Skatte- og avgiftsforslag i statsbudsjett for 2026

Formuesskatt

Det foreslås ingen store endringer i formuesskatten i 2026, men noe nytt er det likevel:

• Som varslet ved fremleggelsen av fjorårets budsjett, foreslås en ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere som får likviditetsproblemer som følge av formuesskatten. I store trekk fastholdes forslaget som ble lagt frem i høringsrunden.
  
  Utsettelsesordningen gjelder for fysiske personer som eier virksomhetsformue i form av aksjer, selskapsandeler og driftsmidler og som får utskrevet formuesskatt som overstiger et terskelbeløp på 30 000 kroner. Utsettelse gis ikke automatisk. S attytere som ønsker utsettelse, må kreve dette overfor skattemyndighetene.
  
  Departementet har tatt inn over seg at likviditetsproblemer kan oppstå uten at virksomheten går med underskudd, og det skal derfor ikke stilles krav til negativt årsresultat (underskudd) for å få innvilget utsettelse. Utsettelse gis inntil 3 år og nærmere regler om rentesats og renteberegning vil bli gitt i forskrift.
  
  
• Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 fattet Stortinget et anmodningsvedtak om å endre metoden for verdsetting av dyre boliger. Nå legges det frem en revidert modell for verdsettelse av «dyre boliger» som skal sikre bedre samsvar mellom markedsverdi og formuesverdi. Modellen skal tas i bruk fra og med inntekståret 2026, og vil nok resultere i økte formuesverdier og dermed økt formuesskatt for eiere av slike eiendommer.
  
  
• Det er hyggelig at bunnfradraget økes fra kr 1,76 mill kroner (3,52 mill kroner for ektepar) til 1,9 mill kroner (3,8 mill kroner for ektepar). Med en gjennomsnittlig lettelse på 800 kroner er nok virkningen temmelig begrenset. 
  
  
• Tidspunktet for formuesskatteplikt til Norge ved inn- og utflytting har vært tema i flere klagesaker, og det foreslås nå en endring av reglene for å sikre full formuesskatteplikt til Norge det siste året skattytere er bosatt her.
  
  
• Det gis en omtale av arbeidet som er gjort mht differensiert (formues)verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer basert på ulike egenskaper. Selv om intensjonen var god, har det ikke lyktes å finne en mer treffsikker metode og det foreslås derfor ikke innført slik verdsetting.

 

Endringer i «borettslagsmodellen»

Regjeringen foreslår å tette det som i forslaget er betegnet som et «skattehull i eiendomssektoren», og som gjelder omorganiseringer som er best kjent som «borettslagsmodellen».

Borettslagsmodellen har vært brukt både på tomter/boligutviklingsprosjekt og for eksisterende boligbygg. Framgangsmåten har i korte trekk vært at et borettslag kjøper aksjene i et eiendomsselskap, som deretter innfusjonerer eiendomsselskapet skattefritt. Salget av aksjer går under fritaksmetoden, mens fusjon mellom borettslag og heleid datteraksjeselskap etter gjeldende rett er skattefri. Kombinasjonen mellom fritaksmetoden og skattefri omorganisering, har gitt adgang til å selge eiendom til boligkjøpere uten gevinstbeskatning.

Regjeringen forslår at fusjoner mellom borettslag og heleid datteraksjeselskap skal være skattepliktig. For eksisterende bygg/utleiegårder, gjelder dette for fusjoner som ikke er meldt til Foretaksregisteret før 15. oktober 2025. Det innebærer at gjennomføring av beslutning om fusjon mellom borettslag og eiendomsselskap som eier et eksisterende boligbygg, der beslutning ikke er meldt til Foretaksregisteret innen 15. oktober 2025, vil være skattepliktig for eiendomsselskapet. Den skattepliktige gevinsten vil være differansen mellom eiendommens skattemessige inngangsverdi og eiendommens markedsverdi.

Fusjoner som er meldt før15. oktober 2025, kan gjennomføres skattefritt.

I Prop. 1 LS 2025-2026, heter det at det er melding om fusjon som må være sendt til Foretaksregisteret. - teknisk sett er det melding om oppløsning av eiendomsselskapet som må være meldt siden det ikke er mulig å melde dette som en fusjon i Altinn.

Departementet foreslår to overgangsregler for å skjerme planlagte boligutviklingsprosjekter fra uventede skattekostnader som endringen medfører.

