Grønnere anskaffelser

I 2021 gikk det offentlige til innkjøp av varer og tjenester for omtrent 650 milliarder kroner. Med dette har det offentlige en enorm innkjøpsmakt. Departementet vil bruke denne innkjøpsmakten til å dytte offentlig sektor og det private næringslivet i en grønnere og mer innovativ retning.

Formålet om å sikre at (hensynet til) klima og miljø hensyntas i offentlige innkjøpsprosesser må likevel veies opp mot grunnprinsippet for offentlige anskaffelser om å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Skjerpende miljøkrav må derfor være egnet til å balansere samfunnsøkonomisk lønnsomhet og bærekraft.

Dagens miljøkrav

Endringsforslagene som er sendt på høring gjelder for anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften.

Etter dagens bestemmelser plikter oppdragsgivere å legge vekt på å minimere miljøbelastning og fremme klimavennlige løsninger ved offentlige anskaffelser. Oppdragsgiver står fritt til å bestemme om det skal stilles miljøkrav og kriterier, og i så fall på hvilket trinn i anskaffelsesprosessen.

Trinnene refererer til kvalifikasjonskrav til leverandører, kravspesifikasjoner av ytelsen, kontraktsvilkår og tildelingskriterier. Manglende oppfyllelse i de tre første kategoriene av krav kan føre til at oppdragsgiver har rett eller plikt til å avvise tilbudet. Tilbud som ikke avvises, blir evaluert opp mot tildelingskriterier for å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet.

Angir oppdragsgiver miljø som et tildelingskriterium, følger det imidlertid av anskaffelsesforskriften § 7-9 at dette som hovedregel bør vektes med 30 prosent.

Alle krav og kriterier som stilles i prosessen må være relevante og tilknyttet til leveransen.

I en relativt fersk rapport fra Riksrevisjonen om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, konkluderes det med at bare 40 prosent av de undersøkte anskaffelsene hadde miljø som tildelingskriterium. Kun 21 prosent av disse anskaffelsene vektet miljø med 30 prosent.

Rapporten konkluderer med at offentlige oppdragsgivere ikke i stor nok grad vektlegger eller bidrar til minimert miljøbelastning eller klimavennlige løsninger. Dette har synliggjort et behov for å tydeliggjøre og skjerpe oppdragsgivers plikt til å stille miljøkrav til anskaffelser.

Departementet har derfor fremmet tre alternative endringsforslag. Disse vil gjennomgås under.

Endringsforslagene

1. Krav til alltid å vekte miljø med minst 30 prosent

I det første forslaget oppstilles det en plikt for oppdragsgiver til å stille miljøkrav og kriterier i anskaffelsesprosessen. Miljøhensyn skal alltid vektes med minimum 30 prosent og høyere der det er relevant. Sistnevnte vil være opp til oppdragsgiver å vurdere.

Bestemmelsen medfører at det ikke lenger er valgfritt for oppdragsgiver å stille miljøkrav, og miljø skal alltid være et tildelingskriterium som vektes minimum 30 prosent.

Departementet åpner for å innta et unntak for «helt spesielle tilfeller» der vekting av miljø med minimum 30 prosent vil medføre «uforholdsmessige kostnader, vurdert for hele livsløpet».

2. Vekting av miljøkriterier ved ikke uvesentlig miljøbelastning

Det andre forslaget innebærer at oppdragsgiver må stille miljøkrav eller kriterier på ett av de fire trinnene i anskaffelsesprosessen. De fire trinnene er kvalifikasjonskravkravspesifikasjoner, tildelingskriterier og kontraktsvilkår. Opplistingen gir ikke noe nytt handlingsrom, men har til hensikt å klargjøre regelverket for oppdragsgivere.

På områder med «ikke uvesentlig miljøbelastning» stilles det likevel krav om at miljøhensyn alltid skal vektes minimum 30 prosent. Departementet anser at de fleste anskaffelser over EØS-terskelverdier i utgangspunktet vil kunne ha en ikke uvesentlig miljøbelastning, slik at ordlyden bare vil åpne for unntak i helt spesielle tilfeller.

