Revidert nasjonalbudsjett

Formuesverdi på primærboliger

Boligeiendom er gjenstand for formuesskatt og verdien fastsettes til en beregnet omsetningsverdi som regnes ut av SSB. Verdien kan også fastsettes basert på dokumentert omsetningsverdi. For primærboliger settes formuesverdien til 25 % av denne verdien. Har boligen en beregnet eller dokumentet omsetningsverdi på over 10 millioner, er imidlertid prosentandelen 70 % for verdi som overstiger 10 millioner.

Regjeringen foreslår nå å øke innslagspunktet for forhøyet sats ved verdsettelse av primærbolig fra 10 til 14 millioner kroner fra inntektsåret 2026. Det innebærer at primærboliger fortsatt skal verdsettes til 25 prosent av beregnet eller dokumentert markedsverdi opp til den nye grensen, mens overskytende verdi verdsettes til 70 prosent.

Forslaget kommer etter at oppdaterte beregninger av den nye boligverdsettelsesmodellen viste høyere formuesskatteinntekter enn forutsatt i statsbudsjettet. Verdt å merke seg er at det også foreslås forenklinger av dokumentasjonskravet ved krav om nedsettelse av boligverdi. Takst eller verdivurdering innhentet gjennom hele inntektsåret skal godtas. Frem til nå har det vært et krav at grunnlaget må skrive seg fra tiden etter 1. juli i inntektsåret, for at det skal kunne ha virkning for formuen ved årets utgang.

Merverdiavgift ved internasjonal handel – økt avgiftsbelastning for banker og forsikringsselskaper

Det er foreslått en endring av regelverket for kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet.

Reglene vil typisk gjelde for avgiftsunntatte virksomheter som banker og forsikringsselskaper. Slik det er foreslått skal det gjelde hvor et utenlandsk hovedkontor kjøper inn en fjernleverbar tjeneste, f.eks. advokat- eller IT-tjenester, og hvor tjenesten helt eller delvis overføres fra hovedkontoret til et Norsk NUF. Slik det har vært til nå har ikke tjenesten som har vært til bruk i Norge blitt avgiftsbehandlet ved «innførselen». I enkelte tilfeller har også det utenlandske hovedkontoret fått fradrag for inngående mva i sitt land. Dette har skapt en konkurranseulempe, ved at de utenlandskeide NUF’ene har kunnet få slike tjenester uten mva, mens norske selskaper innen bank og forsikring som kjøper den samme type tjenester har måttet betale mva uten å ha muligheten til å fradragsføre denne. Med det nye regelverket skal denne konkurranseforskjellen bli utliknet. Det er nå foreslått noen unntak for plikten til å beregne mva i Norge. For å unngå dobbel-mva, slår plikten til å beregne norsk mva inn bare i de tilfellene hvor man ikke har kunnet fradragsføre eller refundere mva i utlandet. Dette unntaket kan bli vanskelig å praktisere fordi en norsk virksomhet må da, for å slippe å beregne norsk mva, kunne sannsynliggjøre at det ikke er mulig å fradragsføre eller refundere merverdiavgiften i utlandet det aktuelle landet tjenesten er kjøpt.

Grunnrenteskatt og naturressursskatt for vannkraft – nedre grense justeres likevel ikke

Finansdepartementet sendte høsten 2025 ut et forslag på høring om redusert nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraft fra 10 000 til 1 500 kVA. En tilsvarende nedjustering ble foreslått også for naturressursskatten.  I et vedtak fra stortinget 12. mars i år ble regjeringen bedt om at denne nedre grensen ikke ble senket i nåværende stortingsperiode. Regjeringen retter seg naturlig nok etter denne anmodningen og legger derfor ikke frem lovforslag om å sende den nedre grensen. Det understrekes at dette vil gi kraftselskapene forutsigbare rammebetingelser fremover. Med det må en kunne legge til grunn at det ikke vil bli foreslått endringer i den nedre grensen hverken fra regjeringens side eller fra opposisjonens side i de nærmeste årene.