Dos and don´ts: Dronefotografering i film- og TV-produksjon

Få det formelle på plass

Den 1. januar 2021 trådte en ny forskrift om flying med drone i kraft. Forskriften skal gjøre de felleseuropeiske sikkerhetsreglene for droneflying til norsk rett. Reglene skal bidra til standardisering og økt sikkerhet i hele Europa.

Reglene innebærer at alle som flyr en drone på over 250 gram, eller droner med lyd- eller bildesensor, må registrere seg hos Luftfartstilsynet. Produksjonsselskaper og mediehus som gjør dronefoto er altså registreringspliktige.

Registreringsordningen innebærer også at droneoperatører må ta nødvendige nettkurs og eksamener. Regelverket stiller skjerpede krav til både kompetanse og dokumentasjon, sammenlignet med tidligere.

De tidligere operatør-kategoriene (RO1, RO2 og RO3) er erstattet med «åpen», «spesifikk» og «sertifisert» kategori. Sertifisert kategori omfattes foreløpig ikke av de nye reglene. Mange som etter de gamle reglene var registrert som R01 faller i dag innenfor åpen kategori. Denne kategorien omfatter bruk av droner under 25 kg, som flys i synsrekkevidde og maks 120 meter over bakken. Ved større operasjoner som går under spesifikk kategori, for eksempel flyvning over folkemengder med tyngre droner, må det søkes om operasjonstillatelse. Søknader om å operere innenfor spesifikk kategori, skal inneholde en risikoanalyse etter SORA-metoden.

Ved registrering betales gebyr til Luftfartstilsynet. Når man flyr med drone, kreves det også at man har ansvarsforsikring.

 

Hvor er det ikke tillatt å fly med drone?

Vær oppmerksom dersom du ønsker å fly med drone over eller i nærheten av:

• Militære områder og fartøyer
• Ambassader
• Fengsler

Slik flyving krever nemlig tillatelse fra stedlig leder. Vær også oppmerksom dersom du ønsker å fly:

• Nærmere enn 5 km fra en lufthavn. Dette krever tillatelse fra lokal lufttrafikktjeneste.
• I nærheten av ulykkessteder, som krever tillatelse fra innsatsleder.
• I naturvernområder, lokalparker og lignende, som typisk krever tillatelse fra statsforvalter.
• I områder med midlertidige eller permanente lokale forbud, for eksempel store deler av Oslo sentrum (mer informasjon og oversikt over områder finnes herog her). Enkelte områder har totalforbud, andre steder kan det søkes om dispensasjon. Det finnes flere eksempler på at flyvning uten nødvendig tillatelse anmeldes.
• I områder med fotoforbud (se oversiktfra Nasjonal sikkerhetsmyndighet).

Det skal i utgangspunktet heller ikke flys med drone over folkemengder, festivaler, sportsarrangementer og lignende, med mindre man som operatør i spesifikk kategori har tillatelse til dette. Konkrete avstander til folk og bygninger avhenger av kategori og klassifisering av dronen. Luftfartstilsynet har utarbeidet en egen oversikt for åpen kategori.

 

Ta hensyn til andres privatliv og eiendom

Utvis særlig forsiktighet dersom du flyr med drone på steder hvor det kan forventes en visst grad av privatliv, for eksempel over strender eller private hager.

Straffeloven forbyr hensynsløs atferd og uberettiget adgang eller opphold på fremmed grunn. Spør derfor om lov før du starter eller lander en drone på andres grunn.

 

 Respekter retten til eget bilde og privatlivets fred

 

Både straffeloven og åndsverkloven har regler som skal beskytte personvernet og. Straffeloven § 267 forbyr offentlig krenkelse av privatlivets fred, mens åndsverkloven § 104 verner om retten til eget bilde. Med bilder menes i denne sammenheng også levende bilder.

Åndsverkloven krever i utgangspunktet samtykke for offentlig visning av personavbildninger. Dronefoto vil kunne avbilde personer som ikke ønsker eller er klar over avbildningen. Hvorvidt bildene kan brukes i film/TV, kommer an på en konkret vurdering, hvor hensynet til personvernet må veies opp mot vernet av ytringsfriheten. I et konkret tilfelle må allmennhetens informasjonsbehov veies mot den avbildedes behov for personvern.

En rettsavgjørelse fra menneskerettighetsdomstolen om paparazzibilder kan ha overføringsverdi til dronefilming. I en sak hvor prinsessen av Monaco var fotografert i private settinger, ble det vektlagt at bildene var tatt i hemmelighet fra flere hundre meters hold, uten at avbildede var klar over det. Behovet for personvern trumfet argumentet om at prinsessen var en kjent person som måtte tåle å bli avbildet i pressen.

Tilsvarende betraktninger vil kunne gjøre seg gjeldende ved «snikfotografering» med drone på lang avstand. Dersom dronen har fanget opp en tilfeldig toppløs soler på takterrassen, vil ikke ytringsfriheten legitimere publisering.

Personvernet kan ofte veie tyngre enn ytringsfriheten der avbildede ikke er klar over at vedkommende har blitt fotografert. Da må man be den avbildende om samtykke, avstå fra å publisere bildet eller eventuelt sladde bildet hvis det brukes. Merk at sladding i noen tilfeller, som i eksemplet over med den toppløse soltilbederen, må gjøre vedkommende ugjenkjennelig også for dennes nærmeste krets. Dersom geografiske kjennetegn, bygninger eller terrassen likevel avslører identiteten til vedkommende, kan personvernet være krenket.

 

Tenk rettigheter også ved kjøp av dronefoto

Mange aktører tilbyr dronefoto til TV, film og reklame. Når det bestilles eller kjøpes dronefoto som avbilder identifiserbare personer, må det som vanlig sørges for at bildet er klarert for den aktuelle bruk. En personavbildning som er klarert for bruk i en reportasje, kan ikke automatisk benyttes i en reklame. Den som er uoppmerksom her, kan bli holdt erstatningsansvarlig av den avbildende. Det anbefales derfor å ha gode kontrollrutiner på plass.

 

Dronedata og personopplysninger

Data som samles inn ved hjelp av droner, som bilder, video, lyd eller lokasjonsdata, vil regnes som personopplysninger dersom de kan knyttes til enkeltpersoner. Bruk av andres personopplysninger krever i utgangspunktet samtykke eller annet lovlig behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR). Imidlertid finnes det unntak fra kravet om behandlingsgrunnlag. Ifølge personopplysningsloven § 3, kreves det ikke behandlingsgrunnlag dersom behandlingen av personopplysninger skjer utelukkende for journalistiske formål, eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer. Det følger av fortalen til GDPR at begrepene må tolkes vidt, av hensyn til ytringsfriheten.

Datatilsynet har utarbeidet generelle retningslinjer for dronefotografering, hvor det nærmere forklares hvordan man må minimere innsamling av data (filme der det ikke er personer tilstede), kun benytte data til angitte formål og sladde/anonymisere og slette unødvendig data. Ifølge retningslinjene bør også dronebruken synliggjøres på best mulig måte, eksempelvis gjennom å merke området med bannere eller skilt og informere berørte.

 

Andre regler?

 

Det siste året har vi også fått den første høyesterettsavgjørelsen om droner, som omhandler flyforbudet for russiske droneflyginger. Uten å gå inn i selve avgjørelsen, som trolig ikke er så relevant for norske film og TV-produsenter, viser den at eksempelvis sanksjonsregelverket kan sette ytterligere skranker for hva som er tillatt.