Skatteetaten korrigerer praksis for tidligere år

Korrigeringer til skattyters gunst

Skatteetaten har i høst ved to anledninger besluttet å korrigere uriktig praksis med virkning for tidligere år. Bakgrunnen for korrigeringene er at skatteklagenemnda har konkludert at skattekontorets lovforståelse er uriktig. Finansdepartementet har hjemmel til å gå til rettslige skritt mot nemnda, men i de to sakskompleksene er det besluttet at dette ikke skal gjøres, og vedtakene er derfor rettskraftige. Konsekvensen er at Skatteetaten besluttet å korrigere feilene til gunst for skattyter tilbake i tid.

I begge tilfellene hadde skattekontoret i første instans fattet et vedtak som er i strid med en klar ordlyd. Skatteklagenemnda var ikke enig i en slik tolking og opphevet vedtakene.

Uriktig formuesskatt ved emigrasjon

Den første praksisendringen gjelder formuesskatt ved utflytting. Personer som er bosatt i Norge er pliktig til å betale formuesskatt for all formue her i landet og i utlandet. Skattepliktig formue skal etter hovedregelen i skatteloven § 4-1 fastsettes til omsetningsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret.

Det følger videre av skatteloven § 2-1 syvende ledd at plikten til å svare formuesskatt er betinget av at skattyteren bor i Norge 1. januar i det året skatten fastsettes. Ordlyden er derfor klar; det avgjørende tidspunktet er 1. januar i skattefastsettelsesåret. Problemet oppstår ved emigrasjon. Hvis skattyter har bodd i Norge mer enn 10 år, gjelder en karensperiode på tre år. Hvis for eksempel skattyter flytter ut 1. august 2022, skal han defineres som bosatt i Norge etter norsk intern rett i 2023, 2024 og 2025. Han skal ikke defineres som bosatt i 2026. Formuesskatten for 2025 skal imidlertid fastsettes til skattepliktig formue per 1.1.2026.

Nemnda har konkludert med at ordlyden skal være avgjørende. Siden skattyter i eksempelet ikke er bosatt per 1.1.2026 skal det ikke ilegges formuesskatt for inntektsåret 2025. Du kan lese mer skatteklagenemndas vedtak her: Formuesskatt ved utflytting – viktig avklaring fra skatteklagenemnda

Skatteetaten har i publisert uttalelse den 9. september 2025 besluttet at praksisen skal endres i tråd med vedtaket fra nemnda. Det skal derfor ikke ilegges formuesskatt det siste året før den skattemessige emigrasjonen. Skatteetaten vil på eget initiativ ta opp alle saker for de foregående fem årene til endring og skattlegge disse i tråd med ny praksis. Endringene vil kun gjelder formuesskatt.

Selv om skattyter kan forvente et positivt brev fra Skatteetaten, bør skattytere som har emigrert kontrollere at dette følges opp og det kan også være en fordel å være i forkant. For enkelte kan fem års regelen innebære at en endring kan være foreldet ved årsskiftet.

Uriktig skattlegging av dødsbo

Den andre praksisendringen gjelder skattlegging av aksjeinntekter til dødsbo.

Utbytte, gevinster og tap skal grosses opp før de skattlegges med 22 %. Dette gjaldt opprinnelig imidlertid etter lovens ordlyd kun personlige aksjonærer. En personlig aksjonær som mottar et utbytte på 100 skal for skatteformål grosse beløpet opp med en faktor som er fastsatt i skatteloven. Gjeldende faktor er 1,72. Dette betyr at utbytte på 100 skal grosses opp til 172 og deretter skattlegges med 22 %. Tilsvarende oppgrossing gjelder for gevinster og tap ved realisasjon av aksjer.

Spørsmålet for nemnda var om dette også gjelder når skattyter er død og et dødsbo innvinner aksjeinntekter. Ordlyden omfattet personlig aksjonær, men regulerte ikke situasjonen for dødsbo. Skattekontoret konkluderte med at oppgrossing også gjaldt dødsbo, men dette ble reversert av nemnda. Den klare ordlyden kunne ikke fravikes. Dersom dødsbo skulle være omfattet, måtte dette fremgå av loven og følgelig måtte lovgiver på banen å endre ordlyden. Lovgiver endret loven i 2024, men hva med tidligere år?

Skatteetaten har besluttet å korrigere skattleggingspraksisen for årene 2020 til 2023 for dødsbo. Det skal for disse årene ikke brukes en oppjusteringsfaktor. Skatteetaten vil ta initiativ til å endre skatteoppgjør for de aktuelle årene, men også her bør skattytere være oppmerksomme slik at det faktiske skjer en korrigering. Det kan for enkelte dødsbo utgjøre store beløp.

Skattyter må følge med at feil korrigeres

Det er positivt at Skatteetaten korrigerer feil tilbake i tid når det blir avklart at loven er tolket feil. I enkelte tilfeller kan feilen være sanksjonert med tilleggsskatt. Dette kan særlig gjelde emigrasjonstilfellene. Hvorvidt 5 årsregelen skal være absolutt for tilleggsskatt kan diskuteres. Er det ilagt tilleggsskatt mer enn 5 år tilbake i tid hvor den grunnleggende endringen er basert på uriktig juss, er det ikke opplagt at tilleggsskatten ikke skal korrigeres. En annen lærdom for Skatteetaten er at lovens ordlyd skal tolkes og tillegges vekt. Det er ikke gitt at skattemyndighetene kan basere vedtak på en lovforståelse etaten mener er korrekt dersom den er i strid med ordlyden. Det er tross alt lovens slik den er vedtatt som er utgangspunktet for tolkingen.