Krisetider og personlig styreansvar

Når styremedlemmer kan stilles til ansvar

Det børsnoterte selskapet Dolphin Geophysical begjærte oppbud i desember 2016. Konkursen kom etter en periode hvor leverandører ikke hadde fått betalt. Vi kan de kommende månedene få nye slike konkurser i offshore og shipping.

Situasjonen aktualiser spørsmålet om når enkeltkreditorer og konkursbo kan fremme krav overfor styremedlemmer, daglig ledelse og bedriftsforsamling. Ved pliktbrudd – handlinger eller unnlatelser – kan det enkelte medlem i ledelsen i et aksjeselskap pådra seg et personlig ansvar. Kravet kan komme både fra kreditorfellesskapet (konkursboet) eller fra enkeltkreditorer som har særkrav.

Et styremedlem eksponerer seg for ansvar når det bryter en aktsomhetsnorm, dvs. en retningslinje for hvordan det skulle ha opptrådt. I tillegg må styremedlemmet kunne lastes for normbruddet. Aktuelle normer er reglene i aksjelovene. Et styremedlem kan også holdes ansvarlig for brudd på annen lovgivning og ulovfestede aktsomhetsnormer for styremedlemmer.

 

Manglende oppbud kan gi milliontap

Som eksempel på styreansvar kan her nevnes en dom hvor lagmannsretten fant at styrets to medlemmer skulle begjært oppbud ti måneder tidligere. Tapet i denne perioden var på 1,8 millioner kroner. Styremedlemmene ble holdt ansvarlig for tapet med henholdsvis 1,1 million kroner og 700.000 kroner.

Et annet eksempel er en nylig avsagt dom hvor et aksjeselskap drev restaurantdrift i leide lokaler. Selskapet gikk konkurs. Utleier fremmet krav mot styremedlemmene og ble gitt medhold av lagmannsretten. Ansvarsgrunnlaget var at styremedlemmene fortsatte selskapets drift i lokalene, etter at leiekontrakten utløp. Avtalt leie ble betalt, men tapet ved at lokalene ikke kunne leies ut til ny og høyere markedsleie, kunne belastes styremedlemmene.

Vi kan i dag konstatere at aksjeloven fra 1997 har gitt et skjerpet ansvar for styremedlemmene. Dette er i tråd med uttalte ønsker fra lovgiver da loven ble vedtatt. Særlig viktig for styreansvaret er lovfestingen av styrets plikt til å sørge for at selskapet både har forsvarlig egenkapital, og nå også likviditet. Både egenkapital og likviditet skal være forsvarlig, ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. For selskaper som driver risikofylt, stilles det med andre ord strengere krav til egenkapital. Styremedlemmer innen sykliske næringer som offshore og shipping vil derfor måtte være mer oppmerksomme på denne problemstillingen enn der næringen er mer stabil.

 

Dokumenter vurderinger som gjøres

Når økonomien i selskapet blir strammere, fremtidsutsiktene mer usikre og verdivurderingene lavere, er det viktig å kunne dokumentere de vurderinger som er tatt, om et eventuelt erstatningsansvar skal unngås. Rent praktisk bør dette gjøres ved at styret behandler egenkapital og likviditet som egen saker. Da pliktene påligger det enkelte styremedlem, er det særlig viktig å få inn merknader i styreprotokollen for et eventuelt mindretall.

Ved et ansvarssøksmål skal de vurderingene styret har foretatt, av egenkapital og likviditet, baseres på forholdene ved vurderingstidspunktet. Ledelsen vil ha både rett og plikt til å ta hensyn til en forventet fremtidig utvikling. Fremtidsvurderingen på vurderingstidspunktet skal være realistisk og ikke overoptimistisk. Går det senere galt, bør styremedlemmene derfor ha gode argumenter for at det var forsvarlig å drive videre.

 

Still kontrollspørsmål for bl.a egenkapitalvurderinger

For mange styrer innen shipping og offshore betyr dette at når de første egenkapitalvurderingene og likviditetsbudsjettene legges frem for styret i 2016, bør de stille flere kontrollspørsmål og sørge for grundig dokumentasjon. Med mørke utsikter for offshore og shipping har mange styremedlemmer god grunn til å sette seg ekstra godt inn i de plikter som knytter seg til vervet.

Det er grunn til å tro at antall krav mot styremedlemmer vil øke i omfang, og uten en slik aktsomhet vil de bli et naturlig mål for kreditorer. Særlig gjelder dette når det er blitt vanlig med styreforsikring. Kreditorene vet da at det er penger å hente, hvis styret ikke har gjort jobben sin.

Teksten har vært publisert som kronikk i Dagens Næringsliv, 22.februar 2016.