Forslag til statsbudsjett for 2025

Det er ikke foreslått innstramninger i borettslagsmodellen, og den omtalte “monster-skatten” er heller ikke foreslått innført. Det er imidlertid foreslått en justert innstramning av utflyttingsskatten som gjør at skatten kan bli betalbar. Det er også foreslått en utsettelsesordning for å betale den omdiskuterte formuesskatten. Nedenfor gjennomgås de viktigste forslagene til endringer innenfor skatt og avgift. 

Satser, grenser og fradrag 

Regjeringen foreslår at personfradraget økes fra NOK 88 250 (i 2024) til NOK 108 550 i 2025. Til gjengjeld er det foreslått en reduksjon i øvre grense for minstefradragene i lønn/trygd og pensjon fra henholdsvis NOK 104 450 og NOK 86 250 i 2024 til henholdsvis NOK 92 000 og NOK 73 150 i 2025. 

Satsen for trygdeavgift foreslås redusert fra 7,8 % til 7,7 % for lønn/trygd, og fra 11 % til 10,9 % for næringsinntekt.  

Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten holdes uendret. Satsene i trinn 3, 4 og 5 økes med 0,1 prosentenhet til hhv. 13,7 %, 16,7 % og 17,7 %. Innslagspunktene i trinn 1, 2 og 5 økes med anslått lønnsvekst, mens økningen i trinn 3 og 4 er noe lavere.

Grensen for personalrabatter er foreslått økt fra NOK 8 000 til NOK 10 000. 

Skattefri beløpsgrense for inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig 

Etter gjeldende regler er salg av egenprodusert strøm skattepliktig inntekt. Regjeringen foreslår særregler for beskatning av inntekter ved salg av overskuddsstrøm fra anlegg som har til hovedformål å forsyne egen bolig/fritidsbolig med strøm. Det foreslås at inntekt fra salg av overskuddsstrøm fra slike produksjonsanlegg først blir skattepliktig når bruttoinntekten overstiger NOK 15 000. For inntekt over beløpsgrensen foreslås det et sjablongfradrag for kostnader på 15 % av inntekten. Det innebærer at 85 % av inntekten utover beløpsgrensen på NOK 15 000 regnes som skattepliktig alminnelig inntekt. 

Opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper 

Gjeldende særregler for skattlegging av opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen utvides til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk eller færre og en balansesum på 200 mill. kroner eller lavere. Selskapet kan ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret. Øvrige vilkår videreføres uendret, som for eksempel at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet var 80 mill. kroner eller mindre. 

Endringen vil gjennomføres i forskrift og få virkning for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse, hvis godkjennelse gis etter 1. januar. 

Skattlegging av utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstakere i NATO 

Etter gjeldende regler anses utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstakere som tjenestegjør i NATO som skattemessig bosatt i utlandet i perioden de tjenestegjør i utlandet og vil kun ha begrenset skatteplikt til Norge. Normalt vil denne persongruppen heller ikke ha alminnelig skatteplikt til staten de er utsendt til. For å sikre skatteplikt for kapitalinntekter mv. og formue som i dag ikke kommer til beskatning, foreslår regjeringen å endre regelen slik at denne persongruppen anses skattemessig bosatt i Norge med alminnelig skatteplikt hit. Fritaket fra skatt til kommune og fylkeskommune av lønn de utsendte mottar fra den norske stat videreføres. 

Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger 

Departementet foreslår å utvide reglene for fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger til også å gjelde pensjonsordninger og arbeidstakere fra land utenfor EØS. Videre foreslås det å stramme inn dagens tolkning av det såkalte vesentlighetskravet, slik at vurderingen av om hele eller tilnærmet hele inntekten til en begrenset skattyter skattlegges i Norge, foretas på bakgrunn av et helt kalenderår (og ikke fra innreisetidspunktet). Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025. 

Innskjerping i reglene om utflyttingsskatt for fysiske personer (Exit-skatt) 

Gjeldende regler
Regjeringen foreslår som varslet i høring 20. mars 2024 en innskjerping i reglene om utflyttingsskatt for fysiske personer.  

Etter gjeldende regler utløses utflyttingsskatt når en fysisk person skattemessig emigrerer fra Norge og på utflyttingstidspunktet eier aksjer med en latent gevinst på NOK 500 000. I utgangspunktet er utflyttingsskatten betalbar, men etter gjeldende regelverk er det mulig å utsette betalingen frem til aksjene realiseres.  

Endringene som foreslås er i stor grad likt med det opprinnelige høringsnotatet, men med enkelte justeringer oppsummert nedenfor.  

Du kan lese mer om dagens regelverk og det opprinnelige høringsnotatet i vår tidligere artikkel her. 

Forslag til endringer
Regjeringens forslag innebærer at utsettelse med betaling av utflyttingsskatten begrenses til 12 år etter utflytting. Skattyter kan velge mellom: 

1. Umiddelbar betaling  
2. Rentefrie rater over 12 år   
3. Betaling ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter
   
   

Adgangen til å utsette betalingen bortfaller ved realisasjon, uttak fra aksjesparekonto, utdelinger og ved overføring fra utflyttet skattyter til mottaker som ikke er bosatt eller hjemmehørende i Norge. Skattyter får en utvidet opplysningsplikt for å få utsatt betalingskravet.  

