Ny lov om levering av digitale ytelser til forbrukere (digitalytelsesloven)
Rett før jul sendte justis- og beredskapsdepartementet forslag om en ny forbrukerkjøpslov for digitale ytelser (digitalytelsesloven) på høring. Loven vil forbrukere visse ufravikelige rettigheter ved aksept av standardvilkår for digitale ytelser som eksempelvis strømmetjenester og apper til mobiltelefon. Lovforslaget inneholder blant annet regler om hvilke krav forbruker kan stille til den digitale tjenesten, og hvilke rettigheter forbruker kan gjøre gjeldende ved mangler eller forsinkelser, også i situasjoner der tjenesten ikke koster penger. Loven er ment å styrke forbrukernes rettigheter, og det betyr nye plikter for virksomheter som tilbyr digitale ytelser til forbrukere.
På smarttelefonen har du kanskje applikasjoner for musikk, nyheter og trening, én, om ikke flere, strømmetjenester for tv- og videoinnhold og kanskje flere meldingstjenester. For hver av disse digitale tjenestene har du inngått en avtale med tjenesteyter og akseptert vedkommende avtalevilkår. Vi kjøper eller bestiller stadig flere digitale tjenester og det inngås i dag et enormt antall avtaler om tilgang til digitalt innhold og tjenester.
Avtaleforholdet mellom forbruker og leverandør ved digitale tjenester reguleres med andre ord av omfattende og komplekse standardavtaler. I tillegg faller de fleste digitale tjenester utenfor anvendelsesområdet til forbrukerkjøpsloven. EU ønsker et tydeligere regelverk mot vanskelig forståelige avtaler som kan gjøre det vanskelig for forbruker å ta gode og bevisste valg samt innføring visse minimumsrettigheter, og har derfor vedtatt EU-direktiv 2019/770 om visse aspekter av avtaler om levering av digitalt innhold og digitale tjenester. Digitalytelsesloven skal gjennomføre direktivet i norsk rett. Loven vil ikke kunne fravikes til skade for forbruker.
Hvilke avtaler omfattes av den nye digitalytelsesloven?
Digitale ytelser som omfattes av digitalytelsesloven
Etter lovutkastet skal lovens anvendelsesområde være avtaler om levering av digitale ytelser mot vederlag i forbrukerforhold. Følgelig må tre vilkår være oppfylt for at loven skal komme til anvendelse; avtalen må 1) bestå i et forbrukerforhold, og 2) omhandle levering av digitale ytelser 3) mot vederlag. Vederlag omfatter mer enn betaling i penger, også motytelser som samtykke til behandling av personopplysninger regnes som vederlag.
Forbrukerforhold
Loven får kun direkte anvendelse der den som mottar den digitale ytelsen er forbruker, altså en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet
Levering av digitale ytelser …
Begrepet «digitale ytelser» betyr både digitale «tjenester» og digitalt «innhold». På̊ enkelte punkter har lovforslaget bestemmelser som bare er aktuelle for digitalt innhold (som leveres på̊ et fysisk medium). Hva som utgjør «digitale ytelser» er definert i lovutkastet og omfatter all data som fremstilles og leveres i digital form og alle tjenester som brukes til å frembringe, behandle, lagre eller få tilgang til data i digital form, eller å dele eller å samhandle på̊ annen måte med slike data. Følgelig vil blant annet meldingstjenester (med unntak av «gammeldags» sms) databehandlingsprogrammer, applikasjoner, lyd- og bildefiler, musikkfiler og digitale spill omfattes. Loven vil også omfatte tjenester som genererer, behandler, gir adgang til og/eller lagrer data. Sistnevnte omfatter blant annet bilde- og lyddeling, filhosting (skytjenester), tekstbehandling og sosiale medier.
I tillegg vil digitalytelsesloven, med unntak av reglene om levering og forsinkelse der forbrukerkjøpsloven fortsatt vil gjelde, omfatte fysiske medier som utelukkende brukes som bærere av digitalt innhold. Dette vil eksempelvis være gjenstander som USB-nøkler, DVD-er, Blu-ray og minnebrikker.