For det første gjelder det aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025 enten

• foreligger gyldig rammetillatelse for boligbygging eller igangsettelsestillatelse for nye boliger, eller
• det er gjennomført forhåndssalg av en eller flere boligenheter etter bustadsoppføringslova

Dersom disse vilkårene er oppfylt, kan fusjon mellom borettslaget og eiendomsselskapet gjennomføres skattefritt på hvilket som helst senere tidspunkt uten tidsbegrensning. Fusjonen må imidlertid oppfylle vilkårene som gjelder etter dagens regler, det vil si borettslaget må skattefastettes som et selskap i fusjonsåret og den må gjennomføres med skattemessig kontinuitet.

For det andre foreslås det det en overgangsregel fram til 1. april 2026 for aksjeselskaper som eier tomt hvor ovennevnte vilkår ikke er oppfylt per 15. oktober 2025, forutsatt at det per 15. oktober 2025

• ikke forelå midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg, eller
• det forelå planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 pst av eksisterende boliger på tomten.

Unntaket innebærer at dersom det foreligger planer for utbygging, men disse ikke er formalisert i form av rammetillatelse eller igangsettingstillatelse, eller gjennomført forhåndssalg, vil det være mulig å gjennomføre skattefri fusjon fram til 1. april 2026.

Dersom det allerede er eksisterende bygg på tomten, foreslår departementet at eieren må sannsynliggjøre at det foreligger konkrete planer for å øke antallet boliger med minst 50 %. Det er ikke noe vilkår om at selve eiendomsprosjektet er igangsatt før 1. april 2026. Slik vi leser forslaget, er det heller ikke noe vilkår at det faktisk blir gitt rammetillatelse eller igangsettingstillatelse innen fristen 1. april 2026.

De nye reglene vil fastsettes i forskrift.

Begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet

 Det foreslås endringer i reglene om begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet når virksomheten i utlandet er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale. Etter dagens regler anvendes bruttoformuesmetoden for fordeling av fradrag for gjeld og gjeldsrenter mellom skattyters virksomhet i Norge og utlandet. Metoden innebærer at man tar utgangspunkt i forholdet mellom verdien av eiendeler i virksomhet i utlandet og verdien av skattyters samlede eiendeler.

For foretak som driver finansvirksomhet i utlandet foreslår departementet at fradragsbegrensningen i stedet skal skje etter et prinsipp om direkte tilordning. Det innebærer at fradraget for gjelden og gjeldsrentene fordeles etter hvor den er pådratt, og ikke etter hvordan bruttoformuen fordeler seg.

Nye skatteregler for verdipapirfond og fondskonto

Det foreslås flere endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Formålet er blant annet å motvirke økonomisk dobbeltbeskatning av renter ved fondsinvesteringer, gi norske fond bedre rammebetingelser og redusere mulighetene for utnyttelse av regelverket.

De mest sentrale forslagene er:

• Presisering av hvilke investeringssammenslutninger og hvilke investeringer de særskilte skattereglene for verdipapirfond gjelder for, slik at anvendelsesområdet ikke er videre enn reglenes formål tilsier. Særreglene for skattlegging av selve fondet skal gjelde for UCITS-fond, norske nasjonale fond, og fond etablert i andre EØS-land som tilsvarer norske nasjonale fond.
• Aksjeinntekt, renteinntekt og inntekt fra finansielle instrumenter fritas for ordinær beskatning i fondet.
• Det skal gjennomføres en sjablongbeskatning av utbytte som fondet mottar. 1 % av mottatt utbytte skal regnes som skattepliktig bruttoinntekt i fondet. I dette inntektsgrunnlaget gis det fradrag for fondets samlede forvaltningskostnader. Underskudd skal kunne fremføres i maksimalt fem år.
• Øvrig beskatning skal skje hos andelseierne i fondet. Det foreslås ikke endringer i måten andelseierne skattlegges på, men anvendelsesområdet for reglene presiseres.
• Etter gjeldende regler kan selskaper som investerer i fondskonto (kombinert investerings- og forsikringsprodukt), oppnå skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden og for andre eiendeler enn aksjer. For å stenge for uheldige tilpasninger foreslås det en endring i reglene for beregning av aksjeandel og virkeområdet for fritaksmetoden.
• Endringene foreslås å få virkning fra og med inntektsåret 2026.

