Hva er det viktigste i forslag til ny ekomlov?

Behov for å modernisere ekomloven fra 2003 og nye lover fra EU

Telekommunikasjonsloven som trådte i kraft i 1996, ble avløst av ekomloven som trådte i kraft 25. juli 2003. Ekomloven har som formål å sikre brukerne i hele Norge gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon.

Regjeringen la 12. april 2024 frem forslag til ny ekomlov i Prop. 93 LS (2023–2024). Formålet er å gi moderne rammer for ekombransjen som omsetter for over 37 milliarder koner årlig.

I tillegg er formålet å gjennomføre nyere lovgivning fra EU: Ekomdirektivet (EU) 2018/1972, BEREC-forordningen (EU) 2018/1971, tilgjengelighetsdirektivet (EU) 2019/882, forordningene om internasjonal gjesting og toppnivådomenet .eu, kommunikasjonsverndirektivet 2002/58/EC med senere endringer og en rekke rettsakter på frekvens- og utstyrssiden.

Nye krav til cookies

Ekomloven av 2003 har krav til informasjon og samtykke for alle informasjonskapsler (cookies), men disse kravene er ikke så strenge som kravene personvernregelverket oppstiller for cookies som behandler personopplysninger. Dagens praksis hvor brukerne mottar informasjon om samtykke ligger innebygd i nettleserinnstillingene ved «pop-up»-bilder når de besøker nettsteder, vil ikke oppfylle kravet til brukerens samtykke i ny ekomlov.

EU-domstolen kom i sak C-673/17 (Planet49) fra 1. oktober 2019 frem til at samtykkekravene etter kommunikasjonsverndirektivet artikkel 5 nr. 3 skulle forstås like strengt som samtykkekravene etter personvernforordningen (GDPR). EU har i flere år diskutert ny kommunikasjonsvernforordning uten å komme til enighet.

I ny ekomlov er det foreslått like strenge samtykkekrav som i GDPR, dvs. krav om aktivt samtykke fra besøkende til en nettside til cookies for hvert formål nettsidens cookies åpner opp for – uavhengig av om personopplysninger eller kun data behandles av slik cookie.

Dette samtykkekravet gjelder ikke cookies som er «strengt nødvendige». Det betyr at det fortsatt er tilstrekkelig å informere de besøkende om strengt nødvendige cookies så lenge dette begrenses til cookies som er en forutsetning for å kunne levere tjenesten brukerens uttrykkelige forespørsel eller utelukkende for det formål å overføre kommunikasjon i et elektronisk kommunikasjonsnett.

Første gang datasentre lovreguleres

Datasentre er infrastruktur som lagrer og bærer digitale tjenester og data, typisk en lokasjon med adgangskontroll til servere hvor kunder kan lagre store mengder data med høye krav til oppetid og sikkerhet.

Ny lov innfører en registreringsplikt for datasenteroperatører. I forslaget forskriftshjemmel er det åpnet opp for at datasenteroperatøren skal føre oppdaterte lister over egne kunder og deres plassering i datasenteret.

I tillegg oppstilles krav til forsvarlig sikkerhet og beredskap i datasentre. Hvor strenge sikkerhetskrav som stilles til anlegget og datasentertjenestene påvirkes av hvilke tjenester som leveres.

Andre nyheter

Lovforslaget er på 634 sider og inneholder mange flere nyheter for ekombransjen enn det som omtales her. Kort oppsummert er det fem nyheter til som er verd å merke seg.

1. Lovforslaget inneholder regulering av forbrukerrettigheter på området for elektronisk kommunikasjon. Eksempler på dette er forbud mot diskriminerende krav eller vilkår, rett til avtalesammendrag, kontroll av kostnader, prissammenlikningstjenester og tilgang til e-post etter oppsigelse av abonnementsavtale.
2. Enkelte regler om beskyttelse av forbrukere er i tillegg utvidet til å gjelde mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner som kjøper tjenester.
3. Brukere med funksjonsnedsettelser skal sikres likeverdig tilgang til og utvalg av elektroniske kommunikasjonstjenester.
4. Tilbyder med sterk markedsstilling kan pålegges å gi konkurrentene tilgang til sine elektroniske kommunikasjonsnett, og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) kan fastsette vilkår for tilgangen. Tilbydere uten sterk markedsstilling kan også pålegges tilgangsforpliktelser.
5. Det oppstilles rammevilkår for toppdomenet .no og andre begrensede ressurser som nummer, navn og adresser for elektronisk kommunikasjon.