Krav til aktsomhetsvurderinger i ny åpenhetslov: er virksomheten din forberedt?

Hvem omfattes av loven?

Bestemmelsene i den nye loven gjelder i utgangspunktet bare for «større virksomheter». Dette omfatter alle virksomheter som defineres som «store foretak» etter regnskapsloven § 1-5 (børsnoterte selskaper og allmennaksjeselskaper), samt virksomheter som oppfyller minst to av tre følgende kriterier:

• salgsinntekt på 70 millioner kroner eller mer,
• balansesum på 35 millioner kroner eller mer,
• gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk eller mer.

 

Til tross for at loven per i dag bare gjelder for «større virksomheter» har departementet åpnet for å utvide lovens anvendelsesområde etter å ha vurdert effekten av reglene. Også små og mellomstore virksomheter bør derfor starte å gjøre seg kjent med de kravene som følger av loven.

Aktsomhetsvurderinger

For å oppnå lovens formål om å sikre etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold må virksomhetene som omfattes av loven utføre aktsomhetsvurderinger. I dette ligger det et krav om at virksomhetene skal kartlegge, forhindre og begrense mulig negativ innvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid, jf. lovens § 4 første ledd. Virksomhetene skal også gi en årlig redegjørelse hvor det opplyses om eventuelle negative konsekvenser av egen virksomhet, jf. lovens § 5.

I lovens forarbeider har departementet presisert at en aktsomhetsvurdering etter åpenhetsloven skal samsvare med de kravene som er nedfelt i OECDs retningslinjer. Dersom man ønsker å gjøre seg bedre kjent med hva som kreves etter åpenhetsloven vil det derfor være nyttig å se hen til OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Retningslinjene åpner blant annet for å tilpasse ulike elementer, tiltak og rutiner i aktsomhetsvurderingen til den konkrete konteksten som virksomheten opererer i.

Ifølge OECDs veileder består en aktsomhetsvurdering av seks ulike trinn. Virksomheten skal blant annet «forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer», «kartlegge og vurdere negativ påvirkning/skade ut fra egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelser», og samtidig «overvåke gjennomføring og resultater» av de vurderingene som foretas.[1] I veilederen gis det også eksempler på praktiske tiltak relatert til hvert enkelt trinn i vurderingene. Det er imidlertid ikke alle tiltak som vil være like relevante i enhver sammenheng, hvor det i noen tilfeller kan være riktig å gjennomføre tiltak som ikke fremgår av veilederen.

Håndhevelse og sanksjonering

Det er liten tvil om at de kravene som stilles i ny åpenhetslov vil få økonomiske og administrative konsekvenser for virksomhetene som omfattes av regelverket. Dette antar man at særlig vil være tilfelle for mellomstore virksomheter som tilbyr en rekke ulike høyrisikoprodukter som elektronikk, IT-utstyr, tekstiler, leker og lignende.[2] Fellesnevneren for virksomheter i disse bransjesektorene er at de har mange underleverandører og produsenter fra en rekke ulike land og kontinenter. For disse virksomhetene vil det kreve store ressurser å kartlegge faktiske negative konsekvenser av egen virksomhet og leverandørkjede.

Forbrukertilsynet og Markedsrådet har fått ansvaret for å sikre at lovens krav etterleves og vil blant annet ha kompetanse til å ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved eventuelle overtredelser. Størrelsen på gebyret som utstedes vil kunne variere ut fra overtredelsens grovhet, omfang og virkninger. For å gi virksomhetene anledning til å sette seg inn i det nye regelverket har man foreslått forskjellige ikrafttredelsestidspunkt for lovens plikter og håndhevelsen av disse. Nøyaktig når tilsynsmyndighetene vil starte å håndheve regelverket er foreløpig usikkert.

Vi anbefaler likevel at man allerede nå starter arbeidet med å utarbeide nødvendige rutiner og systemer. Også virksomheter med eksisterende compliance-systemer og rutiner bør vurdere om disse må justeres for å være forenlige med de kravene som stilles i det nye regelverket.

Gode compliance-rutiner og systemer

I Advokatfirmaet Ræder har vi lang fartstid med å hjelpe norske og utenlandske virksomheter med å utarbeide gode compliance-rutiner og systemer. Ta kontakt med oss allerede nå, så hjelper vi deg med å forberede virksomheten på de reglene som kommer.

 

[1] OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv – En innfæring, Boks 8.1 Trinnene i en aktsomhetsvurdering.

[2] Prop- 150 L (2020-2021) s. 103.