1. Regulatorisk

1.1 Høring om garantiordningen for skadeforsikring

Forslag til forskrifter som utfyller lovendringen om utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring til å omfatte grensekryssende virksomhet, ble den 18. juni 2026 sendt ut på høring av Finansdepartementet.

Forslaget innebærer blant annet at garantiordningen skal vurdere og avgjøre forsikringskrav fra norske skadelidte ved konkurs i forsikringsforetak som har solgt skadeforsikring gjennom filial eller grensekryssende virksomhet i Norge. Skadelidte som får avslag, skal kunne reise søksmål mot garantiordningen i Norge. Det foreslås også regler om innkreving av medlemsbidrag, melde- og rapporteringsplikt og samarbeid med garantiordninger i hjemstaten. Høringsfristen er 18. september 2026.

Artikkel: Høring om Garantiordningen for skadeforsikring - regjeringen.no

 

1.2 Ny AML-pakke: Skadeforsikringsforetak vil sannsynligvis ikke lenger være omfattet

Finans Norge støtter innføringen av EUs nye antihvitvaskingspakke i norsk rett og mener Norge bør gjennomføre regelverket samtidig med EU. Pakken består av AMLR, AMLD6 og AMLAR, og innebærer blant annet at forordning (EU) 2024/1624 tas inn i norsk rett. Finans Norge mener harmonisering kan gi et mer effektivt regelverk, men advarer mot forslaget om å etablere et eget norsk hvitvaskingstilsyn. Etter Finans Norges syn bør tilsynet enten samles hos Finanstilsynet, eller fortsatt ligge hos sektortilsynene.

Finans Norge etterlyser også en tydeligere vurdering av ressursbehovet i offentlig sektor, særlig hos Økokrims FIU og i straffesakskjeden. Organisasjonen støtter samtidig at skadeforsikring tas ut av hvitvaskingsregelverket før AMLR gjennomføres, fordi skadeforsikring ikke omfattes av de nye EU-reglene. Finans Norge mener Norge bør gjennomføre regelverket samtidig med EU innen 10. juli 2027.

Artikkel: Vil innføre EUs nye antihvitvaskingsregler i takt med EU

Les høringssvaret: finans-norge-horingssvar-eus-aml-pakke.pdf

 

1.3 EIOPA med høringer om IRRD og krisehåndtering i forsikringssektoren

EIOPA (European Insurance and Occupational Pensions Authority) åpnet i april 2025 seks høringer som ledd i forberedelsene til gjennomføringen av EUs nye krisehåndteringsdirektiv for forsikrings- og gjenforsikringsforetak, IRRD. Direktivet skal etter planen tre i kraft i 2027 og etablerer et eget europeisk rammeverk for gjenoppretting og krisehåndtering i forsikringssektoren.

Formålet med IRRD er å gjøre forsikringskriser mindre sannsynlige og mer håndterbare dersom de oppstår. Regelverket skal bidra til finansiell stabilitet, bedre beskyttelse av forsikringstakere og mer effektiv og kostnadsbesparende avvikling eller restrukturering av kriserammede foretak. Høringene er særlig relevante for forsikrings- og gjenforsikringsforetak underlagt Solvens II-regelverket, samt de som får ansvar for krisehåndtering og resolusjonsplanlegging.

Artikkel: EIOPA opens first set of consultations in preparation for the EU’s insurance recovery and resolution framework - European Insurance and Occupational Pensions Authority

 

1.4 EIOPA vurderer minimumsharmonisering av forsikringsgarantiordninger i EØS

EIOPA har sendt på høring et utkast til teknisk råd om felles minimumsstandarder for forsikringsgarantiordninger i EU/EØS. Arbeidet følger av krisehåndteringsdirektivet for forsikring (IRRD), og kan få betydning for fremtidig regulering, forsikringstakernes vern og håndteringen av kriserammede forsikringsforetak i EØS

Artikkel: Høyring frå EIOPA: Oppfordring om minimumsharmonisering av forsikringsgarantiordningar i EØS

 

1.5 EIOPA ber om presiseringer av AI Act for forsikringssektoren

EIOPA har sendt et brev til EU-institusjonene med forslag til presiseringer av hvordan AI Act skal anvendes i forsikringssektoren. EIOPA peker på at forsikringsforetak allerede er underlagt omfattende sektorregelverk, og ber om klarere avgrensninger for hvilke modeller som skal anses som AI-systemer og høyrisiko-AI. Formålet er å sikre en mer forholdsmessig og risikobasert regulering, uten unødige etterlevelsesbyrder for forsikringsforetak og tilsynsmyndigheter.

