Revidert nasjonalbudsjett 2025

Eiendomsskatt

For mange kommuner gir eiendomsskatten kjærkomne inntekter.  Skattlegging av bolig- og fritidseiendommer skjer på grunnlag av en takst som enten bygger på formuesgrunnlag fastsatt av Skatteetaten eller taksering foretatt av kommunen.  Reglene bygger på en forutsetning om at like eiendommer skal behandles likt, uavhengig av hva som danner grunnlag for taksten.

Eidsivating lagmannsrett avsa i 2023 en dom som etter Regjeringens oppfatning bryter med dette prinsippet. Retten kom til at det for boligeiendommer som er verdsatt ved bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag både skulle gis fradrag for obligatorisk reduksjonsfaktor og en lokal reduksjonsfaktor. Tidligere praksis gikk ut på at det ble gitt fradrag i takstene for den høyeste av reduksjonsfaktorene.

For å unngå at eiendommer gis “doble” fradrag foreslås det en samordning av obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor ved eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom. Forslaget innebærer at det bare skal gis fradrag for den høyeste av reduksjonsfaktorene og med dette gjeninnføres” dermed den tidligere praksisen. Det er forslått et lovendringen trer i kraft straks og med virkning fra skatteåret 2026.

Det foreslås også regler om varsel og søksmålsfrist ved søksmål om eiendomsskatt på kraftanlegg. Forslaget går i korte trekk ut på at kommuner skal varsles om søksmål anlagt av skattyter, på samme måte som skattyter varsles når kommunen går til søksmål om skattegrunnlaget for kraftanlegg. Forslaget vil tre kraft fra og med skatteåret 2026.

Omtalesaker

Regjeringen har i revidert fulgt opp enkelte tidligere stortingsvedtak.

Regjeringen har vurdert endringer i skjermingsfradraget i aksjonærmodellen, men har konkludert med at det ikke skal gjøres endringer i gjeldende regler.

Stortinget har tidligere anmodet regjeringen om å utrede nivået på treprosentregelen i fritaksmetoden. Regelen innebærer at selskapsaksjonær som er omfattet av fritaksmetoden skal inntektsføre 3 prosent av mottatt utbytte. Regjeringen har i revidert budsjett vurdert om 3 prosentregelen skal endres ved å øke prosentsatsen og om den også skal omfatte gevinster. Det foreslås imidlertid ingen endringer slik at dagens regler videreføres.

Regjeringen har også fulgt opp et tidligere stortingsvedtak som gjelder NOKUS reglene. Det foreslås heller ikke her endringer. NOKUS reglene må ses i sammenheng med den internasjonale utviklingen og særlig ferdigstillelsen av arbeidet med topilar reglene. Det varsles derfor om at departementet vil komme tilbake med en vurdering av NOKUS reglene når topilarløysningen er innført i norsk rett.