Hvordan kan reiselivsbedrifter komme seg gjennom Koronakrisen?

Vi går nå inn i det som er hovedsesongen for veldig mange norske reiselivsbedrifter og hvor det er de kommende tre -fire månedene som skal generere inntekter som gjør det mulig å fortsette driften frem til neste år. Mange virksomheter er helt avhengig av inntektene fra utenlandske turister og er svært usikre på om nordmenn i år – hvor de aller fleste vil avholde ferie innenlands – helt eller delvis vil kunne kompensere for bortfallet av utenlandske turister.

Å starte opp igjen fra total nedstengning er krevende – driftsmessig og likviditetsmessig. Mange av hygienekravene er upraktiske og begrenser antall besøkende. For enkelte virksomheter innebærer dette å ha flere ansatte til å håndtere færre gjester. Dette kan bli kostbart, men det kan være en enda større utfordring å holde helt stengt. Kundetilstrømmingen kan være begrenset i startfasen, men tar seg forhåpentligvis opp etter hvert. Mange virksomheter – og særlig mindre virksomheter - har åpnet for en begrenset drift som etter hvert øker til en mer ordinær drift, mens en del større virksomheter fortsatt «teller på knappene».

Vurderingene vil være ulike for de enkelte virksomhetene. Særlig mindre virksomheter har normalt større muligheter til å minimere kostnadene ved at eierne ofte selv er sterkt involvert og enkelte eier også selv eiendommen eller lokalene hvor virksomheten drives fra. Det vil også være stor forskjell på økonomisk ryggrad, dvs. tilgang til kapital som gjør det mulig for virksomheten å klare seg igjennom denne krisen og frem til vi er tilbake i en mer ordinær driftssituasjon.

Med all den usikkerhet som nå gjelder er det enkelte generelle forhold som en bedriftseier i reiselivsbransjen bør ha fokus på:

• Det viktigste nå er å ha kontroll med likviditeten – i den grad dette er mulig. Koronakrisen kan bli en lang og «seig» kamp. Det å ha likviditet kan være avgjørende for muligheten til å kunne drive virksomheten frem til det blir mer ordinære forhold. Sett opp et likviditetsbudsjett basert på forventede inntekter og kjente kostnader.
  
  
• Bruk tiden til å forberede «oppstart» etter krisen om du ikke allerede er i gang. Vurder uansett effektivisering, organisatoriske endringer, konsept, forberede markedstiltak o.l. Det er ikke sikkert at markedet etter Koronakrisen er det samme som tidligere.
  
  
• Søk kjente støtteordninger/pakker fra regjeringen, Innovasjon Norge og andre, herunder kriselån. Vi ser ikke bort fra at kriselånene kan bli ettergitt senere. Det er en grunn til å myndighetene tilbyr krisepakker nå – det er å forhindre konkurser og redde arbeidsplasser.
  
  
• Feriepengeutbetaling i juni kan bli krevende for mange. Husk at et alternativ for ansatte som ønsker å sikre seg eventuell betaling fra offentlige myndigheter ved utelatt feriepengeutbetaling, er konkursbegjæring mot arbeidsgiver.
  
  
• Søk eventuelt om utsatt frist for innbetaling av merverdiavgift og/eller arbeidsgiveravgift. Skattetrekk MÅ betales i tide da risikoen ved manglende betaling er straffesak og i værste fall ubetinget fengsel. Husk at verken merverdiavgift eller arbeidsgiveravgift blir «borte» om betalingsfristen utsettes.
  
  
• Sikre betaling for tjenester og annet ved å be om forskudd/delbetaling. Ha fokus på løpende fakturering og tett oppfølging av forfalte fakturaer. Vær proaktiv overfor bank, leverandører og andre kreditorer. Mange er i samme «båt» nå og de aller fleste har forståelse for behov for og søknad om betalingsutsettelser, ønske om redusert leie/faktura osv.
  
  
• Permitter arbeidstakere som det ikke er arbeidsoppgaver til. Husk både å sende permitteringsvarsel og å permittere i tide! Om du må nedbemanne er det selvsagt mulig å håpe at den ansatte får annet arbeid i permitteringsperioden, men arbeidsgiver må ellers avslutte arbeidsforholdet med en ordinær oppsigelse.
  
  
• Vurder å kutte kostnadstunge goder som ikke er individuelt avtalt med den enkelte arbeidstager. Enkelte har f.eks. sykepengedekning over 6 G iht. personalhåndboken, som det nå kan være kritisk å få nedjustert.
  
  
• Styret må holde hyppige møter – gjerne  ukentlig i en kritisk periode. Husk styreprotokollen og innholdet i denne. Viktige beslutninger må begrunnes. Begrunnelsen kan være viktig om det skulle bli et etterspill mot styret senere. Det er lov å gjøre feil, men begrunnelsen for beslutningen må klart fremgå av protokollen.
  
  
• Søk råd i tide. Regnskapsfører, revisor og/eller advokat kan være gode sparringspartnere. Korona-utfordringene er uklare for de aller fleste og å diskutere med andre kan gjøre vanskelige beslutninger enklere å ta når mye står på spill for en virksomhet. 
  
  

Vi håper alle at vi snart er tilbake i normale tilstander igjen. Nedstengingen av landet vil nok koste både næringslivet og samfunnet generelt mer enn hva vi aner konturene av i dag. Det vil uansett ta mange måneder før vi er tilbake i normal drift. Fremover vil det være mye usikkerhet knyttet til både «oppblussing», åpning av grenser og ulike nye tiltak fra myndighetene o.l.

Men for den optimistiske gir også koronasituasjonen muligheter – både til å bedre og effektivisere egen drift - og kanskje til og med finne nye målgrupper og kapre nye markedsandeler med gode kunder som er villig til å betale godt for nettopp ditt reiselivsprodukt. 

Denne artikkelen står på trykk i siste utgave av bransjemagasinet HRR nr 3-4 2020. (Hotell, Restaurant & Reiseliv)