Letter to EU institutions on the AI Act: (b67ede29-8217-46df-bb46-526e004d34bb_en)

 

1.6 Finanstilsynet prioriterer robusthet, kriminalitetsbekjempelse og forbrukervern i 2026

Finanstilsynet har fastsatt seks hovedprioriteringer for 2026: Solide og likvide finansforetak, robust finansiell infrastruktur, innsats mot økonomisk kriminalitet, investorvern, forbrukervern og effektiv krisehåndtering. Tilsynet vil følge opp om lag 9 000 foretak og 18 000 personer risikobasert, med særlig vekt på stresstester, styring og kontroll, IKT- og cyberrisiko, antihvitvasking, ulovlig virksomhet og bedre datakvalitet i rapportering. For finans- og forsikringsnæringen innebærer prioriteringene økt oppmerksomhet på operasjonell motstandsdyktighet, utkontraktering, kompliserte konsernstrukturer, kundebeskyttelse og beredskap. Finanstilsynet vil også følge opp nye felleseuropeiske regelverk, blant annet innen kapitalkrav, digital motstandskraft, bankkrisehåndtering og krisehåndtering av forsikringsforetak og pensjonskasser.

Artikkel: Finanstilsynets prioriteringer for 2026 - Finanstilsynet.no

 

1.7 Skattekommisjonen vil innføre MVA på skadeforsikring

Skattekommisjonen har foreslått innføring av merverdiavgift på skadeforsikring. Det gjenstår å se hvordan dette vil bli fulgt opp, men problemstillingen kan få betydning for fremtidig utforming av avgiftsreglene for forsikringsbransjen.

 

1.8 Forslag om utvidet arbeidsulykkebegrep kan gi økte kostnader

Finans Norge advarte i høring i arbeids- og sosialkomiteen mot uklare avgrensninger i forslaget til endringer i arbeidsulykkebegrepet i Prop. 93 L. Forslaget innebærer blant annet at krav om «uventet» hendelse og «usedvanlig» belastning fjernes. Finans Norge mener dette kan gi mer skjønn, flere tvister og mindre forutsigbarhet for arbeidsgivere. Proposisjonen anslår en økning i antall yrkesskadesaker på 20 til 30 prosent og høyere erstatningsutbetalinger, noe som særlig kan få betydning for arbeidsintensive bransjer som helse og omsorg, bygg og anlegg og deler av industrien. Forslaget legger opp til ikrafttredelse 1. januar 2027.

Artikkel: Advarer mot uklare grenser i forslag om utvidet arbeidsulykkebegrep

 

1.9 Første rapportering av IKT-tjenesteavtaler under DORA

DORA-loven (lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren) trådte i kraft 1. juli 2025. Loven gjennomfører DORA-forordningen og tilhørende direktiv i norsk rett. Foretak omfattet av regelverket skulle innen 13. mars 2026 rapportere sitt informasjonsregister over IKT-tjenesteavtaler til Finanstilsynet, som skulle videresende filene til de europeiske tilsynsmyndighetene innen 31. mars 2026. Finanstilsynet har bedt foretakene om å sjekke status på sine innsendinger og rette eventuelle feil.  Finanstilsynet har også publisert veiledning og informasjonsfilmer om rapporteringen og det forenklede rammeverket for IKT-risikostyring.

 

1.10 Tillatelse for norske foretak til å drive forsikringsvirksomhet i annet EØS-land

Finanstilsynet publiserte i januar 2026 en veiledning om norske forsikringsforetaks adgang til å drive forsikringsvirksomhet i andre EØS-land. Veiledningen beskriver hvordan foretak med tillatelse i Norge kan etablere grensekryssende virksomhet eller filialvirksomhet i et annet EØS-land, og hvilke meldinger og opplysninger som må sendes til Finanstilsynet før virksomheten kan starte. Den gir også en oversikt over relevant regelverk, krav til endringsmeldinger og rapportering av utenlandsvirksomhet etter Solvens II.

Artikkelen: Tillatelse for norske foretak til å drive forsikringsvirksomhet i annet EØS-land - Finanstilsynet.no

 

2. Praksis

2.1 HR-2026-1308-A

Høyesterett har i kjennelse HR-2026-1308-A besluttet at et søksmål fra If, Gjensidige, Fremtind og Tryg mot staten skal fremmes til behandling i tingretten. Saken gjelder endringer i naturskadeforsikringsloven som trådte i kraft i 2025. Reglene pålegger forsikringsforetak å innbetale overskudd fra naturskadeforsikring til felles naturskadefond, samtidig som enkelte foretak i en overgangsperiode ikke kan kreve dekning fra fondet for underskudd.

