Unngå dobbeltbeskatning

Internasjonal dobbeltbeskatning kan oppstå når to stater samtidig anser at de har grunnlag for å skattlegge samme inntekt eller formue hos samme skattyter.  Dette kan gi en samlet skattebelastning som er høyere enn det som er tilsiktet, og som kan virke investeringshemmende. Derfor har man gjennom skatteavtaler etablert et system for å unngå slik dobbeltbeskatning.

Internasjonal dobbeltbeskatning oppstår typisk når skattyter er bosatt i Norge og mottar inntekt fra utlandet. Dette kan for eksempel være lønn eller utbytte. Den andre staten, ofte omtalt som kildestaten, kan etter sine regler ha hjemmel til å beskatte inntekten. Dersom en personlig aksjonær bosatt i Norge mottar utbytte fra et selskap hjemmehørende i et annet land, kan utbytte være skattepliktig i kildestaten. I tillegg vil utbytte være skattepliktig i Norge fordi aksjonæren er bosatt i Norge. Da vil begge stater skattlegge, og aksjonæren blir dobbeltbeskattet.

Ved innlevering av skattemeldingen for 2025 må skattyter bosatt i Norge innberette sin globale inntekt og formue. Dersom det er betalt skatt til utlandet må skattyter ta stilling til hvordan dobbeltbeskatningen unngås. I de fleste tilfeller vil skattyter ha krav på fradrag i den norske skatten (kreditfradrag). Dobbeltbeskatning unngås da ved at den norske skatten reduseres med den skatten som er betalt til den andre staten. Dersom kreditfradraget ikke kan utnyttes fullt ut for 2025, kan ubenyttet kreditfradrag fremføres til senere år etter nærmere regler.

I enkelte tilfeller kan dobbeltbeskatning for skattyter avhjelpes ved at Norge unntar inntekten fra norsk beskatning. Dette kalles også unntaksmetoden eller fordelingsmetoden.

Hvorvidt det er gunstigst om kreditmetoden eller unntaksmetoden kommer til anvendelse, vil blant annet avhenge av skattenivået i det andre landet. Det norske skattenivået på lønn er høyt og et fradrag for utenlandsk skatt vil i mange tilfeller ikke gi en samlet reduksjon av skattenivået. Ved fordelingsmetoden kan dette stille seg annerledes. Hvis Norge må unnta lønnsinntekten fra norsk beskatning, kan den totale skatten i mange tilfeller bli redusert fordi lønnen da utelukkende skal skattlegges i den andre staten.

Mange skatteavtaler omfatter ikke formueskatt. Da vil de norske reglene gjelde fullt ut. Skattyter bosatt i Norge vil da bli formuesbeskattet for all formue også i utlandet.

Dersom formue er omfattet av avtalen, kan Norge i skatteavtalen ha gitt fra seg beskatningsretten for formuen i det aktuelle landet. Dette kan særlig være aktuelt for fast eiendom.

En viktig skatteavtale er avtalen med USA. Hovedregelen er her fordelingsmetoden, men det er flere viktige unntak. Avtalen er gammel og moden for fornying. Den er derfor under reforhandling. I et svar til Stortinget har finansministeren nylig vist til at det har tatt tid å ferdigstille arbeidet, blant annet på grunn av reformer i det amerikanske skattesystemet og store internasjonale prosesser på skatteområdet de siste årene. Han viste også til at USA de siste årene har ratifisert svært få skatteavtaler. Foreløpig er ny avtale mer eller mindre i det blå.

Den norske skattemeldingen er blitt mye bedre og enklere sammenlignet med tidligere år, men det er svært enkelt å gjøre feil med utenlandsforhold. Dersom man krever fradrag for skatt betalt i andre land, må dette gjøres riktig, og man må være svært nøye med utfyllingen slik at det ikke blir dobbeltbeskatning.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.