 

Elbilfritaket – beløpsgrensen for fritak reduseres fra kr 500 000 til kr 300 000

Regjeringen mener målet om at alle nye personbiler skal være elbiler fra 2025 er nådd, og foreslår derfor å fase ut elbilfordelene i to trinn. I statsbudsjettet for 2026 foreslås det å redusere beløpsgrensen for mva-fritak på nye elbiler fra 500 000 til 300 000 kroner. Endringen er foreslått å tre i kraft 1. januar 2026. Det varsles også at mva-fritaket fjernes helt fra 2027.

For elektriske personkjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2025, skal det beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger 300 000 kroner. Tilsvarende gjelder beregning av merverdiavgift når bilforhandler registrerer kjøretøy på eget navn i kjøretøyregisteret etter dette tidspunkt. Ved innførsel er fortollingstidspunktet skjæringspunktet.

Innføring av begrensninger i retten til tapsføring i nærståendeforhold

Regjeringen foreslår å endre reglene for tapsføring av merverdiavgift som er beregnet på omsetning til nærstående selskap. Retten til tapsføring er forbeholdt kundefordringer. Retten til tapsføring omfatter ikke forhold som må anses som låneforhold eller kapitalinnskudd. Mellom nærstående parter er det risiko for at det som reelt er et lån eller et kapitalinnskudd, blir gitt i form av kreditt på merverdiavgiftspliktige leveranser. Som en forenkling av reglene, foreslår departementet at retten til tapsføring av merverdiavgift på fordring mellom nærstående bortfaller etter 24 måneder.

Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2026. For merverdiavgift beregnet for merverdiavgiftsterminer i 2025 eller tidligere, gjelder merverdiavgiftsloven § 4-7 slik denne lød fram til 1. januar 2026.

Avgiftsplikt ved overføring av fjernleverbare tjenester innad i internasjonale selskaper

Tanken er at avgiftsbehandlingen skal være i tråd med destinasjonsprinsippet, altså at en tjeneste avgiftsberegnes der den konsumeres. Dette har vært gjeldende når det kjøpes tjenester fra utlandet, men ved overføring av fjernleverbare tjenester fra f.eks. et svensk AB til et norsk NUF har dette falt utenfor avgiftsplikten, fordi tjenesten ikke er «kjøpt». Dette har ført til en konkurransevridning til fordel for norske etableringer hvor tjenester er overført fra utlandet, og en tilsvarende konkurranseulempe for norske selskaper. De nye reglene bidrar til å skape konkurransenøytralitet ved at også tjenester som overføres innad i ett selskap (fra f.eks. et AB til et NUF) også skal avgiftsbelastes. Dette gjelder imidlertid bare tjenester det utenlandske selskapet selv har kjøpt inn, egenproduserte tjenester vil falle utenfor ordningen. Det foreslås at forslaget trer i kraft 1. juli 2026.

Endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital

Regjeringen foreslår omfattende endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital. Dagens regelverk har lenge vært kritisert for å være komplisert og administrativt krevende, både for skattyter og Skatteetaten.

Etter dagens regler er skattemessig innbetalt kapital en skatteposisjon som ikke følger aksjonæren, men den enkelte aksjen. Dette prinsippet er også omtalt som aksje-for-aksjeprinsippet. Denne regelen skaper store dokumentasjonsproblemer og gir insentiver til skattetilpasninger. Det har også ført til en rekke tvister.

Dagens skatteregler bygger på prinsippet om at verdier som er skapt i selskapet skal skattlegges som utbytte eller gevinst for personlig aksjonær ved utdelinger eller realisasjon. Tilbakebetaling av innbetalt kapital er etter gjeldene regler skattefri, men skal redusere inngangsverdien på aksjen. Dette krever samordning av skatteposisjonene innbetalt kapital og inngangsverdi for å sikre korrekt skattlegging.

Regjeringen sender to løsningsforslag på høring:

Alternativ 1 – begrensning til inngangsverdien

Aksje-for-aksjeprinsippet beholdes, men skattefri tilbakebetaling begrenses til aksjonærens inngangsverdi på aksjen. Hvis innbetalt kapital på aksjen er 100 og aksjonæren betaler 10 ved kjøp, vil en tilbakebetaling av innbetalt kapital begrenses til 10. Det vil da ikke være mulig å få tilbakebetalt mer enn investert kapital skattefritt, men siden aksje-for-aksjeprinsippet beholdes, vil dette alternativet gi mindre forenklinger og beskjedne administrative lettelser.

