KI endrer forsikring – fra analyse til ansvar

Forsikringsbransjen står foran sitt teknologiske gjennombrudd. Kunstig intelligens – KI – endrer hvordan risiko vurderes, hvordan skader behandles og hvordan kundene møtes. Dette skjer ikke gradvis, men i sprang. De foretakene som klarer å gjøre KI til en integrert del av virksomheten, vil forme neste kapittel i bransjens historie.

Forsikring har alltid handlet om å forstå risiko og hjelpe kundene når uhellet er ute. På begge områder gir KI nye muligheter. Der tradisjonell analyse har vært regelstyrt og tallbasert, kan lærende modeller trekke mening ut av store mengder tekst, bilder og atferdsdata. Et system kan lese tusenvis av dokumenter på sekunder, finne mønstre og støtte beslutninger som tidligere tok uker eller måneder.

Det mest interessante er ikke effektiviteten, men hvordan teknologien kan gjøre forsikring mer presis, rettferdig og personlig. Språkmodeller kan skrive forklarende skadebrev, veilede kunder i komplekse valg og støtte saksbehandlere med oppdatert innsikt. Brukt riktig kan teknologien både løfte faglig kvalitet og styrke tilliten mellom forsikringsaktører og kunder.

Men der mulighetene øker, skjerpes også kravene. EUs KI-forordning (AI Act) innfører strenge vilkår for bruk av systemer som påvirker enkeltpersoners rettigheter – en kategori mange forsikringsløsninger vil kunne omfattes av. Krav til etterprøvbarhet, datakvalitet og menneskelig kontroll blir sentrale. Samtidig minner Finanstilsynet om at styret har hovedansvaret for at bruk av KI skjer forsvarlig, og at risikoen håndteres på linje med andre operative og etiske områder.

For norske forsikringsaktører innebærer det et krevende dobbeltspor: De må satse tungt nok til å henge med internasjonalt, samtidig som det bygges styringssystemer som tåler regulatorisk granskning. De som klarer å kombinere innovasjon og kontroll, får et fortrinn som strekker seg langt utover teknologien.

Internasjonalt ser vi konturene av et skifte. De mest fremoverlente forsikringsforetakene bruker KI til å oppdage risiko i sanntid, tilpasse produkter løpende og håndtere kunder kontinuerlig. Teknologien blir ikke bare et hjelpemiddel, men et konkurransemessig premiss.

For mange norske foretak vil utfordringen være å gå fra pilotprosjekter til helhetlig bruk. KI må ikke bli et sideprosjekt, men en del av forretningsstrukturen. Samtidig må det etableres klare rammer for ansvar og transparens. Finanstilsynet er tydelige på at foretakene må ha systemer som sikrer god styring og kontroll med kunstig intelligens. Hvem står til ansvar dersom et KI-system gjør en feilvurdering? Hvordan dokumenteres det at algoritmen er rettferdig og fri for skjevheter?

De foretakene som lykkes, vil bygge egne dataplattformer, trene modeller på interne kilder og gjenbruke løsninger på tvers av virksomheten. Det krever investeringer – men også juridisk og etisk modenhet. Regulering og ansvar blir en del av innovasjonen, ikke et hinder for den.

KI vil ikke erstatte mennesker i forsikring. Men kunstig intelligens vil forandre hvordan mennesker jobber – og hva vi legger i begrepet «menneskelig vurdering». Foretakene som kombinerer teknologiens presisjon med faglig skjønn og integritet, vil stå sterkest. Fremtidens vinnere blir dem som bruker kunstig intelligens – på en genuint intelligent måte.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.