3. Kombinasjon av miljøkrav og vekting av miljøhensyn

Det tredje forslaget oppstiller en plikt for oppdragsgiver på områder med «ikke uvesentlig miljøbelastning», å enten stille miljøkrav eller å vekte miljøhensyn med minimum 30 prosent*. Forslaget gir også oppdragsgiver mulighet til å kombinere miljøkrav og vekting av miljøhensyn. Ved kombinasjon sier ikke forslaget noe om hvilken relativ vekt miljøhensynet skal ha, hvilket kan åpne for et lavere vektingstall enn 30 prosent.

 

Konsekvenser av de foreslåtte miljøkravene

Det første forslaget pålegger oppdragsgiver å stille miljøkrav gjennom kravspesifikasjoner, kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår. Dersom man velger å oppstille miljø som tildelingskriterium skal dette vektes med (minst) 30 prosent. En eventuell unntaksadgang vil være svært snever.

I tilfeller der de fleste eller samtlige leverandører kan levere på et miljøhensyn, burde miljøkravet stilles som et minstekrav istedenfor et tildelingskriterium. Slik sikrer oppdragsgiveren å få behovet sitt dekket ved at kun miljøvennlige leverandører får anledning til å delta, uten å risikere at miljøhensynet trumfes av pris som tildelingskriterium. Forslag 1 gir ikke oppdragsgiveren mulighet til å selv foreta denne avveiningen.

Hensynet til klima- og miljø burde ivaretas på det trinnet i anskaffelsesprosessen der miljøgevinsten er størst i forhold til kostnaden. Forslag 2 og 3 ivaretar dette poenget ved at oppdragsgiver får velge på hvilket trinn det skal stilles krav eller kriterier. Forslag 2 krever at miljø skal vektes med 30 prosent på områder med «ikke uvesentlig miljøbelastning», mens forslag 3 på nevnte områder gir oppdragsgiver valgmuligheten mellom å stille miljø som krav eller som tildelingskriterium som vektes 30 prosent.

For å unngå at bestemmelsen skaper uklarheter og tvister, er det viktig at det foreligger en omforent forståelse av hva som omfattes av «områder med ikke uvesentlig miljøbelastning» Departementet ber om en tilbakemelding på bedre egnede måter å identifisere områder som burde være omfattet av en slik vektingsregel. Forhåpentligvis kommer det nyanserende innspill på dette punktet i høringsrunden.

At plikten til å stille miljøkrav og kriterier skjerpes, er et riktig virkemiddel for at innkjøpsmakten skal kunne bidra til et mer bærekraftig samfunn. Selv om det ikke vil være kostnadsfritt å hensynta miljøet i anskaffelser, må ikke reglene gis en utforming som fører til en ineffektiv bruk av samfunnets ressurser uten at dette kan begrunnes i en viss miljøoppside.

Tildelingskriterier skal bidra til at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet blir valgt. Å måtte vekte miljø med 30 prosent på et område der miljøbelastningen er lav, vil ikke nødvendigvis være lønnsomt eller gi nevneverdig miljøgevinst. Dette taler mot å skulle innføre et absolutt vektingskrav, og heller overlate et visst handlingsrom til oppdragsgiver.

Det er fortsatt mulig å inngi svar på høringen, og det blir interessant å se hva offentlige oppdragsgivere og leverandører i bransjen har av innspill.

Høringsfristen er 8. mars 2023. En forskriftsendring kan ventes å vedtas allerede første halvdel av 2023, og tre i kraft senest innen 1. juli.

_____________________________________________________

1) Vektingsregler
For anskaffelser som følger anskaffelsesforskriften del I og del II, forsyningsforskriften del I og konsesjonskontraktforskriften, er det ikke krav om å angi eller å bruke vekting av tildelingskriterier, slik at vektingskravet på 30 prosent ikke vil gjelde for disse anskaffelsene. Departementet vurderer om vektingskravet skal inntas i de deler av forskriftene som kravet skal gjelde for, eller om bestemmelsen uttrykkelig skal konkretisere at vektingskravet bare gjelder der oppdragsgiver skal eller velger å angi tildelingskriteriets relative vekt.