Dagens beløpsgrense på NOK 500 000 økes slik at utflyttingsskatten vil gjelde latente gevinster som overstiger NOK 3 000 000.  

Virkeområdet for utflyttingsskatten utvides til også å gjelde aksjesparekonto og kapitalforsikring.  

Utflyttingsskatten skal beregnes på latente gevinster som opparbeides i Norge. Skattyter som blir bosatt i Norge har rett til å få oppregulert inngangsverdien på latent gevinst til markedsverdien på innflyttingstidspunktet. Verdifall etter utflytting vil ikke påvirke utflyttingsskatten.  

Skatten bortfaller dersom skattyter flytter tilbake til Norge og aksjene er i behold.  

Dersom skattyter dør, vil arvingen etter forslaget på bestemte vilkår tre inn i avdødes utflyttingsskatteposisjoner.  

Endringene har ulik ikrafttredelse. De opprinnelige forslagene i høringsnotatet fra 20. mars i år vil ha ikrafttredelse fra 20. mars. Dette gjelder blant annet innføringen av 12-årsfristen for betaling av utflyttingsskatten og utvidelse av virkeområdet til å omfatte aksjesparekonto og kapitalforsikring. Regjeringens forslag nå om å utvide beløpsgrensen til MNOK 3 og arvingens mulighet for å tre inn i den utflyttingsskattepliktiges rett til utsettelse gis også virkning fra 20. mars.   

Forslaget om at utdelinger skal føre til forholdsmessig forfall foreslås innført med virkning fra i dag, dvs 7. oktober. Det samme gjelder den utvidede opplysningsplikten.  

Regjeringen foreslår at skatteforvaltningslovens regler om endring av skattefastsettelse skal gjelde for endring av tidligere fastsatt utflyttingsskatt. Endringsfristen er i utgangspunktet 5 år, men kan bli utvidet til 10 år dersom det fra skattyter er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan gi skjerpet tilleggsskatt eller opplysningssvikten kan gi grunnlag for anmeldelse.  

Regjeringen foreslår nå en utvidet endringsadgang til 15 år dersom det ikke er fastsatt utflyttingsskatt. Dette vil innebære at skattytere som emigrerer uten at det innberettes utflyttingsskatt vil risikere endringer 15 år etter utflyttingen.  

Justeringer i suppleringsskatteloven 

Regjeringen foreslår justeringer i suppleringsskatteloven som ble vedtatt 12. januar 2024. Suppleringsskatteloven skal sikre at internasjonale store konserner betaler en minimumsskatt på 15 prosent. Dette er en global minimumsbeskatning. Reglene er en oppfølging av et omfattende internasjonalt samarbeid i OECD/G20. Du kan lese mer om suppleringsskatten her: Regjeringen foreslår ny lov om suppleringsskatt

Det ble vedtatt en omfattende forskrift til suppleringsskatteloven den 26. mars i år. 

Det er avdekket mindre avvik i det norske regelverket og modellregelverket. Det er også enkelte formuleringer i loven som er blitt overflødige. Regjeringen foreslår derfor justeringer i suppleringsskatteloven. Da endringene er justeringer tas de enkelte endringene ikke inn i dette nyhetsbrevet.  

Formuesskatt 

Regjeringen foreslår en mindre justering av bunnfradraget fra MNOK 1,7 til MNOK 1,76. For ektepar økes bunnfradraget tilsvarende fra kr MNOK 3,4 til MNOK 3,52. Justeringen vil neppe merkes. 

Det foreslås imidlertid ingen tilsvarende justering for innslagspunktet for høy verdsettelse av primærbolig. Innslagspunktet beholdes derfor uendret på MNOK 10. Verdi opp til MNOK 10 skal fortsatt verdsettes til 25 % av beregnet markedsverdi, mens overskytende verdi verdsettes til 70 prosent av markedsverdi.  

For å hjelpe virksomhetseiere som har likviditetsproblemer varsler regjeringen at det vil komme en utsettelsesordning med selve betalingen av formuesskatten. Reglene vil bli sendt på høring og har antatt ikrafttredelse inntektsåret 2026.  

For øvrig minner vi om at regjeringen tidligere har fått i oppdrag fra Stortinget å utrede differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten på grunnlag av egenskaper ved de enkelte aksjer, som f.eks. ulik stemme- og utbytterett. Bakgrunnen er et ønske om at verdsettelsen av de enkelte aksjer i større grad skal samsvare med reell markedsverdi. Regjeringen varsler i Prop 1s (2024-2025) at de vil komme tilbake til dette senere. 

Merverdiavgift – redusert sats for vann og avløp 

Alminnelig merverdiavgiftssats  25 pst og redusert sats på 12 pst foreslås videreført.  

