Ansvar for glatte gulv

Bakgrunnen for saken var at A skled og falt da hun tråkket i iskrem-søl inne i fellesarealene til kjøpesenteret City Syd i Trondheim en kveld i juli 2008. Iflg A ble hun påført varig skade og hun saksøkte derfor kjøpesenteret med krav om erstatning. Skadens omfang  ble ikke et tema i saken – som ble avgjort på spørsmålet om det  i det hele tatt var grunnlag for ansvar.

 

Uanksomhetsansvar eller objektivt ansvar? 

Ansvar for en butikkeier kan forekomme på ett av to grunnlag. Har butikken utvist skyld vil den kunne bli ansvarlig på grunnlag av det alminnelige uaktsomhetsansvaret (culpa). I tillegg vil eier kunne bli ansvarlig dersom skaden fanges opp under det ulovfestede objektive ansvar. Et slikt ansvar kan oppstå hvor en virksomhet frembyr en «ekstraordinær risiko som er stadig og typisk». Utgangspunktet for vurderingen vil være om det foreligger en skaderisiko som vesentlig overstiger den vanlige - det som kan betegnes som "dagliglivets risiko»

Eksempelvis har både taksten- og gesimsras blitt ansett for å utgjøre en ekstraordinær fare, som man ikke forutsetter kan skje i det daglige. I den s.k Gesimsdommen karakteriserte Høyesterett en slik gesims som et ”særpreget og ekstraordinært faremoment ved bygningen”. I ”Gulvlukedommen” i Rt. 1991 s. 1303 ble en åpen gulvluke på en restaurant, som skadelidtes ektefelle og en venn hadde åpnet, ansett for å være en ekstraordinær risiko." Resultatet var at en restaurantgjest falt igjennom luken og skadet seg stygt.

Høyesterett uttalte i denne dommen “Jeg må etter dette legge til grunn at den aktuelle luka representerte et meget framtredende risikomoment - det må etter forholdene kunne karakteriseres som ekstraordinært, at dette har sammenheng med arten av den virksomhet som ble drevet i lokalene - restaurantdrift, og at risikomomentet enkelt kunne vært eliminert av selskapet. Under henvisning til den drøftelse som jeg har gjennomført, finner jeg etter dette at selskapet må være ansvarlig for skaden på objektivt grunnlag».

 

Liten risiko forbundet med å være kunde

Det lagmannsretten derfor først måtte ta stilling til var om City Syd hadde opptrådt uaktsomt. Om det sa retten at «Å være kunde på et kjøpesenter er som regel ufarlig. Det er generelt sett svært liten risiko for fallskader. Lagmannsretten kan ikke se at risikoen ved matsøl inne på et kjøpesenter er sammenlignbart med risikoen for å skli på glatt vinterføre.

I et tilfelle som dette hvor skaderisikoen er såpass begrenset, kan det ikke oppstilles særlig strenge krav til aktsomhetsplikten når det gjelder matsøl. Lagmannsretten finner det klart at de beskrevne renholdsrutinene var forsvarlige, og at City Syd AS ikke kan kritiseres for at det var kun én miljøarbeider til stede i kjøpesenterets åpningstid. (…) Lagmannsretten kan heller ikke se at marmorgulvet inne på City Syd øker risikoen sammenlignet med andre kjøpesenter. Slike gulv er vanlig brukt på slike steder. Det er kjent at fuktighet på slike gulv medfører økt sklifare, men dette er ikke noe spesielt for City Syd.

 

Iskremsøl ansett som "dagliglivets risiko"

Lagmannsretten fant heller ikke at det forelå erstatningsansvar etter det ulovfestede objektive ansvaret da iskremsøl ikke ble ansett å være en skaderisiko som vesentlig oversteg "dagliglivets risiko".

Å være kunde på et kjøpesenter er som utgangspunkt ikke forbundet med noen fare. Faren for å skli og falle på grunn av matsøl er liten – og vanskelig å avverge for senteret – om med mindre man etablerer uforholdsmessig kostbare rutiner. I Gulvlukesaken var det annerledes. Der datt skadelidte ned i en usikret luke som befant seg i et mørkt rom. Her var faremomentet større og muligheten og oppfordring til å sikre større (ved å låse/avstenge luken). Dessuten må man ta hensyn til at det i gulvlukesaken gjaldt en bar – og arealer hvor en tett samling av til dels berusede personer befinner seg, nok må sikres bedre enn arealer på et kjøpesenter.

Hvilke ansvar du har om en av dine kunder skader seg under et besøk i dine lokaler avhenger altså både av hvilken type virksomhet du driver, hvordan lokalene og sikkerheten er innrettet og ivaretatt. I grensetilfellene er ikke dette noen enkel vurdering – og det gode råd er å sørge for at man også her er tilstrekkelig forsikret.