Nytt år, nye lover: Lovendringer innen retail fra 1. januar 2024

1. Netthandel fra utenlandske butikker - toll fra første krone

Siden 2020 har norske forbrukere hatt fordel av et deklareringsunntak for varer kjøpt fra utenlandske nettbutikker til en verdi under 350 kroner. Denne ordningen avvikles og fra 1. januar 2024 innføres det en regel som krever at merverdiavgift betales for alle varekjøp fra utlandet, uavhengig av varens verdi. Dette inkluderer også varer du har bestilt i 2023, men som først leveres i 2024.

For å unngå ekstra kostnader ved import av varer fra utlandet er å handle fra VOEC-registrerte nettbutikker (VOEC = VAT on E-commerce). Disse butikkene viser, i likhet med norske nettbutikker, totalprisen inkludert merverdiavgift.  Når du handler varer for 2999 kroner eller mindre fra en VOEC-butikk, unngår du tollavgift. En norsk forbruker kan bestille flere varer i én forsendelse, så lenge hver vare er under 3000 kroner. Det eneste forbrukeren skal betale er merverdiavgift på 25 % og eventuell frakt. Frakt anses ikke som en del av summen på 2999.  Oversikt over registrerte VOEC-butikker finnes på Skatteetatens nettsider.

Ved kjøp fra butikker som ikke automatisk krever inn merverdiavgift, påløper merverdiavgift, toll og potensielt et tollbehandlingsgebyr ved varens ankomst i Norge.

2. Lov om endringer i forbrukerkjøpsloven

Den 1. januar 2024 trådte Lov om endringer i forbrukerkjøpsloven i kraft. Loven er en konsekvens av EUs forbrukerkjøpsdirektiv og medfører større og mindre lovendringer i norsk rett. Vi gjennomgår noen av de mest sentrale endringene nedenfor.

2.1 Forbrukerkjøpsloven vil også gjelde for digitale ytelser (apper og programvare)

Forbrukerkjøpsloven gjelder for salg av ting til forbruker fra næringsdrivende. Fra januar 2024 omfatter loven også digitale ytelser som skal leveres sammen med tingen. Dette innebærer at loven nå også stiller krav til digitale ytelser, som for eksempel applikasjoner som leveres med en smart-TV. I tillegg til å ha klagerett på selve det fysiske produktet, eksempelvis TVen, vil forbrukeren nå også kunne reklamere overfor selger på den digitale ytelsen, eksempelvis appen, som skal leveres med produktet.

Det gjelder imidlertid visse krav for at en digital ytelse skal omfattes av forbrukerkjøpslovens regler. For det første må leveringen av den digitale ytelsen inngå som del kjøpsavtalen med selger. Det er imidlertid uten betydning om de digitale ytelsene skal leveres av selgeren selv eller av en tredjeperson. For det andre stilles det krav til at den digitale ytelsen må være integrert/tilknyttet tingen på en slik måte at den er nødvendig for tingens funksjoner. Eksempelvis vil dette kunne være applikasjonene i en smartklokke der klokken og softwaren sammen utgjør klokkens egenskaper. En tredjepartsapplikasjon som gir en annen og utvidet funksjonalitet, men som ikke er nødvendig for smartklokkens opprinnelige tiltenkte funksjon, vil dermed være unntatt.

Som følge av at digitale ytelser nå omfattes av forbrukerkjøpsloven, har det kommet nye lovregler som stiller krav til funksjonaliteten og leveransen av digitale ytelser. Det stilles etter loven krav til levering av oppdateringer av den digitale ytelsen, i tillegg til at næringsdrivende plikter å gi informasjon om slike oppdateringer. Loven regulerer også selgerens ansvar for mangler som skyldes uriktig installering. I tillegg innføres det en egen reklamasjonsfrist for digitale ytelser og oppdateringer som etter avtalen skal leveres løpende over en lengre periode.

2.2 Nye presumsjonsregler for selgers ansvar

En annen endring i forbrukerkjøpsloven er at mangler ved tingen som viser seg innen to år fra levering skal formodes å ha eksistert på leveringstidspunktet. Med andre ord presumeres selgeren å være ansvarlig i to år etter leveranse. Frem til nå har presumsjonsperioden vært på seks måneder. For løpende digitale ytelser gjelder presumsjonsregelen for hele perioden ytelsene skal leveres – og minimum i to år fra leveringen startet.

2.3 Endringer i forbrukerens krav ved mangler

Det innføres også endringer i de krav forbrukeren kan gjøre gjeldende dersom tingen eller den digitale ytelsen viser seg å være mangelfull.  

Selger får kun ett utbedringsforsøk

Fra og med 1. januar 2024 er hovedregelen at selger kun får et reparasjonsforsøk per ting (og ikke per mangel), dersom tingen viser seg å være mangelfull. Det er imidlertid ikke utelukket at selger kan få flere forsøk. Dette vil i tilfelle bero på en helhetsvurdering der blant annet miljø- og bærekrafthensyn vil kunne spille inn.

Omvendt bevisbyrde ved hevingsspørsmål

Forbrukerens hevingsadgang utvides noe ved at det er selgeren som nå får bevisbyrden for at mangelen ved tingen ikke er uvesentlig. Den nå snudde bevisbyrden vil kunne gjøre det enklere for forbrukeren å nå frem med et hevingskrav.

3. Norge får en ny boklov

Fra 1. januar 2024 får vi også en ny boklov. Lovens formål er å tilrettelegge for et mangfold av god litteratur i Norge og at denne litteraturen skal være tilgjengelig for alle i landet. Nedenfor oppsummeres noen viktige, nye lovregler som innføres med bokloven. 

Obligatorisk fastpris

Loven etablerer en fastprisperiode på 12 måneder for nye bøker i alle publiseringsformater.

Forpliktelser for forhandlere og utgivere

Forhandlere og utgivere har nå spesifikke plikter for å tilby, skaffe og levere bøker både i papir- og e-format.

Lettere Tilgang til Lydbøker

Loven gjør det enklere å få nye bøker på lydbok, og krever at strømmetjenester tilbyr disse i eksemplarsalg.

Enkelte deler av loven vil likevel tre i kraft senere. Dette gjelder blant annet plikten til å tilby og levere digitale lydbøker som først vil tre i kraft 1. januar 2025.

4. Snus og tobakk blir dyrere – og snusboksene større

Fra 1. januar 2024 ble avgiften for snus økt med 4,3 prosent, noe som er høyere enn forventet prisstigning i statsbudsjettet. For sigaretter og sigarer ble avgiften økt med 4 prosent.

Vi har også fått nye regler som krever at enkeltpakker med porsjonssnus må inneholde minst 20 porsjoner og veie minst 15 gram. Det betyr at innholdet i noen snusforpakninger vil måtte økes og dermed bli dyrere.

Som følge av den nye minimumsstørrelsen er det varslet at noen snusmerker forsvinner fra det norske markedet.