#verdensbesteunger – deling av bilder av barn på nett

Utgangspunkt: Det er ikke lov å dele bilder av andre eller andres barn

 

Etter norsk rett har alle som utgangspunkt rett til å bestemme hvorvidt bilde av en selv skal offentliggjøres. Jeg kan altså ikke legge ut bilde av deg på nett uten å spørre deg først, og du må samtykke før jeg publiserer bildet. Det samme gjelder for barn, men da er det foreldrene som eventuelt skal samtykke på vegne av barnet.

 

Du er sjefen for ditt barns personvern

 

Barneloven har gitt deg og den du deler foreldreansvaret med, rett til å avgjøre om du vil dele bilder av ditt barn. Grunnen til at vi har slike regler er nettopp av hensyn til personvernet, bilder av barn (og andre) er ansett å være tett knyttet til privatlivet og integritet. Det er dette ansvaret du er utpekt å skulle forvalte på vegne av dine barn.

Foreldreansvaret innebærer å ta avgjørelser på vegne av barnet ut fra barnets «interesser og behov». Dessuten har barnet rett til å bli hørt, og skal ha gradvis større selvråderett jo eldre barnet er. Barn som har nådd en viss alder bør derfor spørres før bilder av dem deles, og svaret bør respekteres. Sagt på en annen måte, etter hvert som barnet blir eldre skal din forvalteroppgave også innebære å ta barnets meninger inn som en del av beslutningsgrunnlaget.

 

Hva er greit for barnet senere?

 

Mange barn som er født etter at Facebook og Instagram ble lansert har en svært godt dokumentert barndom i form av bilder, videoer og tekster. Mange av oss som var barn før det ble vanlig med deling av bilder på nett kan nok ha vanskelig for å se for oss hvilket omfang av bilder og informasjon som faktisk kan ligge tilgjengelig av en enkelt person etter noen år med aktiv deling fra foreldre – og hvordan dette kan oppleves.

Vi som er foreldre nå har kanskje et fotoalbum med bilder fra egen konfirmasjon, og minner om hvor flaut det var å bli servert både morsomme bilder og historier om seg selv foran en hel forsamling av familie og venner. For oss varte dette bare den ene dagen, så kunne skuldrene senkes igjen, bortsett fra når – det fysiske - fotoalbumet ble dratt frem igjen.

På samme måte var et uheldig barne- eller ungdomsbilde i lokalavisen noe vi kunne trøste oss med at snart ville være glemt. Med mindre vi tok vare på avisen, var det få muligheter for omverdenen til å «lagre» hendelsen for ettertiden.

For mange barn og unge som vokser opp i dag ligger disse bildene og historiene potensielt tilgjengelig for hvem som helst til evig tid. Prøvekaninene for hvordan dette oppleves på sikt og hvordan denne type informasjon kan brukes i fremtiden er barna. Som personvernsjef for dine barn vil svaret på testen på om du har handlet ut fra barnets «interesser og behov» først komme mye senere.

 

Ikke ditt barn – ikke din beslutning

 

I begeistringen over søte, morsomme og flinke barn på håndballcup, skoleavslutninger, luciafeiring og liknende er det fort gjort at også andre barn kommer med på bildene. Slike bilder er det i utgangspunktet ulovlig å dele på nett og sosiale medier dersom ikke barnas foreldre (og dersom barnet er litt større, også barnet) har samtykket til det. Det samme gjelder for bilder av grupper, som klassebilder og liknende, med noen unntak som vi ikke går nærmere inn på her. Alle som er med på bildet skal som hovedregel samtykke før bildet deles. At du som deler bildet syns eller tror det må være greit å dele, er uvesentlig for om det er tillatt.

 

Hva med lukkede eller private grupper?

 

I såkalte private eller lukkede grupper på f.eks Facebook, er terskelen for å dele bilder og informasjon lavere for mange, ettersom det som deles kun blir tilgjengelig for et begrenset antall personer. Mange deler gjerne både opplysninger og bilder av en mer privat karakter i slike grupper enn på offentlige sider. Men at selv om gruppen er merket som «privat» betyr det ikke at det er fritt frem for å dele bilder og informasjon om andre enn deg selv.

 

Mer alvorlige konsekvenser for noen

 

I de fleste tilfeller vil det nok ikke oppstå store problemer ved at bilder fra skolegård eller liknende deles. Men det ikke gitt at personen som legger ut bildet er den rette til å vurdere hva som er problematisk for den som er avbildet, og det er altså heller ikke den som har rett til å ta beslutningen. Dette ligger til en annen personvernsjef, det aktuelle barnets foreldre, å vurdere.

I forbindelse med den mye omtalte streamingen av fotball/håndballkamper med barn, har bekymringer for foreldre som lever på hemmelig adresse med sine barn på nytt blitt løftet opp. Med ansiktsgjenkjenning og den informasjonen om tid og sted som følger med bildene, er dette en reell utfordring for de som lever i slike situasjoner. Det samme gjelder din publisering av bilder med andres barn, og det er også dette reglene om publisering skal hensynta: At man ikke gjør uopprettelig skade ved å ikke konsultere personvernsjefen for det aktuelle barnet før publisering.