Alternativ 2 – skattefrihet inntil inngangsverdien, uavhengig av innbetalt kapital.

Etter dette alternativet vil all utdeling inntil aksjonærens inngangsverdi være skattefri uavhengig av hva som er skattemessig innbetalt på aksjen. Skatteposisjonen innbetalt kapital avvikles som skatteposisjon. Hvis aksjonæren kjøper en aksje for 100 og innbetalt kapital etter dagens regler ville være 10 kan aksjonæren etter alternativ 2 ta ut 100 skattefritt.

Begge alternativene vil innebære at aksjonærens inngangsverdi vil være en absolutt begrensning for hva som kan deles ut skattefritt. Den skattefrie delen av utdelingen vil redusere inngangsverdien på aksjene etter samme mønster som dagens regler.

Endringene forslås å gjelde fra 2027 uten overgangsregler.

Forslaget er fremmet som en egen lovsak med ordinær høring. Det er positivt at slike endringer i skattereglene gjennomføres som en ordinær lovendringsprosess med høring, og ikke tas inn i budsjettprosessen med virkning fra fremleggelsen slik vi har hatt en rekke eksempler på tidligere.

Nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft reduseres

Flere næringer har grunnrenteskatt, som er en ekstraskatt i tillegg til ordinære skatter. Dette gjelder vannkraft, landbasert vindkraft, petroleum samt havbruk. Slik grunnrenteskatt er begrunnet med eksklusiv tilgang til og utnyttelse av fellesskapets naturressurser. Samlet effektiv skatt på grunnrenteinntekt for vannkraftselskaper er i 2025 på 67 pst (22 pst skatt på alminnelig inntekt og 45 pst grunnrenteskatt). Det foreslås nå endringer i grunnrenteskatt på vannkraft.

Etter dagens regler slår grunnrenteskatt først inn kraftverket har generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA. Kraftverk med påstemplet merkeytelse under dette er ikke omfattet av grunnrenteskatten

Regjeringen foreslår å redusere nedre grense fra 10 000 kVA til 1 500 kVA. Den lavere grensen på 1500 kVA tilsvarer nivået ved innføring av grunnrenteskatten i 1997. Med en nedre grense på 1500 kVA vil 99 pst av norsk vannkraftproduksjon omfattes av grunnrenteskatt. Forslaget om reduksjon av grensen er begrunnet med at den nedre grensen gir selskapene insentiv til å nedjustere ytelsen i kraftverk for å tilpasse seg lavere skatt. Regjeringen fremholder at nedjusteringer av ytelse fører til at samfunnet går glipp av verdifull fornybar kraftproduksjon.

Departementet foreslår at også nedre grense for naturressursskatten reduseres til 1 500 kVA fra og med inntektsåret 2027. Naturressursskatten er en mekanisme for å omfordele grunnrente fra staten til vertskommuner og vertsfylker. Nedre grense for grunnrenteskatt og for naturressursskatt har stort sett fulgt hverandre. For selskapene vil naturressursskatten normalt ikke påvirke investeringsinsentivene, siden naturressursskatten kan trekkes fra krone for krone i fastsatt selskapsskatt.

Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 15. januar 2026 med forslag om at endringene gis virkning fra 1. januar 2027.

Justering av grunnrenteskatt på havbruk

Det ble innført grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023. Samlet effektiv skatt på grunnrenteinntekt i havbruk er 47 pst (22 pst skatt på alminnelig inntekt og 25 % grunnrenteskatt).

Regjeringen foreslår justeringer i reglene som gjelder fradrag for avgift på oppdrettsfisk mot fastsatt grunnrenteskatt.

Avgift på oppdrettsfisk kan trekkes fra krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt, og reduserer grunnrenteskatten tilsvarende. Med dagens regelverk mener regjeringen at retten til fradrag går lenger enn grunnrenteskatteplikten. Avgift på tillatelser til særlige formål som ikke er grunnrenteskattepliktige, kan etter dagens regler likevel trekkes fra mot grunnrenteskatten. Regjeringen foreslår at fradragsretten skal følge grunnrenteskatteplikten, slik at fradragsretten gjelder for de samme tillatelsene som inngår i grunnrenteskatten. Avgift på oppdrettsfisk fra andre tillatelser enn de ordinære matfisktillatelsene kan fradras i alminnelig inntekt.

Det foreslås at endringene trer i kraft fra 1. januar 2027.