Register over reelle rettighetshavere

Med virkning fra november 2021 ble de fleste som driver virksomhet i Norge pålagt å innhente informasjon om sine eiere (reelle rettighetshavere). Nå ønsker Regjeringen å innføre regler som medfører at de rapporteringspliktige innen kort tid også må rapportere opplysningene til myndighetene.

Register over reelle rettighetshavere

Lov om register over reelle rettighetshavere trådte i kraft med virkning fra 1. november 2021. Lovens formål er å forenkle kontrollen med hvem som er de egentlige eierne av selskaper og andre juridiske personer, eller såkalte «reelle rettighetshavere», og på den måten bidra til å forhindre hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet.

Det var imidlertid kun plikten til å identifisere sine reelle rettighetshavere og å innhente relevante opplysninger om dem som trådte i kraft den gang. Plikten til å registrere opplysninger om reelle rettighetshavere i et sentralt register ble utsatt grunnet manglende tekniske løsninger for registeret, samt en avgjørelse i EU-domstolen som sådde tvil om hvorvidt et åpent register var forenelig med retten til privatliv og personvern.

For å unngå ytterligere forsinkelse av registeret, har Regjeringen nylig foreslått nødvendige lovendringer slik at registeret nå kan åpnes. Høringsfristen utløp 19. januar 2024, og høringsinstansene var gjennomgående positive. Virksomhetene kan derfor forberede seg på at de ganske snart skal rapportere inn til registeret de opplysningene de har samlet om sine eiere eller reelle rettighetshavere.

Hvem skal rapportere og hva skal rapporteres?

Loven gjelder i utgangspunktet for alle juridiske personer, enheter og sammenslutninger som opererer eller er registrert i Norge. Den omfatter også forvaltere av utenlandske truster og tilsvarende juridiske arrangementer med virksomhet i Norge. Det er disse som omtales som «registreringspliktige».

De registreringspliktige skal rapportere opplysninger om sine «reelle rettighetshavere». Dette er fysiske personer som enten direkte eller indirekte eier mer enn 25 prosent av et selskap, kontrollerer tilsvarende andel av stemmerettighetene, eller på annen måte utøver kontroll over selskapet. Opplysningene skulle i utgangspunktet blitt tilgjengelig i et åpent register.

Det vil ikke bli fri tilgang til opplysningene

I henhold til ordlyden i dagens § 11 om tilgang til og avgivelse av registrerte opplysninger, skal «Enhver ha tilgang til registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere, med unntak av opplysninger om fødselsnummer og D-nummer.»

I høringsnotatet uttaler Regjeringen at det, i lys av EU-domstolens avgjørelse, vil innebære en rettslig risiko å åpne registeret med innsyn for «enhver», slik gjeldende ordlyd legger opp til. Samtidig fremhever Regjeringen at det er viktig å få på plass et rettslig rammeverk for rask åpning av registeret for relevante aktører, eller som de selv beskriver det, «[…] de aktørene som utvilsomt skal ha adgang.»

Regjeringen har derfor i høringsnotatet foreslått at innsyn i registret i første omgang begrenses til(i) rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven og (ii) offentlige myndigheter. Dette vil i utgangspunktet innebære en vesentlig innskrenkning i hvem som har tilgang til opplysningene. Men Regjeringen foreslår at denne gruppen senere kan utvides ved forskrift. På sikt er det ikke utelukket at «enhver» får innsyn slik loven legger opp til i dag.

Teknisk løsning for rapportering og innsyn

Brønnøysundregistrene skal føre og drifte registeret over reelle rettighetshavere. Regjeringen opplyser i høringsnotatet at den tekniske løsningen er på plass for offentlige myndigheter, enheter for finansiell etterretning og de rapporteringspliktige. Det gjenstår imidlertid å etablere en løsning for at de reelle rettighetshaverne kan undersøke hvilke opplysninger som er registrert om seg., En slik ordning for egeninnsyn forventes å kunne etableres raskt.

Ikrafttredelse og rapporteringsfrist

Høringsnotatet angir ikke når rapporteringsforpliktelsen vil tre i kraft, men Regjeringen er tydelig på at de ønsker rask implementering. Vår vurdering er at de foreslåtte lovendringene er i tråd med EU-domstolens avgjørelse og at de antakelig vil bli vedtatt i løpet av våren 2024.

Ved åpning av registeret og registrering av de rapporteringspliktige, følger det av lovens § 9 (3) at de rapporteringspliktige senest innen 14 dager skal registrere innhentede opplysninger om reelle rettighetshavere og grunnlaget for identifiseringen av dem. Vi forutsetter dermed at perioden fra vedtakelse av lovendringen og frem til fristen for å sende inn de rapporteringspliktige opplysningene vil være svært kort. 

Vi anbefaler alle registreringspliktige å se over opplysningene om sine reelle rettighetshavere, slik at de vil være i stand til å overholde rapporteringsfristen når den kommer. Og har man enda ikke innhentet slike opplysninger er det på tide å gjøre det nå - plikten til å innhente og lagre opplysningene om eierne gjelder tross alt allerede!

Artikkelen ble publisert i Finansavisen, 27.januar 2024.