Lovforslaget inneholder imidlertid flere avgrensninger. For det første vil ikke loven gjelde når den digitale ytelsen leveres sammen med en ting og ytelsen er sammenknyttet med tingen på̊ en slik måte at den er nødvendig for tingens funksjon. Dette vil for eksempel gjelde smarttelefoner som etter avtalen leveres sammen med applikasjoner som trengs for at smarttelefonen skal fungere, som eksempelvis en kamera-applikasjon. Hvorvidt det foreligger en slik sammenknytning beror på en tolkning av selgers forpliktelser etter kjøpsavtalen. Dermed vil loven også gjelde dersom en tredjepart skal levere kamera-applikasjonen i henhold til kjøpsavtalen. Hvis derimot forbrukeren kjøper en smarttelefon uten et operativsystem, men bestiller operativsystem fra en tredjemann, vil bestillingen/nedlastingen av operativsystemet omfattes av digitalytelsesloven, mens avtalen om kjøp av telefonen reguleres av forbrukerkjøpsloven.
For øvrig, dersom en digital ytelse leveres sammen med en ting eller en (ikke-digital) tjeneste, anvendes loven som hovedregel bare på̊ den delen av avtalen som gjelder den digitale ytelsen.
Lovforslaget inneholder i tillegg visse spesifikke avgrensninger og gjelder ikke eksempelvis finansielle tjenester som bank-, kreditt- og betalingstjenester samt tjenester som gjelder investering og individuelle pensjoner. Nummerbaserte kommunikasjonstjenester, helsetjenester og pengespilltjenester er også noen ytelser som ikke vil omfattes av loven. Derimot omfattes nummeruavhengige kommunikasjonstjenester som for eksempel Whatsapp, Signal. Snapchat, og tilsvarende.
… mot vederlag
For at en avtale om digitale ytelse skal omfattes av loven må den leveres mot «vederlag.» Vederlag vil naturligvis omfatte penger, men også digitale uttrykk for verdi som eksempelvis virtuelle valutaer.
Etter loven skal imidlertid avgivelse av personopplysninger også anses som vederlag. Ytelser som vi anser som «gratis» i tradisjonell forstand vil altså omfattes av loven dersom forbruker oppgir personopplysninger. Dette innebærer at loven blant annet vil omfatte en rekke sosiale medier som eksempelvis Facebook, Instagram og Snapchat. Personopplysninger har i dag stor kommersiell og økonomisk verdi, og en rekke av verdens største tjenester har som forretningsmodell å tjene penger på personopplysninger.
Sentrale bestemmelser i lovforslaget
Krav til ytelsen og oppdateringer
Lovforslaget angir alminnelige krav til den digitale ytelsen, og som vil gjelde dersom annet ikke er avtalt. Det stilles her blant annet krav til ytelsens innhold, egenskaper og at den digitale ytelsen skal leveres i den nyeste versjonen som er tilgjengelig på avtaletidspunktet.
Leverandøren skal videre sørge for at forbrukeren får beskjed om og får levert oppdateringer, herunder sikkerhetsoppdateringer, som er nødvendige for å oppfylle kravene til ytelsen etter loven eller avtalen.
Det følger også av forslaget at den digitale ytelsen «svare[r] til det som forbrukeren har grunn til å forvente når det gjelder funksjonalitet og andre egenskaper,» og her vil opplysninger gitt i markedsføring også spille inn. Her kan man se for seg mange spørsmål når forbrukeren bytter fra Android til iOS eller bytte av smart-tv. Hva hvis appen eller strømmetjenesten ikke virker da eller hvis forbrukeren mister tilgang til egne data og historikk?
Endring av ytelsen
Som følge av utvikling av teknologi og endrede markedsbehov vil leverandører av digitale ytelser ha behov for å endre ytelser som leveres løpende. Leverandøren har adgang til å foreta endringer for å holde ytelsen kontraktsmessig. Lovforslaget gir imidlertid leverandøren en viss adgang til å foreta endringer utover dette dersom det skjer i tråd med krav til blant annet varsling som presiseres i lovteksten. Forbruker vil kunne heve avtalen ved endringer som påvirker ytelsen negativt på̊ en ikke uvesentlig måte.