Foretakene anfører at reglene er i strid med Grunnloven, EMK og EØS-avtalen, og at de innebærer ulovlig statsstøtte. Høyesterett tok ikke stilling til realiteten, men slo fast at kravene er konkrete og tilstrekkelig aktuelle til å kunne prøves. Avgjørelsen klargjør vilkårene for søksmål mot staten etter tvisteloven § 1-3, særlig der det er behov for rettsavklaring før de økonomiske konsekvensene fullt ut har materialisert seg.

 

2.2 LA-2025-64687

Skadelidte fikk ikke medhold i krav mot et forsikringsforetak om dekning av advokatutgifter påløpt før stevning. Lagmannsretten la til grunn at slike utgifter kan omfattes av skadeserstatningsloven § 3-1, men at dekning forutsetter at de alminnelige erstatningsvilkårene er oppfylt. Når tingretten hadde kommet til at det ikke forelå årsakssammenheng mellom trafikkulykken og skadelidtes anførte personskade, var det heller ikke grunnlag for å kreve ytterligere advokatutgifter erstattet. Forsikringsforetakets praksis med å dekke rimelige og nødvendige advokatutgifter etter en konkret vurdering, og det forhold at selskapet allerede hadde dekket deler av utgiftene, etablerte ikke noen selvstendig rettslig plikt til ytterligere dekning. Anke til Høyesterett er fremmet til behandling.

 

2.3 LA-2025-178130

Eieren av en bygård ble dømt for grov overtredelse av plan- og bygningsloven og grovt forsikringsbedrageri etter en brann. Bygget hadde i 31 år vært leid ut til boligformål uten nødvendig bruksendring, og lagmannsretten la til grunn at eieren kjente til forholdet. Etter brannen unnlot eieren å opplyse forsikringsforetaket om den ulovlige bruken, noe retten anså som grovt forsikringsbedrageri. Eieren ble dømt til fengsel i ett år og ni måneder, til å tilbakebetale nær 9,8 millioner kroner til forsikringsforetaket og til å tåle inndragning av 4 millioner kroner.

 

2.4 LG-2025-29428

Lagmannsretten frifant DNB Livsforsikring for krav om yrkesskadeerstatning etter en ankelskade på arbeid. Tingretten hadde kommet til at hendelsen var en arbeidsulykke, men lagmannsretten la avgjørende vekt på de tidsnære bevisene og fant at skaden mest sannsynlig skyldtes et vanlig overtråkk under normal gange på en landgang, uten noen plutselig eller uventet ytre hendelse. Vilkåret om «arbeidsulykke» etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 var derfor ikke oppfylt.

Lagmannsretten behandlet også spørsmålet om svik og kom til at kravet uansett var falt bort etter forsikringsavtaleloven § 18-1. Retten fant det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at sikrede hadde gitt uriktige og ufullstendige opplysninger om helsetilstand og funksjonsevne, blant annet sammenholdt med DNBs observasjoner og videoopptak. Opplysningene kunne føre til for høy erstatning, og sikrede måtte forstå dette. Det var heller ikke grunnlag for delvis erstatning.

DNB ble dermed frifunnet fullt ut, og skadelidte ble dømt til å betale sakskostnader for både tingretten og lagmannsretten. Avgjørelsen er illustrerende for hvordan forsikringsforetakenes bruk av observasjon/utredning kan bidra til å avdekke og dokumentere at forsikringstaker har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, som derved kan gi grunnlag for anvendelse av FALs svikbestemmelser.

 

2.5 LG-2025-204394

Lagmannsretten forkastet Mowis anke og frifant både Krüger Kaldnes AS og If Skadeforsikring for det omtvistede erstatningskravet etter brannen ved Sandøra settefiskanlegg. Kravet gjaldt tap knyttet til intern overføring av smolt i Mowi-konsernet etter at brannen forsinket produksjonen. Lagmannsretten kom til at kravet hadde tilstrekkelig nær sammenheng med kontraktsarbeidet og derfor var et krav oppstått «i forbindelse med kontrakten» etter NS 8407 punkt 39.2. Siden kravet først ble fremsatt mer enn ett år etter fristen for innsigelser til sluttoppgjøret, var det prekludert.

Retten la til grunn at preklusjonsregelen også omfatter erstatningskrav som bygger på alminnelige erstatningsregler, så lenge kravet har nær tilknytning til kontrakten. Mowi kunne derfor ikke omgå sluttoppgjørsreglene ved å karakterisere kravet som et deliktskrav utenfor kontrakt.

Kravet mot If var også tapt. Lagmannsretten viste til at Mowi ikke kunne få en bedre materiell rettsstilling overfor forsikringsselskapet enn overfor sikrede Krüger Kaldnes, jf. forsikringsavtaleloven § 7-6 fjerde ledd. If kunne derfor gjøre gjeldende samme preklusjonsinnsigelse som Krüger Kaldnes. Retten avviste også at varslingsregelen om foreldelse i forsikringsavtaleloven § 8-6 tredje ledd kunne anvendes analogisk på avtalefestet preklusjon.

