Ny EU-lov skal få barn bort fra skjermen

Det har lenge vært kjent at EU-kommisjonen arbeider med ny lovgivning som skal stille strenge krav til digitale tjenester som brukes av barn. I juli 2026 ble det klart at Kommisjonen forberedte et forslag om aldersgrenser for sosiale medier, og 14. september 2026 publiserte Euractiv et lekket dokument som viste at planene var langt mer omfattende. Den 17. september la Kommisjonen frem det formelle forslaget som har fått den passende tittelen «EU Kids Act».

Formålet bak lovforslaget er å begrense teknologiselskapers tilgang til og påvirkning av barn, gjøre digitale tjenester tryggere og mer alderstilpassede, og at europeiske barn skal bruke mindre tid foran skjermen. Virkeområdet er bredere enn sosiale medier alene, og omfatter også nettspill som utgjør en særlig risiko for barn, samt KI-chatboter og såkalte KI-følgesvenner.

For sosiale medier og videodelingsplattformer med «risikofylte funksjoner» foreslås det en aldersgrense på 15 år for å kunne opprette egen konto, mens barn under 13 år ikke skal ha konto overhodet. Tjenestene må ta i bruk «personvernbevarende» systemer for alderskontroll når en konto opprettes. Også for dataspill skal det gjennomføres alderskontroll, ved at app-butikkene må kontrollere at brukeren ikke er yngre enn spillets aldersgrense før spillet lastes ned.

At Kommisjonen finner grunn til å presisere at systemene for alderskontroll skal være «personvernbevarende», illustrerer hvorfor alderskontroll anses å være et av de mest omstridte virkemidlene i reguleringen av digitale tjenester. Kritikere mener at et krav om alderskontroll i praksis innebærer at brukerne må identifiseres, og at slike forslag svekker muligheten til å være anonym på internett, samtidig som det bygges opp nye lagre av sensitive personopplysninger som kan misbrukes eller komme på avveie.

Kommisjonen har derfor forutsatt at alderskontroll skal skje gjennom sertifiserte løsninger som er uavhengige av plattformene, blant annet EUs gratis app for alderskontroll og etter hvert en felleseuropeisk digital identitetslommebok. Forslaget krever såkalte nullkunnskapsbevis («zero-knowledge proofs»), som skal sørge for at plattformen bare får vite om brukeren er over eller under aldersgrensen.

Forslaget inneholder dessuten en rekke krav knyttet til sikker utforming av de regulerte tjenestene. Dette omfatter blant annet et forbud mot avhengighetsskapende funksjoner som «endeløs skrolling», varsler som skal lokke barnet tilbake til tjenesten og enkelte belønningssystemer, inkludert såkalte «streaks». Forslaget inneholder også et krav om at brukerne skal ha kontroll over hvordan innhold anbefales i tjenestene og at standardinnstillingene skal være «trygge».

Lovforslaget føyer seg inn i en rekke forsøk fra EU på å regulere den digitale sfæren og å legge mer ansvar på teknologiselskapene. Det har også klare paralleller til pågående norske initiativer. Regjeringen varslet tidligere i april 2026 et forslag om en egen lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier, og lanserte også 14. september 2026 nye anbefalinger om skjerm for barn og unge.

EU-kommisjonens forslag går imidlertid lenger enn de norske initiativene, både i hvilke tjenester som omfattes og i kravene til hvordan tjenestene skal utformes, selv om regjeringen har foreslått en noe høyere aldersgrense. Skulle det bli vedtatt, vil det innebære en strengere og mer helhetlig regulering av digitale tjenester som brukes av barn enn det vi hittil har sett i Europa. Om det vil få barn til å bruke mindre tid foran skjermen, gjenstår å se.