Endringer i hjemmekontorforskriften

Utbruddet av pandemien har særlig aktualisert et behov for oppdatering av hjemmekontorforskriften. Etter at forskriften trådte i kraft i 2002 har det skjedd en enorm samfunnsmessig og teknologisk utvikling. Bruken av hjemmekontor har økt og måten man jobber hjemmefra i 2022 er ganske annerledes enn hvordan det var for 20 år siden. Sammen med utstrakt bruk av hjemmekontor under pandemien, er dette bakgrunnen for at regjeringen nå har vedtatt endringer i hjemmekontorforskriften.

De mest sentrale endringene er at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid vil gjelde også på hjemmekontor, og at Arbeidstilsynet har fått kompetanse til å føre tilsyn med at arbeidsgiver overholder reglene i forskriften. Departementet har ved fastsettelsen av endringene også kommet med uttalelser som i større grad klargjør når forskriften gjelder.

For hjemmearbeid som omfattes av forskriften er det krav om at det inngås skriftlig avtale om hjemmearbeidet. Forskriften angir minstekrav til hvilke forhold avtalen skal inneholde, men med unntak av grensene for arbeidstid i arbeidsmiljøloven står partene relativt fritt til å avtale det nærmere materielle innholdet av hjemmearbeidet, som f.eks. omfang, endrings- og oppsigelsesadgang, eiendomsrett og kostnader til utstyr mv.

Nærmere om endringene

Tydeliggjøring av når forskriften gjelder

Hjemmekontorforskriften gjelder for arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem. Ved arbeid fra hytta, feriebolig eller annen type fjernarbeid er det arbeidsmiljøloven som gjelder så lang det passer.

Ordlyden i forskriften § 1 er endret for å tydeliggjøre at forskriften ikke kommer til anvendelse ved kortvarig og sporadisk hjemmearbeid. Korte perioder med hjemmearbeid som f.eks. én til to uker i forbindelse med tilrettelegging på grunn av brukket fot, faller utenfor. Fullt hjemmearbeid i en måned eller mer vil derimot normalt falle inn under forskriftens virkeområde.

Ansatte som jobber hjemmefra av og til, og ikke i for stort omfang eller som en fast ordning, vil heller ikke være underlagt forskriftens regler. Hvis det innføres en fast ordning med hjemmekontor én eller flere dager i uka, vil det måtte inngås skriftlig avtale.

Ingen krav om skriftlig avtale ved pålegg/anbefaling om hjemmekontor fra myndigheter

Endringene innebærer også en presisering av at det ikke gjelder krav om skriftlig avtale når hjemmekontor skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene. I slike situasjoner kan det gis skriftlig informasjon til arbeidstakerne i stedet, etter drøftinger med tillitsvalgte.

Arbeidstidmiljølovens regler om arbeidstid skal gjelde på hjemmekontor

Någjeldende forskrift unntar flere av de sentrale arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, blant annet reglene om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, nattarbeid og søndagsarbeid. Fra 1. juli 2022 forsvinner forskriftens særregler om arbeidstid, og arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid vil gjelde også på hjemmekontor. Fremover vil man derfor kunne forholde seg til de samme arbeidstidreglene uavhengig av om arbeid utføres i hjemmet eller på kontoret.

Forsvarlig arbeidsmiljø

Forskriftens regler om arbeidsmiljø og arbeidsmiljøarbeid er tilpasset at arbeidet skal utføres i hjemmet. Kravet om fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder likevel «så langt det er praktisk mulig», og det klargjøres nå at denne plikten også gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet.

Arbeidstilsynet får tilsynskompetanse

Arbeidstilsynet vil fra 1. juli 2022 også kunne føre tilsyn med bestemmelsene i forskriften og gi pålegg som er nødvendig for gjennomføringen. Fysisk tilsyn i arbeidstakers hjem krever samtykke fra arbeidstaker, og tilsyn vil trolig begrenses til å omfatte forhold som at arbeidsgiver overholder reglene om skriftlig avtale, plikten til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, at hjemmearbeid er omfattet at det systematiske HMS-arbeidet o.l.

Hva mener Ræder?

Ræder mener at de vedtatte endringene i hjemmekontorforskriften i all hovedsak er fornuftige. For de fleste arbeidsgivere vil det ikke være nødvendig å foreta seg noe som følge av forskriftsendringene. Allerede inngåtte avtaler om hjemmekontor bør eventuelt tilpasses arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid, og innføring eller videreføring av faste hjemmekontorordninger må formaliseres i avtale med den enkelte. Sporadisk arbeid fra hjemmet krever ikke særskilt avtaleregulering.

Ræder mener det er praktisk at arbeidsgivere nå kan forholde seg til de samme arbeidstidsreglene på hjemmekontor og på arbeidsstedet. Endringene tydeliggjør imidlertid at arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven kapittel 10, herunder det generelle forbudet mot søndags- og nattarbeid, er lite tilpasset de delene av arbeidslivet hvor mange arbeidstakere ønsker fleksibilitet med tanke på når arbeidet utføres. For mange arbeidsgivere kan det være vanskelig å følge opp arbeidstidsbestemmelsene for ansatte som arbeider for hjemmekontor.

I høringsrunden ble det fra arbeidstakersiden uttrykket et ønske om å innføre klare regler for hvem som skal dekke kostnader til utstyr på hjemmekontor. Forslagene ble ikke fulgt opp, og det vil fremdeles være opp til arbeidsgiver å bestemme hvilke ordninger man eventuelt ønsker å innføre knyttet til dekning av utstyr på hjemmekontor.

Regjeringen har vært tilbakeholdne med å innføre store endringer i denne omgang. Det er imidlertid flere igangsatte forskningsprosjekter knyttet til erfaringer med hjemmearbeid som ennå ikke er ferdigstilt, og departementet har varslet at det kan komme ytterligere endringer på sikt når resultatene fra disse prosjektene foreligger.