 

2.6 LB-2025-58098

Borgarting lagmannsrett har i LB-2025-58098 behandlet en sak om beregning av erstatning under en kollektiv barneforsikring. Saken gjaldt blant annet hvilken G-verdi som skulle legges til grunn ved utbetaling for varig tap av ervervsevne og medisinsk invaliditet som følge av sykdom.

Lagmannsretten kom til at forsikringsvilkårene var klare, og at erstatningen skulle beregnes ut fra G på konstateringstidspunktet for sykdommen, ikke tidspunktet for uførhet, skademelding eller utbetaling. Retten fant heller ikke grunnlag for å sette vilkårene til side etter avtaleloven § 36, selv om oppgjøret ble lavere enn om et senere tidspunkt var lagt til grunn.

Forsikringsforetaket hadde ikke varslet om at uføredekningen ble tatt ut av forsikringen i 2000, men retten kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort noe økonomisk tap som følge av dette. Fremtind Forsikring AS ble derfor frifunnet. Anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet.

 

2.7 Bull Årstad-/Ousdal-saken – dom i Oslo tingrett 

Oslo tingrett avsa 17. april 2026 dom i pilotsaken med et utvalg investorer som hadde gått til sak mot Gjensidige som ansvarsforsikrer og sikkerhetsstiller for Bull Årstad. Gjensidige ble fullt ut frifunnet, og fikk tilkjent 50 % av de krevde sakskostnadene grunnet lemping, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Ifølge media er dommen anket av de fleste av saksøkerne som var med i pilotsaken, samtidig som at flere av saksøkerne som ikke var en del av pilotsaken opplyses å ha trukket seg.

 

2.8 Økt fokus på forbrukeravtaledirektivets betydning for tolkning av avtalevilkår

Finansklagenemnda avsa i januar 2026 to avgjørelser (2026-64 og 2026-65), hvor flertallet kom til at de innklagede bankenes rentereguleringsvilkår var urimelige etter avtaleloven §§ 36 og 37. Selv om de to sakene gjaldt bank og ikke forsikring, signaliserer de viktigheten av økt fokus på EU-/EØS-retten, herunder forbrukeravtaledirektivet, blant annet i forbindelse med tolkningen av uklare vilkår. Dette er høyst relevant også for forsikringsbransjen, både ved praktiseringen av og utformingen av forsikringsvilkår.

Eksempler på at dette også gir seg utslag for forsikringsbransjen ser man av Finansklagenemndas avgjørelser 2026-498 og 2026-302. I de nevnte avgjørelsene ble HELP Forsikring felt for å ha avslått rettshjelpsdekning med henvisning til at sakene etter HELPs vurdering klart ikke ville føre frem. Nemnda kom til at slike selvdømmeklausuler er urimelige og ugyldige etter avtaleloven §§ 36 og 37 og forbrukeravtaledirektivet. Vilkårene måtte settes helt til side, og kunne ikke «reddes» ved å omskrives til en mer objektiv vurdering av sakens utsikter. Avgjørelsene kan få betydning for rettshjelpsforsikringer generelt, ved at forsikringsselskapers adgang til selv å nekte dekning basert på egne prosessuelle vurderinger begrenses.

Det ble også vist til avtaleloven § 37 første ledd nr. 3 og at avtalevilkår ved tvil må tolkes til fordel for forbrukerne i dom i sak TOSL-2025-167489 for Oslo tingrett. I den aktuelle saken vant en forsikringstaker frem med krav om dekning av rettshjelpsutgifter under en innboforsikring i Fremtind. Retten var enig med saksøker i at forsikringsselskapet ikke hadde grunnlag for å benytte unntaket for «tvist som har sammenheng med sikredes yrke eller erverv» i den aktuelle saken.

 

3. Øvrig

3.1 Rekordhøye erstatningsutbetalinger i skadeforsikring

Finans Norge meldte i juni 2026 om rekordhøye erstatningsutbetalinger i skadeforsikring hittil i år. Totalt er det utbetalt nær 20 milliarder kroner, en økning på 11,2 prosent, mens antallet skader bare har økt med rundt 3 prosent. Utviklingen skyldes særlig flere kostbare enkeltskader, herunder alvorlige personskader og branner. Finans Norge peker på at personskader ofte medfører langvarige og kostbare erstatningsløp, blant annet knyttet til rehabilitering og oppfølging over tid.

Artikkel: Rekordhøye erstatninger