Ny innstramming av utflyttingsskatten

Emigrasjonsreglene

Etter dagens skatteregler vil en person som skattemessig emigrerer etter norsk internrett eller etter skatteavtale anses for å ha realisert sine aksjer, andeler, mv., dagen før emigrasjonen. Dette er omtalt som emigrasjonsskatt eller «exit tax» og innebærer at skattyter blir skattepliktig for latent gevinst på aksjene, mv. Skatten omfatter nærmere definerte eiendeler, men det mest praktiske er aksjer. Den utløsende begivenheten er at subjektet, skattyter, emigrerer skattemessig.

I tillegg til at skattyter flytter, vil det utløse exit tax dersom skattyter overfører eiendeler til en nærmere definert krets. Dette er ektefelle eller person som skattyter er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante, når mottaker er skattemessig bosatt i annen stat. Hvis en norsk skattyter overfører aksjer til sin sønn i Sveits, vil dette følgelig utløse exit tax for skattyteren som overfører aksjene. Skatten kan sies å utløses dersom «skatteobjektet» - aksjene – overføres fra Norge til et annet beskatningsområde.

Dagens regler er ment å ramme ulike tilpasninger mellom nærstående. Hvis skattyter for eksempel overfører aksjene til sin sønn i Sveits ville det uten særregelen ikke utløse skatt. Det ville først ved en senere utflytting av personen være aktuelt med exit tax, men da er beregningsgrunnlaget redusert fordi aksjene allerede er overført.

Endringene i skattereglene hvor overføringer til nærstående ble omfattet, ble gitt med virkning for overføringer fra 29. november 2022 som var tidspunktet for budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV. Fra samme tidspunktet ble også den såkalte 5 års regelen opphevet. Lovendringene i slutten av 2022 fulgte ikke de vanlige prosedyrene for lovendringer med forutgående utredninger. Spørsmålet om reglene er gitt med tilbakevirkende kraft er tidligere omtalt i denne artikkelen: Skatteregler med tilbakevirkende kraft | Finansavisen

Nye endringer

I budsjettforliket for 2023 ble partiene den 3. desember enige om følgende:

«Utflyttingsskattereglene utvides til å gjelde ved overføring av aksjer mv. til enhver som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge, med virkning fra 03.12.2023.»

Endringen innebærer at overføringer av aksjer ikke er begrenset til de tilfeller hvor skattyter gir aksjene som gave til nærstående. Nå skal «overføringer» til «enhver» utløse exit tax.

Hva er overføringer?

Overføringer er ikke definert, og ordlyden vil ramme alle overføringer. I tillegg til gaver kan også arv innebære en overføring. Hvis en person dør og sønnen bor i utlandet, vil dette innebære en «overføring» ved arv. Skal en slik overføring i så fall utløse exit tax? I så fall er det i slike tilfeller nå innført en form for «arveavgift» for personer bosatt i utlandet.

Det klare skatterettslige utgangspunktet er at overføring av aksjer ved arv eller gave ikke er realisasjon av aksjer. Gitt formuleringen i forliket vil det nå bli en forskjell på overføringer avhengig av hvor mottaker oppholder seg. En far som ønsker å gi aksjer til sine to sønner risikerer å måtte betale inntektsskatt på den delen av gaven som går til sønnen i utlandet. Sønnen i Norge må følge kontinuitetsprinsippet og tre inn i givers skattemessige inngangsverdi, men skatten vil komme senere forutsatt at aksjene ikke overføres til et aksjeselskap.

Hva er «enhver»?

Uttrykket «enhver» vil også omfatte selskaper. Flere generasjonsskifter gjennomføres ved at far overfører aksjer til sønnens aksjeselskap. Hvis aksjene overføres til sønnens selskap i utlandet, vil exit tax utløses slik forliket er formulert. Igjen vil det bli en forskjellsbehandling avhengig av hvor mottaker er bosatt/hjemmehørende.

Andre endringer

Det er i forliket tatt inn en klausul om at Stortinget ber regjeringen utrede nivået på fastsettelsen av skjermingsfradraget, herunder påslaget, i aksjonærmodellen jf. skatteutvalget.

Mer interessant er at det i forliket er tatt inn at Stortinget ber regjeringen utrede nivået på «treprosentregelen» i fritaksmetoden. Etter dagens fritaksmetode skal selskaper som er omfattet av regelen inntektsføre 3 prosent av utbytte som er omfattet av skattefritaket. Bestemmelsen gjelder ikke gevinster, og det er naturlig å forstå forliket slik at det kan innføres en skjerping ved at 3 prosent av dagens skattefrie gevinster skal inntektsføres.

Avslutning

Forliket som ble inngått mellom regjeringspartiene og SV følger en trend. Endringene vedtas uten forvarsel og nærmere utredninger. Endringene gis i tillegg virkning fra budsjettavtalen inngås.

Endringene som nå blir gjennomført reiser en rekke spørsmål og måten endringene gjennomføres på skaper usikkerhet for næringslivet og bedriftseiere.

Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski, uttalte i etterkant av forliket følgende:

«(…). I tillegg skal regjeringen komme tilbake med et forslag til en mer direkte «exit-skatt», som gjør at alle penger blir skattet av på landegrensa. (…)» (SV strammer skruen for super-rikinger: – Nå skjerper vi skattereglene – Dagsavisen, den 4.12.)

En slik emigrasjonsskatt vil i så fall innebære at personer må betale skatt uten å ha penger til å betale skatten. Det beste som kan sies om uttalelsen er vel at man nå i hvert fall er forberedt på en ytterligere skjerping.

Hvorvidt endringene vil ha en virkning som er i strid med EØS rettens regler om forbud mot diskriminering og de fire friheter, gjenstår å se.

Kapital- og kompetanseflukten fra Norge vil definitivt fortsette.


Artikkelen ble publisert i Finansavisen, 9.desember.