Kunstig intelligens

Opptil 90 % av et selskaps verdi kan ligge i immaterielle rettigheter (IP). Derfor bør virksomheter sørge for å registrere varemerker, design og patenter, bruke tydelige avtaler for å sikre IP fra ansatte og konsulenter, og kun overføre begrensede lisenser til kunder og partnere. Samtidig er det viktig å etablere gode rutiner og opplæring i KI-bruk internt for å ivareta personvern og sikre lovlig bruk av teknologi.

KI kan gi raske svar – men ikke alltid riktige. «Hallusinerte» eller oppdiktede svar innebærer en betydelig risiko, og det er viktig å be om kildehenvisninger og kontrollere disse nøye. Med EUs AI Act på vei inn i norsk rett, blir det et krav at ansatte forstår både mulighetene og begrensningene ved KI, og at bedriften har interne retningslinjer for trygg og hensiktsmessig bruk.

Sikkerhet handler også om beredskap. Et cyberangrep kan få alvorlige konsekvenser, men med en cyberforsikring får bedriften både økonomisk trygghet og tilgang til ekspertbistand om uhellet er ute. I tillegg bør ledere og styremedlemmer vurdere styreansvarsforsikring som dekker cyberrisiko.

Til slutt er det avgjørende å vurdere KI-løsningens opprinnelse. Hvor er teknologien utviklet, og hvor sendes dataene? KI-løsninger fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, kan utgjøre en risiko – spesielt om de brukes i tilknytning til kritiske funksjoner. Før en løsning tas i bruk bør det innhentes en grundig risikovurdering av eierforhold, utviklerteam og leverandører.

Les mer om hva som er lov – og hva som er lurt – i artiklene under.