Tøffere markedsføringslov

– Markedsføringsloven er nå betydelig strammet til. Tidligere skulle Forbrukerombudet som hovedregel få til en minnelig ordning. I de fleste tilfeller ved brudd på markedsføringsloven var det Markedsrådet som gjorde vedtak. Det utnyttet mange. Som tilsyn har de nå betydelig mer makt til å håndheve lovverket og utstede overtredelsesgebyr når loven brytes, sier Jan Morten Evertsen.

Forbrukerombudet er tilsynsmyndighet som verner forbrukerne mot ulovlig markedsføring og urimelige kontrakter. 

Sanksjonene var derimot tidligere i stor grad tillagt Markedsrådet. Behandlingstiden var såpass lang at de este reklamekampanjer var gjennomført før myndighetene kom med en reaksjon. Det er nå endret. Forbrukertilsynet har mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr når de mener en aktør bryter markedsføringsloven, uten å søke en frivillig ordning først. 

– Overgangen til tilsyn gir institusjonen de virkemidlene den trenger for å sikre forbrukernes rettigheter. Sannsynligvis vil effekten være at næringsdrivende i større grad ønsker å få en juridisk vurdering av sine reklamekampanjer og kommunikasjon før de starter. For seriøse næringsdrivende øker nå risikoen for å trå feil i lovens mange skjønnsmessige regler, og dermed bli mer utsatt for økonomiske sanksjonerfra myndighetene. I tillegg har vi sett at aktørene ofte klager en konkurrent inn for Forbrukerombudet, heller enn å ta saken til Næringslivets Konkurranseutvalg. Det er mulig at partene nå i større grad vil søke en minnelighet der, enn å utsette konkurrenter og seg selv for potensielle gebyrer. Likevel, det er også slik at Forbrukertilsynet kan ta opp en sak av eget tiltak. I dag er det særlig innen dagligvare og elektronikk det er mange saker. De kan rammes ekstra av innstramningen vi nå har fått i lovverket, sier Jan Morten. 

 

Viktig å sikre rettighetene 

Partneren, som har jobbet med rettighets- problematikk og markedsføringsrett i flere tiår, kom til Ræder i 2017. Et av hans spesialområder er TV- og filmrettigheter. 

– Området er stort og voksende. Nye distribusjonsplattformer gjør at avtaleverket må være godt for å sikre rettighetene, enten det gjelder en TV-serie, spillefilm eller reklame film. Jeg opplever at produksjonsmiljøene har blitt bedre til å sikre seg, mens deler av reklame- og kommunikasjonsbransjen ennå ikke helt har forstått viktigheten av å ha avtaler som sikrer dem og deres oppdragivere. Det kan føre til betydelige ekstrakostnader både for dem og oppdragsgiveren. I tillegg til den støyen ikke-avtalt bruk skaper og konsekvensene ved for eksempel at kampanjer må stoppes, fastslår han. 

 

Globale problemstillinger 

Med en fortid som styreleder både i produksjons- og plateselskap, har Jan Morten god innsikt i bransjen, også utover å være juridisk rådgiver. Selv om det er i den rollen han naturlig nok har arbeidet mest. Enten det har vært som Hotel Cæsars faste advokatforbindelse gjennom 17 år, den som skrev avtalene i forbindelse med et av Norges første reality show, Big Brother, eller i senere tid som juridisk partner for produksjoner som Erik Poppes «Kongens Nei» og ”U”, om terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 som får premiere på nyåret. 

– Når produksjonene blir større og rettigheter skal forvaltes utenfor Norge, blir det ofte mer komplisert. Jeg jobbet blant annet med serien «Lilyhammer». Møtet mellom Netflix sin kommersielle kultur og tankesett og NRKs gratis distribusjon til folket var en vanskelig nøtt, avslører han. 

 

Mer sport og kunst 

Jan Morten mener at det også på andre områder vil være et økende behov for juridisk bistand, sportsrettigheter og juss i forbindelse med bildende kunst. 

– Mye av det jeg ser her er amatørmessig. Enten det gjelder innen idrett, hvor dugnadsånden fortsatt lever godt, eller innen kunst, hvor aktørene ikke tar seg råd til å sikre seg godt ved å investere i et godt avtaleverk. Når vi vet at sport er noe av det største vi har på underholdningsfronten, og forskjellen på god og dårlig forvaltning av rettigheter utgjør betydelige summer, vil dugnaden erstattes av mer profesjonelt arbeid. Kunstmarkedet er også stort og økende i Norge. En rekke private samlinger har betydelig verdi og i tillegg har vi de offentlige samlingene. Grovt sett kan vår kompetanse her benyttes på to områder, transaksjoner og utlån. Kon ikter i forbindelse med verdifull kunst har vi allerede sett en rekke eksempler på. Et godt avtaleverk sikrer både kjøper og selger bedre. Når kunst lånes ut, enten til museer eller gallerier i inn- og utland er det viktig at begge parter er godt dekket og at ansvarsforholdet er krystallklart. Det er ikke alltid tilfellet i dag. Norske eiere må sikre seg, sier Jan Morten. 

 

Få kontroll tidlig 

Det er ikke bare innen kunst og sport virksomheter bør sikre seg. Jan Morten bistår også selskaper som er i en oppstartsfase eller skal ut med nye produkter. 

– Mange er ivrige å fortelle omverdenen om et genialt nytt produkt. Det kan koste dem dyrt. Er først informasjon om produktet spredt, er ofte løpet kjørt for å sikre det ved patentering. Jeg anbefaler å starte med å sjekke og sikre varemerket. Sjekk deretter ut eventuelle begrensninger for markedsføringen, det kan ha stor betydning for potensialet. Søk eventuelle patenter tidlig, før produktet eller produktidéen er kommunisert til andre. Må du dele informasjon med andre i en tidlig fase, sikre deg med en NDA, en fortrolighetsavtale. Når dette er på plass kan en eventuell bredere pengeinnhenting eller markedsføring starte, råder Jan Morten.