Kan Skatteetaten undersøke mobiltelefonen din?

Skatteetaten har i skatteforvaltningsloven vide hjemler til å foreta kontroll av næringslivet. Den skattepliktige har tilsvarende omfattende plikter til å bidra til gjennomføringen.

Etter skatteforvaltningsloven skal den opplysningspliktige blant annet gi adgang til «arkiver», og ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skattemyndighetene speilkopiere.

Spørsmålet er om innhold på en mobiltelefon kan anses som del av virksomhetens «arkiver», også når selve telefonen eies privat.

Borgarting lagmannsrett behandlet nylig en sak som gjaldt en midlertidig forføyning som blant annet reiste dette spørsmålet. Under en kontroll av flere selskaper, kopierte skattemyndighetene innholdet av mobiltelefonen til en person som var daglig leder eller styreleder i flere av selskapene. Personen begjærte midlertidig forføyning for å hindre Skatteetaten i å gjennomgå det kopierte materialet før gyldigheten av pålegget var rettskraftig avgjort.

Et av spørsmålene som retten tok stilling til var om skatteforvaltningsloven gir hjemmel til å kreve tilgang til en privateid mobiltelefon ved kontroll av et selskap. Dersom slik hjemmel foreligger, var et annet spørsmål om innsyn var en krenkelse av privatlivets fred i henhold til Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8.

Retten la til grunn at telefonen var privateid, men at det var sannsynlig at den inneholdt opplysninger som kunne ha betydning for selskapenes skatteplikt og kontrollen av disse.  Retten måtte derfor ta stilling til om det formelle eierskapet var nok til å nekte skattemyndighetene innsyn.

Lagmannsretten la i likhet med tingretten til grunn at det avgjørende ikke var om selve telefonen var eid privat eller ikke. Spørsmålet var om den aktuelle informasjonen på telefonen var av privat karakter eller tilhørte virksomheten. Noe av begrunnelsen for rettens standpunkt var omgåelse. Dersom det skal legges avgjørende vekt på eierskapet til mobiltelefonen, kan en virksomhet unndra seg kontroll ved å la arkivet helt eller delvis ligge på privateide databærere.

Lagmannsretten kom til at det var hjemmel for Skatteetaten til å kopiere og gjennomgå mobiltelefonen for å avdekke om det var relevant informasjon.

Spørsmålet var da om kopieringen av innholdet på telefonen var i strid med EMK artikkel 8. 

Det er ikke tvilsomt at kopieringen av innholdet utgjorde et inngrep som var beskyttet av artikkel 8. Spørsmålet var om inngrepet var tilstrekkelig rettferdiggjort, herunder at det forelå hjemmel for inngrepet, at inngrepet var begrunnet i legitime hensyn og var nødvendig i et demokratisk samfunn etter EMK artikkel 8 nr. 2.

Retten la til grunn at pålegget hadde tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag. Det avgjørende var om det var «nødvendig i et demokratisk samfunn». Det sentrale her var en forholdsmessighetsvurdering.

Eieren av telefonen anførte blant annet at pålegget innebar en krenkelse av artikkel 8 fordi mobiltelefonen inneholdt sensitiv privat informasjon.

Staten anførte at informasjon som åpenbart er av privat karakter, vil bli selektert bort. Videre ble det vist til at personlig innhold også kan avgrenses ved at innhold fra enkelte applikasjoner ikke kopieres.

Retten la stor vekt på hensynet til en effektiv skatteforvaltning og de rettssikkerhetsgarantiene som følger av regelverket. Retten viste også til at den skattepliktige eller representant har rett til å være til stede under gjennomgangen av det elektroniske materialet.

Pålegget ble dermed opprettholdt.

Skatteetaten har omfattende hjemler til kontrolltiltak og bevissikring. Det påhviler etaten et stort ansvar for at kontrollen ikke blir grafsing i folks privatliv.

I praksis ser vi flere tilfeller hvor skattyter ikke har mulighet til å motsette seg Skatteetatens kontrolltiltak. Det krever tid og ressurser for å ta opp kampen mot Skatteetaten.

Risikoen for at staten overkjører skattyter er definitivt til sted med de omfattende hjemlene som loven gir.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.