Kan et krav om etterinnmelding i en pensjonsordning foreldes?

Bakgrunnen for saken var at en rekke musikere krevde fast ansettelse Tromsøyund sokn. Soknet arrangerte turist- og høytidskonserter i Tromsdalen kirke – også kjent som Ishavskatedralen. Musikerne hadde tidligere vært engasjert som oppdragstakere, og ønsket nå fast ansettelse. I den forbindelse krevde de også etterinnmelding i soknets tjenestepensjonsordning i Tromsø kommunale pensjonskasse, samt etterbetaling av lønn og feriepenger. Soknet avviste kravet, og en av de ansatte tok ut stevning 7. juni 2021.

Både tingretten og lagmannsretten kom til at den ansatte hadde vært fast ansatt i Tromsøysund sokn siden 1. januar 2013, og dette spørsmålet ble ikke behandlet av Høyesterett. Partene var videre enige om at soknet hadde hatt en løpende plikt til å melde inn musikeren i tjenestepensjonsordningen fra ansettelsesdato, og at de nå hadde en plikt til å etterinnmelde ham. Det konkrete spørsmålet som Høyesterett tok stilling til var fra hvilket tidspunktet soknet hadde plikt til å gi etterinnmeldingen virkning. Den ansatte anførte at etterinnmelding i tjenestepensjonsordningen skulle skje med virkning fra ansettelsestidspunktet 1. januar 2013, mens soknet mente at 7. juni 2018 - tre år før stevning ble sendt – var tilstrekkelig. Soknet anførte at et slikt krav om etterinnmelding foreldes etter tre år, og derfor kun får virkning tre år tilbake i tid fra da kravet ble fremsatt i stevningen.

Høyesterett startet med å se nærmere på hva kravet rent konkret gikk ut på. Konsekvensen av etterinnmelding i tjenestepensjonsordningen var at soknet måtte betale en pensjonspremie som dekket perioden den ansatte rent formelt ikke hadde vært medlem. Den ansatte ville da fått medregnet denne perioden som medlemstid i ordningen, og dermed opparbeidet seg pensjonsrettigheter. Til forskjell fra innskuddsbaserte pensjonsordninger, vil retten til pensjon i ytelsesbaserte ordninger slik som i dette tilfellet beregnes på grunnlag av både sluttlønn og medlemstid. Medlemstiden var derfor av stor betydning for pensjonen til den ansatte.

Retten gikk så videre til foreldelsesloven § 1 som fastsetter at «fordringer på penger eller andre ytelser foreldes etter reglene i denne lov når annet ikke er lovbestemt». Et kjennetegn ved fordringsbegrepet er at skyldneren har en plikt til å gjøre noe – en handleplikt – overfor kravshaver. Ettersom etterinnmelding medførte at soknet måtte utbetale en pensjonspremie, mente retten at det var mest nærliggende å anse det som en fordring og dermed gjenstand for foreldelse.   

Høyesterett var likevel enige i at retten til å være innmeldt i en pensjonsordning ikke er et rettsforhold som foreldes. Det vil si at retten til å være medlem i en pensjonsordning ikke bortfaller selv om det er gått lang tid. Det som foreldes er det løpende kravet om at arbeidsgiver skal melde inn ansatte i en ytelsesbasert pensjonsordning og betale tilhørende premie for å oppfylle pensjonsforpliktelsene. I praksis vil derfor konsekvensen bli at retten til å bli medlem i pensjonsordningen, foreldes fortløpende.

Dommen medfører at krav om etterinnmelding i pensjonsordning mot arbeidsgiver som utgangspunkt må reises senest tre år etter at innmeldingen skulle vært foretatt for at ansatte skal få fullt opparbeidete pensjonsrettigheter.

Dommen kan lese i sin helhet på Lovdata her. (krever innlogging)