Det er foreslått å redusere merverdiavgiftssatsen på vann og avløp fra 25 til 15 pst. Det er anslått at reduksjonen vil gi en avgiftslettelse på 500-1000 for en vanlig husstand. Forslaget innebærer at den reduserte satsen skal gjelde uavhengig av om det er kommunene eller andre virksomheter som er tilbyder av vann og avløpstjenester.  

Merverdiavgift – grensen for bagatellmessig verdi heves 

Det foreslås å øke grensen for bagatellmessig verdi fra kr 100 til kr 200 i merverdiavgiftsforskriften. Beløpet har vært uendret siden 2010.  

Ekstra arbeidsgiveravgift avvikles fra 1. januar 2025 

Med virkning fra 1. januar 2023 ble det innført en midlertidig ordning med ekstra arbeidsgiveravgift med 5 prosent på lønn over kr 750 000. Fra 1. januar 2024 ble innslagspunktet økt til kr 850 000.  Ordningen har vært kritisert og regjeringen varslet allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2024 at ordningen ville avvikles fra 1. januar 2025. Dette stadfestes i fremlagt budsjettforslag.  

Oppfølging av vedtak fra Stortinget 

Det er i Prop 1 S (2024-2025) gitt redegjørelse over oppfølging av diverse vedtak fattet av Stortinget. Nedenfor gjengis de mest sentrale. 

Skjermingsfradraget

Stortinget har i tidligere vedtak anmodet regjeringen om å utrede nivået på fastsettelsen av skjermingsfradraget, herunder påslaget, i aksjonærmodellen. 

Regjeringen vil følge opp vedtaket og kommer tilbake til Stortinget med en vurdering i Revidert nasjonalbudsjett 2025. 

Nivået på 3 prosentregelen i fritaksmetoden 

Stortinget har tidligere anmodet Regjeringen om å utrede nivået på 3 prosentregelen i fritaksmetoden. 

Regjeringen vil følge opp dette vedtaket i Revidert nasjonalbudsjett 2025. 

Eiendomsskatt 

Stortinget fattet vedtak i juni 2024 hvor det anmodes om at Regjeringen utreder endringer i regelverket slik at det blir mulig for kommunene å sette ulike skattesatser for sekundær-, fritids- og primærboliger. 

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken. 

Kildeskatt på renter og royalty

Stortinget fattet i juni 2024 vedtak om at Regjeringen skulle utrede en utvidelse av kildeskatten til også å gjelde betalinger til land som ikke regnes som lavskatteland. 

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i 2025. 

Endringer som gjelder særskatteregimer: 

Naturressurskraft for vannkraft 

Naturressursskatten er en mekanisme for å omfordele grunnrente i vannkraftnæringen fra staten til vertskommuner og -fylkeskommuner. Den kommer til fratrekk krone for krone i selskapsskatten til staten, og utgjør derfor normalt ingen belastning for selskapene. Etter gjeldende regler er satsen 1,3 øre/kWh. Regjeringen foreslår å øke satsen til 1,34 øre/kWh hvorav 1,13 øre/kWh fordeles til kommunene og 0,21 øre/kWh fordeles til fylkeskommunene. 

Kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler for strøm i grunnrenteskatt for kraftforetak 

Det gjelder et midlertidig unntak i grunnrenteskatten for vannkraftverk for kraft solgt gjennom standard fastprisavtaler til sluttbrukermarkedet. Slike kontrakter verdsettes til kontraktspris i stedet for spotmarkedspris i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Kontraktsunntaket gjelder avtaler inngått på nærmere definerte vilkår og før 1. januar 2025. Regjeringen foreslår å videreføre unntaket slik at kontraktsprisen kan legges til grunn ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt også for standard fastprisavtaler som inngås etter 1. januar 2025. 

Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk 

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2024 ble produktavgiften økt fra 1,9 pst. i første halvår 2024 til 2,0 pst. i andre halvår 2024. I 2025 foreslås det at produktavgiften holdes uendret på 2,0 pst. Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er i 2025 foreslått til 10,9 pst., mens den for fiskere er foreslått til 7,7 pst. Produktavgiften for fiskeri-, hval og selfangstnæringene skal dekke differansen mellom de to satsene i trygdeavgiften. Den skal også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy. 

Økning av antall terminer for betaling av petroleumsskatt 

Regjeringer foreslår at antall terminer for betaling av petroleumsskatt økes fra seks til ti terminer, samt at eventuell tilleggsbetaling fordeles på tre terminer istedenfor én. Departementet foreslår at endringene skal gjelde for betaling av terminskatt for inntektsåret 2025 og senere år. Siste innbetaling etter de gamle reglene blir 1. juni 2025, og første innbetaling etter de nye reglene blir 1. august 2025. 

Omtalesaker  

Privat konsum i selskaper 

Vi har lenge ventet på regler om skattlegging av privat konsum i selskaper. Regjeringen sendte våren 2022 et utkast til regler på høring som fikk tilnavnet “Monsterskatt”. Høringssvarene var mange og flere var kritiske til forslaget. Etter endt høringsrunde har regjerningen landet på at det ikke fremmes et forslag om særregler nå. 

Ved spørsmål rundt statsbudsjettet, ta gjerne kontakt med en av våre partnere.