkelt långiver.

Dersom folkefinansieringsloven først kommer til anvendelse, skal det ikke stilles ytterligere krav til folkefinansieringsforetak enn det som følger av loven. Tidligere krav om konsesjon og virksomhetsregler etter øvrig finansmarkedslovgivning vil dermed ikke gjelde.

Folkefinansiering blir en egen konsesjonspliktig tjeneste underlagt Finanstilsynet. Plattformene må ha konsesjon som folkefinansieringsforetak, også dersom de tidligere har hatt konsesjon som verdipapirforetak eller låneformidlere.

Konsesjon som folkefinansieringsforetak vil gi adgang til å tilby tjenester på tvers av EU/EØS. Dette åpner for et større marked for plattformer, prosjekteiere og investorer.

Folkefinansieringsforetakene må ha forsvarlige styrings- og kontrollrutiner, inkludert tiltak for å forebygge interessekonflikter og sikre forretningskontinuitet.

Foretaket skal opptre nøytralt og profesjonelt. Kvalifiserte eiere, ledelsen og ansatte kan ikke innhente kapital til egne prosjekter via plattformen. Eventuelle interessekonflikter må opplyses til prosjekteiere og investorer.

Foretaket skal til enhver tid ha sikkerhetsstillelse tilsvarende det høyeste av 25 000 euro eller 25 prosent av fjorårets faste kostnader, dekket gjennom kapital, forsikring eller en kombinasjon.

Styrking av investorbeskyttelsen er et hovedformål med loven.

Ikke-sofistikerte investorer får et sterkere vern enn sofistikerte investorer. Folkefinansieringsforetak må gjennomføre kunnskapstest og simulere investorens evne til å bære tap, for å sikre at risikoen ved folkefinansieringstjenester er forstått. De fleste investorer på slike plattformer anses som ikke-sofistikerte.

Informasjon til kunder og investorer skal være balansert, klar og ikke villedende.

Prosjekteiere skal utarbeide et nøkkelinformasjonsdokument (KIIS) for tilbud om lån og verdipapirer, begrenset til seks sider. Folkefinansieringsforetaket skal kontrollere at KIIS er balansert, klar og ikke villedende. KIIS erstatter prospektplikten etter verdipapirhandelloven.

Regelverket bygger på EU-regler som allerede gjelder i medlemsstatene, og det forventes ingen store endringer under Stortingets behandling. Det vil være behov for utfyllende forskrifter og overgangsordninger for etablerte plattformer. Aktørene bør være forberedt på ikrafttredelse i løpet av 2026.