Etter lovforslaget vil leverandør også kunne foreta prisendringer til forbrukerens ugunst forutsatt at forbrukeren blir varslet innen rimelig tid om endringen. Er prisendringen høyere enn konsumprisindeksen skulle tilsi kan forbruker kostnadsfritt si opp avtalen.
Bindingstid
Etter lovforslaget kan det som hovedregel ikke gyldig avtales at avtalen skal være uoppsigelig i mer enn seks måneder av gangen. I særlige tilfeller kan det avtales 12 måneder bindingstid. For at bindingstid gyldig kan avtales kreves det i tillegg at forbrukeren gis en fordel som står i forhold til bindingstidens lengde.
For avtaler om løpende levering der vederlaget utelukkende er at forbrukeren oppgir personopplysninger, kan avtalen som hovedregel sies opp med umiddelbar virkning. Her vil også GDPRs regler om sletting av personopplysninger hos leverandøren være viktig i tillegg.
Regler om bindingstid skal verne forbruker mot å bli avskåret fra å nyttiggjøre seg av andre tilbud i markedet og bidra til å fremme konkurranse.
Misligholdsbeføyelser ved mangel og forsinkelser
Loven presiserer hva som skal anses som en «mangel» og «forsinkelse» i lovens forstand, og angir en rekke misligholdsbeføyelser som forbruker kan gjøre gjeldende ved mangelfull eller forsinket levering. Forbruker vil ved kontraktsbrudd kunne holde vederlag tilbake, kreve oppfyllelse, heve avtalen, kreve erstatning, kreve at leverandøren retter mangelen eller leverer en tilsvarende ytelse og prisavslag.
I lovforslaget er det også inntatt en bestemmelse som gir forbruker mulighet til å rette direktekrav mot leverandørens tidligere omsetningsledd dersom den digitale ytelsen har en mangel. En slik bestemmelse finnes ikke i direktivet. Adgang til direktekrav vil eksempelvis være praktisk i tilfelle leverandøren går konkurs.
Visst vern mot betaling av tjenester man ikke bruker
Lovutkastet inneholder en særregel som gir forbrukeren et visst vern mot å bli fakturert for tjenester som vedkommende ikke bruker lenger. Dette vil gjelde tilfeller der et er avtalt periodevis forskuddsbetaling med automatisk trekk fra forbrukers bankkonto uten bindingstid. Dersom det ikke lenger er dekning på kontoen eller betalingskortet er utløpt vil avtalen anses som oppsagt. Leverandør kan da ikke fortsette å gi forbruker tilgang til ytelsen og samtidig akkumulere et større vederlagskrav mot forbrukeren.
Leverandørens krav
Lovforslaget angir også krav leverandøren vil kunne gjøre gjeldende ved kontraktsbrudd fra forbrukerens side, herunder leverandørens rett til å holde ytelsen tilbake, rett til å fastholde avtalen og kreve at forbrukeren betaler prisen, samt rett til å heve avtalen og kreve erstatning.
Erfarne advokater
Ræder har lang og bred erfaring med å bistå aktører innen IKT-bransjen, både på leverandør- og kundesiden og bistår deg gjerne ved spørsmål i forbindelse med den nye digitaltjenesteloven.
Høringsfristen for lovforslaget er 3. mars 2021.
Kontaktpersoner
Relaterte artikler
- Ny foreslått forskrift vil innebære begrensninger i markedsføring av matvarer mot barn og unge
- Ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder
- Hva er det viktigste i forslag til ny ekomlov?
- Hvordan balansere ytringsfriheten mot retten til personvern?
- Arctic Water – varemerket ble kjent ugyldig etter over 20 år
- Rettskraftig dom om markedsføringslovens § 25 - vern mot produktetterligning
- Hva kan leverandører lære av Nordlo-dommen?
- Prisen for ditt personvern ved bruk av sosiale medier
- Bedrifter bruker ChatGPT – hvem eier resultatet?
- Få orden på GDPR i din virksomhet
Relaterte fagområder
Ønsker du våre oppdateringer?
Ja, takk!
Vi i Ræder Bing brenner for faget vårt, og er levende opptatt av å dele kunnskap. Derfor vil vi oppdatere deg jevnlig med å sende siste faglige nytt samt invitasjoner til gratis seminarer. Fyll ut din kontaktinfo nedenfor og få tilsendt vårt nyhetsbrev.